Publisert 5. juni 2025 kl. 17:08
Et flertall på Stortinget vil at ansvaret for kunstnerisk utviklingsarbeid skal legges inn under mandatet for Forskningsrådet. Det er akkurat det rektorene ved universiteter og høgskoler med fagmiljøer innen kunst, design og arkitektur har ønsket seg.
Stortingspolitikerne kom med det som for rektorene er en stor gladnyhet under behandlingen av systemmeldingen, etter et tilsynelatende godt utført stykke politisk håndverk fra sektoren.
Rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole håper Forskningsrådet raskt kan etablere en ordning der prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid kan konkurrere om tildeling av midler på nasjonalt nivå. Kunstnerisk utviklingsarbeid har en lang forhistorie. Kvalbein viser til rapporten fra Jørgensen-utvalget, som ble nedsatt av Universitets- og høgskolerådet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, som viktig. Utvalget ble ledet av professor Harald Jørgensen ved Musikkhøgskolen. Rapporten, som er fra 2007, kan leses her.
− Hva er egentlig kunstnerisk utviklingsarbeid?
− Hvis vi må ha en definisjon, så synes jeg at den som kom i Jørgensen-utvalgets rapport i 2007, fortsatt står seg. Definisjonen der er at kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. Og i denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av det kunstneriske produktet.
− Dette er en vid definisjon?
− Ja, som man også har det innen vitenskapelig forskning. Men om jeg skal si det litt mer muntlig så skjer kunstnerisk utviklingsarbeid i utrolig mange former. På en institusjon som vår er det alt fra musisering til skaping av musikk. Og så foregår det jo innenfor mange andre kreative fag rundt om på institusjonene våre, i visuell kunst, design, scenekunst og mange andre. Når man tar en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal det også foreligge en refleksjon. Men det som vurderes er først og fremst det kunstneriske produktet. Det er blant annet derfor det heter kunstnerisk utviklingsarbeid og ikke kunstnerisk forskning. Målet er å generere ny kunnskap.
− Vil ikke i prinsippet ethvert kunstverk falle inn under kunstnerisk utviklingsarbeid?
− Det kan du kanskje si at det gjør. Men det heter jo ikke det når det ikke foregår innenfor rammen av vårt universitets- og høgskolesystem. Om en av våre ansatte spiller en konsert som frilanser, så kan det være et resultat av et kunstnerisk utviklingsarbeid som har foregått i forsknings- og utviklingstida her på Musikkhøgskolen. Det er ikke vanntette skott mellom kunstfeltet og det som skjer på vår institusjon. Det er selvfølgelig mye utveksling. På samme måte som det er for eksempel på medisin.
− Hva er parallellen med medisin?
− Enkelt sagt at forskere utvikler ting som brukes ute i et praksisfelt. Og at ekspertisen, som er ute i feltet, også veileder inne på institusjonene.
− Hva er forskjellen på kunstnerisk utviklingsarbeid og disipliner som studerer kunst utenfra, for eksempel kunsthistorie og musikkvitenskap?
− Det mest slående er dokumentasjonsformen og hva det er som vurderes. I musikkvitenskap og kunsthistorie skriver du en avhandling, og det er denne som er til vurdering. Nå snakker jeg om ph.d.-løpet som en illustrasjon. Men innenfor kunstnerisk utviklingsarbeid leverer våre kandidater først en konsert, en produksjon, en utstilling eller noe annet. Det er det som vurderes. Refleksjonen er noe som kommer i tillegg. Den skal også holde mål og vise at man greier å sette det man lager i en større sammenheng og reflektere rundt prosesser.
− Er det riktig å si at disipliner som musikkvitenskap og kunsthistorie ser kunst utenfra, mens kunstnerisk utviklingsarbeid er innenfra?
− Ja, og noen vil kanskje si at musikkvitenskap er å forske på kunst, mens kunstnerisk utviklingsarbeid vil forske, om man vil bruke det ordet, eller drive med utviklingsarbeid gjennom eller i kunsten.
− Hva er nytten av kunstnerisk utviklingsarbeid, om vi tar utgangspunkt i høgskolen der du er rektor?
− Det som foregår hos oss blir på en måte en forskningsdel av kunstfeltet, hvor det utvikles ting som kan bli tatt med ut og videreutviklet i større skala. Det blir et laboratorium for å utvikle våre kunstformer, satt i system innenfor universitets- og høgskolesystemet. Dermed stilles også noen krav til at det skal bli mindre individuelt enn kunst noen ganger er. Du skal utvikle noe som kan deles og reflekteres rundt.
− Du og dine rektorkollegaer er godt fornøyde med gjennomslag i Stortingets utdannings- og forskningskomite om at kunstnerisk utviklingsarbeid nå skal inn i Forskningsrådets mandat. Utgangspunktet er at en tidligere søknadsbasert ordning ble borte?
− På det politiske planet har innfasing og normalisering av kunstnerisk utviklingsarbeid på linje med forskning foregått lenge. Det kom inn i universitets- og høyskoleloven som likestilt i 1995, og deretter med stipendiatprogrammet. Så har det vært prosjektprogrammet med en liten sum penger, mellom 14 og 18 millioner kroner i året, som har vært delt ut til prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Denne ble faset ut som en del av den såkalte tillitsreformen.
− Dere protesterte da denne ordningen i regi av HK-dir forsvant med statsbudsjettet for 2024?
− Det vi særlig oppfattet som prinsipielt vanskelig var at man skulle ta bort den eneste nasjonale konkurransearenaen for noe som faktisk var likestilt med forskning i loven. Vi tenker nå at fordi kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt, og fordi det har modnet som område, så bør det nå sluses inn i Forskningsrådet.
− Pengene som lå i den gamle ordningen ligger nå i grunnbevilgningene?
− Ordningen gikk inn og da ble midlene fordelt direkte til institusjonene. Pengene har i og for seg ikke blitt borte. For eksempel har Musikkhøgskolen fått nærmere tre millioner kroner, men vi vil heller ha en felles konkurransearena.
− Vil dere rett og slett gi tilbake pengene til en tenkt felles pott i Forskningsrådet?
− Vi vil det. Jeg kan ikke snakke for NTNU og Universitet i Bergen og andre som ble berørt. Men Musikkhøgskolen er innstilt på det. Det har vi også sagt til departementet.
− Dere forventer at dette nå kommer på plass?
− Ja. Vi vet også at Forskningsrådet er veldig positive. Det er det politiske det står på. Forskningsrådet er også så vidt jeg har hørt klare for å ta ansvar for hvordan man rigger det, også spørsmålene om hvordan det plasseres i forhold til porteføljestyrer, programmer og utlysninger. Det er et stykke arbeid som skal gjøres for å få det til. Men så langt jeg forstår trenger ikke dette være uoverkommelig på noe vis.
− Kan de som arbeider med kunstnerisk utviklingsarbeid i dag søke gjennom ordninger som Fripro?
− Du kan ha en komponent av kunstnerisk utviklingsarbeid for eksempel inn i Fripro. Men samtidig er det slik at vurderingskriteriene i systemet nå er veldig basert på at man teller antall publikasjoner. Kunstneriske produkter har aldri vært inne i tellekantsystemet. Erfaring viser at det er veldig vanskelig å få tilslag på prosjekter hvor du ikke har med en tung komponent av vitenskapelig forskning.
− Er det mulig å sammenligne ulike prosjekter innen kunstnerisk utviklingsarbeid med sikte på en rettferdig tildeling av knappe midler?
− Ja, vi gjør jo det hvert år. De siste årene har vi hatt over 100 søkere til tre eller kanskje fire stipendiatplasser innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Så vi kan jo dette. Mange kan dette.
Endringslogg 6. juni 2025, klokka 15.25: Artikkelen er oppdatert med opplysninger om Jørgensen-utvalget (2007) og lenke.
Les også:
