Curt Rice: – Veien er kort til skolepenger for flere
LUKK
Annonse
Annonse

Statsbudsjett 2023:

Curt Rice: – Veien er kort til skolepenger for flere

Av Lina Christensen

Publisert 30. november 2022

Curt Rice frykter at neste skritt er studieavgift for norske studenter. Regjeringen må ta ansvar, svarer budsjettpartner SV.

Det vakte reaksjoner da regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslo å innføre studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS-området. Men regjeringen var avhengig av SV for å få flertall for budsjettet, og de har vært tydelig kritiske til forslaget. Men da regjeringen og SV ble enige om et budsjett tirsdag, stod forslaget ved lag.

Innføring av studiepenger for utenlandske studenter kan på sikt bety at norske studenter også må betale for studieplassen, frykter NMBU-rektor Curt Rice.

Fakta
Dette er saken:

Fra høsten 2023 vil regjeringen at studenter som kommer fra land utenfor EU eller EØS skal måtte betale så mye som en studieplass koster for å studere i Norge, med mindre de er på utveksling.

I den anledning regner de med at antallet studenter fra slike land kommer til å falle med rundt 70 prosent.

Regningen kan komme opp i 130.000 kroner i året, i tillegg til at studentene, som før, må bevise at de kan forsørge seg selv i Norge.
– Fram til dette budsjettet, har norske regjeringer respektert gratisprinsippet. Nå er dette justert til at det innføres skolepenger for noen, og da er veien kort til skolepenger for flere, sier Rice.

– Sektoren er under økonomisk press, og har behov for mer penger, og regjeringen kommer neppe til å bevilge det. Så om kort tid tror jeg norske politikere sier at vi må vurdere skolepenger fra alle, sier Rice.

Han viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå innfører studieavgiften, men at også Høyre og Frp har foreslått studieavgift for utenlandske studenter utenfor EØS-området tidligere. Nå mener han regjeringen går vekk fra gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, altså at det skal være gratis for alle å studere i Norge.

– Det er riktignok selektivt. Det er bare de fattigste studentene som skal betale først.

Han kaller det en «veldig, veldig stor endring for Norge».

– At det skulle komme fra Jonas Gahr Støre, må jeg innrømme at jeg ikke så komme. Han har tross alt en internasjonal profil, sier Rice.

– At vi nå skal redusere internasjonaliseringen av høyere utdanning i Norge er en dårlig beslutning for Norge, for norske studenter og en meget usolidarisk for internasjonale studenter som nå må betale.

– Ren prinsippsak fra regjeringen

Uklokt, usolidarisk og unorsk, er blant karakteristikkene Rice kommer med.

– Gratisprinsippet har tidligere stått meget sterkt. Når forslag har kommet, har det blitt nedkjempet. Men Jonas Gahr Støre leder en regjering som ikke lenger gjør det, og det er ufattelig leit.

– Du sier selv at sektoren er i en presset økonomisk situasjon. Kan ikke økte inntekter fra en studieavgift spe på de stramme budsjettene?

– Nei, disse studentene kommer bare til å forsvinne. Hvis hvert universitet må opprette en administrasjon for å innkreve skolepenger, så blir det administrative kostnader som kommer til å veie opp for eventuelle inntekter.

– Dette tror jeg er en ren prinsippsak fra regjeringen, sier Rice.

Frykter for masterprogrammet i samfunnsøkonomi

NMBU har flere studieprogrammet der andelen studenter fra land utenfor EØS-området er høy. Samme morgen som Forskerforum snakker med Rice, har han fått beskjed om at det internasjonale masterprogrammet i samfunnsøkonomi ligger dårlig an hvis det innføres studieavgift. Mellom 30 og 50 prosent av studentene på programmet kommer fra andre land enn EØS.

– Hvis disse studentene skal betale en pris tilsvarende kostnaden for å drive et slikt program, er det klart at det får konsekvenser for programmet. Det kan tenkes at vi rett og slett må legge det ned, bekrefter dekan Casper Claudi Rasmussen ved NMBU Handelshøyskolen.

Enn så lenge ser de an hva som skjer og holder alle muligheter åpne.

– Vi kan revidere programmet eller gjøre noe annet, men det er klart at vi er avhengige av en viss studentmengde for å skape et godt læringsmiljø og et godt studentmiljø, sier Rasmussen.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) forteller rektor Petter Aasen at de har blitt kontaktet av bedrifter som er bekymret for rekrutteringen fra USNs engelskspråklige programmer framover. Studieplassene særlig innenfor matematisk- og naturvitenskapelige fag vil ikke fylles med norske studenter, mener Aasen. Nå etterlyser han en konsekvensanalyse av innføringen av en studieavgift.

– Beslutningen er med andre ord uheldig og forhaster, skriver Aasen i en sms.

SV: – Vi fikk dessverre ikke gjennomslag

I oktober sa SVs Lars Haltbrekken et klart nei til regjeringens forslag for studieavgift for internasjonale studenter. Han beskrev forslaget som «ille».

– Vi mener fortsatt dette er ille, vi prøvde å rette det opp, men fikk dessverre ikke gjennomslag, skriver han i en sms til Forskerforum.

Haltbrekken viser til Freddy André Øvstegård i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Å innføre studieavgift for internasjonale studenter er regjeringens løftebrudd, i strid med Hurdalsplattformen og egne valgprogram. Tross av det forsøkte vi å få til en løsning i forhandlingene. Vi foreslo å reversere det, men vi fikk det ikke til, sier Øvstegård, som her viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen skriver at «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar».

– Dette er et løftebrudd som regjeringen må stå ansvar for. Det stod ikke på oss, sier Øvstegård.

– Men det er SV som forhandler om budsjettet med regjeringen og sørger for at budsjettet får flertall. Har dere ikke litt ansvar?

– Vi sier helt tydelig at regjeringens egen plattform er regjeringens ansvar å innfri på. Vi tar ikke ansvar for regjeringens løftebrudd. Da blir vi ryddegutt for regjeringspartiene, og det vil vi ikke være.

– Hvorfor stilte dere ikke et ultimatum?

– Vi driver ikke med ultimatum, da kommer vi ikke særlig langt på vegne av velgerne. Da får man ikke gjennom viktige forandringer for folk. Dette var regjeringens ansvar og løftebrudd.

– Ble noe annet prioritert i stedet?

– Alt som ble prioritert, ble prioritert, svarer Øvstegård, som sier at han er fornøyd med at de blant annet fikk på plass en økning i studiestøtten og at det ble en løsning for Forskningsrådet i saldert budsjett.

  • Les mer om hva som kom i budsjettavtalen mellom SV og regjeringen: