Ny organisasjon: – Vi vil være et talerør for forskere tidlig i karrieren
LUKK
Annonse
Annonse

Ny organisasjon: – Vi vil være et talerør for forskere tidlig i karrieren

Av Lina Christensen

Publisert 25. mai 2023 kl. 14:09

Vil sette midlertidighet, arbeidstid og psykisk uhelse for nyansatte forskere på dagsorden.

– Ferske forskere tidligere i karrieren mangler en organisasjon som taler deres sak. Vi vil være et talerør for forskere tidlig i karrieren, sier Anders Hjertø Lind.

Han er leder av den nyopprettede foreningen Organisasjonen Ferske Forskere.

Lind sier at fagforeningene gjør mye bra, men at de må ta hensyn til en bred medlemsmasse.

– Det skorter på representasjonen av ferske forskere i de ulike organisasjonene. Fagforeningene snakker mye om midlertidighet og press på arbeidstid, men det har ikke skjedd nok. Det er ikke fagforeningenes feil, men vi trenger enda flere til å jobbe med det for å få gjennomslag, sier Lind.

Midlertidighet og gratisarbeid

Blant sakene den nye organisasjonen er opptatt av, er midlertidighet, press på arbeidstid og psykisk uhelse blant unge forskere.

Fakta
Organisasjonen Ferske Forskere
Organisasjonen rekrutterer ikke medlemsmassen etter alder eller stillingstittel, men etter hvor i karrieren man er. For å bli medlem kan man enten være i et doktorgradsløp eller være tilsatt i en stilling med forskningstid i maks syv år etter disputas. Hvis man ikke har doktorgrad, er kravet maks syv år etter tilsetting.
– Ikke alle midlertidige faller innenfor vår definisjon, men midlertidighet går særlig utover de ferske forskerne, sier Lind, som nylig leverte doktorgradsavhandlingen ved UiT – Norges arktiske universitet. Til høsten begynner han i en forskerstilling ved Norce.

Han peker på at undervisning fører til en del ekstraarbeid for nyansatte forskere, og at mange ikke får full uttelling for arbeidet de legger inn. Gratisarbeidet kan føre til stress og press, mener han.

– Hvis du er nyansatt får du samme antall timer til å forberede en forelesning som en professor som har gjort det samme i 30 år. Men man må likevel levere undervisning på godt nivå. Ansvaret blir lagt på den individuelle forskeren, og så må man bruke av fritiden, sier han.

– Ferske forskere blir forbruksvare

Ferske forskere ikke alltid blir godt nok fulgt opp, sier Lind. Han forteller mange opplever å bli kastet ut i undervisningen, fordi det tas for gitt at undervisning er noe man kan.

– Jeg har ikke opplevd det selv, men det er en tendens at ferske forskere blir forbruksvare i akademia. Det er stort tilfang av utenlandske søkere til postdoktorjobber. Det er lett å hente inn folk, og mange vil ha jobbene. Jeg får inntrykk av at man ikke trenger å ta så godt vare på dem som man ellers ville gjort.

Målet er å rekruttere en bred medlemsmasse som kan bidra til å legge press både på politikere og universiteter og høyskoler, slik at vilkårene for ferske forskere blir bedre. I første omgang ønsker de å bli høringsinstans i saker hos Kunnskapsdepartementet.

For tiden jobber Kunnskapsdepartementet med ny universitets- og høyskolelov som skal presenteres før sommeren. Der er det varslet endringer i muligheten til midlertidig ansettelse. I tillegg jobber departementet med en ny forskrift for ansettelse ved universiteter og høyskoler.

– Det er viktig at vår gruppe blir representert, og at vi får sagt vår mening, sier Lind.

Medlemskap skal være gratis for alle, men de håper at universiteter og høyskoler vil være med på å drifte dem.

 – Det langsiktige målet er å komme på statsbudsjettet.

– Hvordan skal dere skille dere fra Akademiet for yngre forskere og stipendiatorganisasjonene?

– Akademiet for yngre forskere er et lukket vitenskapsakademi med eksellenskrav for å bli medlem. De har et lavt medlemstak med maks 40 medlemmer. Vi er en bred medlemsorganisasjon for alle ferske forskere, ikke bare en elitegruppe på toppen. Stipendiatorganisasjonene gjør mye bra, men er veldig knyttet til en stillingskode. De har ikke helt oppfylt det politiske potensialet vi ønsker oss, sier Lind.

Les også: