Publisert 30. mars 2023 kl. 16:51
– Det er for enkelt å kutte i kunnskapssektoren. Protestene er for forsiktige når regjeringen henter penger hos oss for å bruke på andre områder. Vi trenger en sterkere kunnskapsallianse som kan heve stemmen sammen.
Det sa Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, da hun talte på Forskerforbundets landsråd denne uken. Landsrådet møtes en gang i året og er det rådgivende organet for Forskerforbundets hovedstyre.
Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nasjonalbiblioteket. Det er bare noen av eksemplene på institusjoner som har vært nødt til å kutte den sisten tiden.
– Vi må si tydeligere fra. Det er alt for lett å kutte i sektoren vår. Det blir for lite opprør og for lite tydelige stemmer. Kunnskapssektoren er helt vital for Norge, for omstillingen og målene vi skal nå, sier Lind til Forskerforum.
Kuttene går utover kvaliteten i forskning og utdanning, mener Lind. Hun er redd kuttene gjør Norge dårligere rustet til å komme seg gjennom en grønn omstilling.
– Når det kommer veldige alvorlige kutt, mange steder, går det nesten forbi i stillhet. Det er derfor vi trenger en sterkere alliansene som kan si fra om hva konsekvensene er for kunnskapssamfunnet og omstillingsmålene.
Landsrådet vedtok også en politisk uttalelse om temaet.
Fjoråret var preget av store uregelmessigheter og utfordringer i Forskningsrådets budsjetter. Rådet vedtok derfor en rekke sparetiltak – til stor bekymring for forskningsmiljøene. På et tidspunkt gikk Universitets- og høgskolerådet, Akademiet for yngre forskere, Akademikerne og Forskerforbundet sammen og krevde at Stortinget må bevilge midler til unge forskertalenter (Fripro). Det vil Lind se mer av.
– Institusjonene, organisasjonene, studentene, ansatte og institusjonsledere samlet seg og sa fra. Man hadde et samlet lag, sier Lind, som mener kunnskapssektoren den gangen lykkes med å være tydelige på hvilke negative konsekvenser kuttet kunne ha for norsk forskning.
Kanskje det lønnet seg. For i nysalderingen av statsbudsjettet fikk regjeringen og budsjettpartner SV på plass 1,64 milliarder kroner for å slette gjelden.
– Det er et eksempel på hva vi kan få til som en kunnskapsallianse, hvis vi samler oss og kjemper sammen om en viktig sak.
– Kunnskapssektoren er ikke de som roper høyest. Men vi ser at de som roper høyest får bedre gjennomslag. Det må vi som sektor ta innover oss, sier Lind.
Det er nok av kamper framover, mener Lind. Hun peker på meldingen om forskningssystemet som er varslet før sommeren 2025. Samtidig har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) vært tydelig på at det ikke kommer mer penger. Lind er bekymret for at endringer i forskningssystemet, så lenge det ikke kommer friske midler, kan føre til kamper innad i forskningssektoren.
– I Forskerforbundets politikk ligger det et ønske om økt basisfinansiering til forskningsinstituttene. Men med premisset om at det skal være omfordeling, vil det kunne føre til indre motsetninger i kunnskapssektoren.
Hun viser til at hvis Forskerforbundets mål om økt grunnfinansiering skal nås, så må pengene tas fra et sted.
– Det vi egentlig burde gjøre er å stå sammen som en samlet allianse, sier Lind.
Hvis man ikke sier tydelig ifra, så er det lettere å kutte hos de som ikke markerer seg godt, er Linds hypotese.
– Kunnskapssektoren har alltid lent seg på at man når fram med gode argumenter. Vi har utredninger, god dokumentasjon og kunnskap i bunn som gjør det tydelig hvor grensene går for å kutte, eller hvilke satsningsområder man må ha. Men det vi opplever nå, er at regjeringen går bort fra det.
Lind mener for eksempel at innføringen av skolepenger for studenter utenfor EU- og EØS-området burde vært konsekvensutredet.
– En samlet sektor har sagt fra, med veldig god argumentasjon, om hvorfor dette er direkte uklokt, men likevel velger regjeringen å gjennomføre det. Det er for enkelt.
– Det betyr at vi må tenke annerledes. I tillegg til å lene oss på det faktabaserte, må vi begynne å heve stemmen, sier Lind.
– Kan Forskerforbundet gjøre noe for å heve stemmen mer?
– Ja, det synes jeg. Jeg ønsker at vi skal ha en enda tydeligere stemme, og jeg ønsker at flere skal følge oss, sier Lind.
Hun sier at Forskerforbundet har en annerledes rolle enn en mange andre aktører.
– En del tydelige stemmer forvalter et budsjett. Dermed er det en slags skvis på hvor fritt du kan snakke når du samtidig er avhengig av et budsjett som kommer fra politisk hold.
– Men det er vel ikke bare kunnskapssektoren det kuttes i for tiden?
– Det er klart at det er utfordrende, men dette er også en prioritering. Når man står i en krise, så må man prioritere å satse på kunnskap, forskning og utdanning.
– Det er en investering i framtiden. De alvorlige kuttene kan få langsiktige konsekvenser. Det har druknet litt, sier Lind.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er dialogpartner for regjeringen og embetsverket og formell høringsinstans på vegne av sektoren. De bruker derfor stort sett «innestemme» i kommunikasjonen med myndighetene. Men i ekstra viktige politiske saker er det fullt mulig å bruke «utestemme», forteller styreleder Sunniva Whittaker.
– Det er viktig at vi jobber sammen på tvers når sektoren står ovenfor store økonomiske utfordringer, og sørger for å bli hørt av regjeringen, skriver Whittaker på e-post.
Hun viser til at UHR det siste året har stått skulder ved skulder med andre organisasjoner i flere saker, blant annet om bedre finansiering av forskning i statsbudsjettet og økte bevilgninger til Fripro.
– Om det er behov for en mer formell kunnskapsallianse har vi ikke tatt stilling til. Men vi kan helt sikkert jobbe mer sammen, og bedre sammen, for å være en enda tydeligere stemme, skriver Whittaker.
Norsk studentorganisasjon ønsker foreløpig ikke å kommentere saken.
Les også:
