Publisert 12. oktober 2022 kl. 12:05
På NMBUS’ campus i Ås kommer rundt 1 av 5 studenter fra andre land, og årets opptak talte 75 nasjonaliteter. Hvis regjeringens budsjettforslag om å innføre studieavgift for studenter fra andre land enn EØS og Sveits hadde tredd i kraft i dag, ville det rammet 387 NMBU-studenter.
De fleste går på et av NMBUs internasjonale studieprogrammer. På noen av studiene utgjør disse studentene halvparten, eller mer enn halvparten av studentmassen:
– De fleste av disse studentene vil ikke komme hvis de må betale en avgift på 130 000. Dette er studenter som kommer fra land fra det globale sør, og som ofte ikke er like bemidlede som de som kommer fra USA eller Canada, sier Elise Norberg, prorektor for utdanning ved NMBU.
Norberg peker på at mye av poenget med programmene er å utdanne folk innen bærekraft, klima og utviklingsarbeid, slik at de kan jobbe med dette i sine hjemland etterpå.
Ifølge NRK anslår regjeringen at universitetene og høyskolene kan kreve en gjennomsnittlig pris på 130 000 kr i året per student. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjon at de regner med en nedgang på 70 prosent studenter hvis det innføres skolepenger.
Bachelorprogrammet er populært også blant norske studenter, forteller Norberg. Derfor er hun mest bekymret for masterprogrammenes eksistens, som i større grad er avhengig av studenter fra land utenfor EØS-området. NMBU har foreløpig ikke regnet på de økonomiske konsekvensene. Men hvis det innføres studieavgift vil masterstudiene være avhengig av at plassene fylles opp av flere studenter fra Norge eller EU-land eller at studenter fra utenfor EØS-området greier å skaffe seg stipend.
– I tillegg til at det vil være en økonomisk konsekvens for oss å få færre studenter utenfor EØS, har det også en innvirkning på studiekvaliteten, sier Norberg.
– Å ha internasjonale studenter med andre perspektiv gir god dynamikk og gode diskusjoner. De bringer til bords erfaringer som norske og europeiske studenter ofte ikke har, sier hun og viser til at noen også blir igjen og tar en ph.d.-utdannelse.
Det er særlig de internasjonale masterprogrammene på engelsk som vil rammes av en studieavgift, sier universiteter Forskerforum har vært i kontakt med.
NTNU tilbyr for eksempel 48 toårige internasjonale masterprogrammer på engelsk. I høst tok universitetet opp mellom 230 og 260 masterstudenter fra land utenfor EØS-området. NTNU har totalt i overkant av 450 slike masterstudenter, og studentene utgjør omtrent 46 prosent av den internasjonale studentmassen.
Marit Reitan, NTNUs prorektor for utdanning, forteller at fagmiljøene er i ferd med å undersøke konsekvensene for hvert enkelt studieprogram. Enn så lenge karakteriserer hun forslaget som «dårlig», og hun håper Stortinget stopper forslaget.
– Norge som et rikt land, med et godt offentlig utbygd utdanningssystem, bør ta et ansvar for å tilby gratis utdanning til andre deler av verden utenfor EØS, sier Reitan.
Regjeringen foreslår å kutte 74,4 millioner kroner i bevilgningen til universiteter og høyskoler som følge av en forventet økning i inntektene fra studieavgiften. I tillegg argumenterer de med at en nedgang på 70 prosent vil frigjøre studieplasser til norske og nordiske studenter.
– Jeg tror norsk høyere utdanning har kommet opp på en slik kvalitet at institusjonene er i stand til å konkurrere på det internasjonale utdanningsmarkedet, sier statssekretær for forskning og høyere utdanning Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).
Elise Norberg ved NMBU tviler på at kvaliteten er nok til å opprettholde søkertallene.
– Det vil nok kanskje gjelde studenter fra mer velhavende regioner. Men de leveomkostningene vi har i Norge, med dyr bolig og dyr mat, så blir det vanskelig for de fleste med en tution fee på toppen.
– Vi har heller ikke et klima som gjør Norge til foretrukket studiested for hele verdens befolkning, sier Norberg.
«Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar» står det i Hurdalsplattformen, som er grunnlaget for regjeringsprosjektet til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), anser budsjettforslaget som et «tydelig løftebrudd».
– Det er skummet for alle oss velgere, når vi ikke kan stole på det regjeringen for bare et år siden ble enige om å regjere på, viser seg å ikke stemme, sier Godal Dam.
Studenter fra det globale sør må betale for å studere både i Sverige og Danmark. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel ser ingen grunn til at Norge skal gjøre det på en annen måte enn andre land. Det er NSO-lederen uenig i.
– Vi har lagt til grunn at alle skal ha lik mulighet til å ta høyere utdanning, også uavhengig av hvor stor lommeboka er. Det er et prinsipp regjeringen nå går bort fra, sier Godal Dam, som frykter at terskelen for å innføre skolepenger for andre studentgrupper nå blir lavere.
Statssekretæren innrømmer løftebruddet, men begrunner det med at regjeringen har vært nødt til å «gjøre tøffe prioriteringer i det her budsjettet».
– Hurdalsplattformen ble skrevet i en helt annen situasjon, både sikkerhetspolitisk og økonomisk i fjor. Det er veldig mye der som er overkjørt av utviklingen vi ser rundt oss, sier Hoel.
Likevel insisterer han på at regjeringens forslag ikke er et brudd med prinsippet som har stått støtt i mange år; at norsk høyere utdanning skal være gratis.
– Det står klinkende fast. Norske studenter skal ikke betale studieavgift. Utlendinger som har opphold i landet, skal ikke betale studieavgift. Dette gjelder bare grupper av utenlandsstudenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits, sier Hoel.
Les også:
