Stans kuttene i internasjonalt kunnskapssamarbeid
LUKK

Stans kuttene i internasjonalt kunnskapssamarbeid

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Publisert 11. oktober 2022

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder fire betydelige kutt i internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. De må stanses, skriver Guro Elisabeth Lind.

Forskningen er global, og kunnskapsutvikling skjer gjennom internasjonalt samarbeid og nettverk på tvers av landegrenser. Men regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder fire kutt som svekker internasjonalt samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning:

  1. Regjeringen kutter 74,4 millioner i bevilgningene til universiteter og høyskoler og krever at studenter utenfra EØS/Sveits skal betale «kostnadsdekkende studieavgift» for studier i Norge. Forslaget bryter eksplisitt med formuleringene i regjeringsplattformen og med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.
  2. Regjeringen foreslår også å redusere stipendandelen i studiestøtten for norske studenter som studerer utenfor Norden til 40 prosent – en innsparing i budsjettet på nær 120 millioner. Det skal altså både bli dyrere for utenlandske studenter å studere i Norge, og dyrere for norske studenter å ta utdanning utenfor Norden.
  3. Regjeringen foreslår å kutte 20,6 millioner i ulike program som forvaltes av HK-dir og som er etablert for å fremme internasjonalt samarbeid. Dette vil ramme partnerskap for globalt akademisk samarbeid (NORPART) og Program for høyere utdannings- og forskningssamarbied mellom Norge, Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Korea, Sør-Afrika og USA (UTFORSK).
  4. Regjeringen kutter også 213 millioner i reiseutgifter i universitets- og høyskolesektoren. Dette er begrunnet med at reiseaktiviteten i staten vil være «varig redusert fra nivået før covid-19-pandemien», men vil innebære mindre penger til internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, slik som deltakelse i internasjonale forskningsnettverk.

Samlet sett vil disse kuttene, på nærmere en halv milliard kroner, vesentlig svekke internasjonal utveksling og samarbeid innenfor forskning og høyere utdanning.

Annonse

At studenter fra fattige land har kunnet studere i Norge uten å betale studieavgift, på lik linje med norske studenter, har bidratt til viktig kompetanse til land i sør. Nå vil det være praktisk talt umulig for de fleste studenter fra fattige land å studere i Norge. Har ikke et av verdens rikeste land lenger råd til internasjonal solidaritet?

«Det ville nærmest vært en kapitulering på vegne av det norske utdanningssystemet hvis det er sånn at vi aktivt skal sende studenter til utlandet fordi vi ikke tror at vi kvalitativt holder mål i Norge», argumenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til NRK. Det er skivebom.

At norske forskere deltar på internasjonale forskningsarenaer, betyr ikke at norsk forskning er dårlig. At norske studenter kombinerer studier i Norge med studier i Tyskland, betyr ikke at norsk høyere utdanning ikke holder mål. Å forske og studere i andre land, styrker norsk forskning og høyere utdanning. På samme måte som vi berikes av internasjonale studenter og forskere på norske campus.

Norsk forskning og høyere utdanning er avhengig av impulser utenfra. At norske forskere deltar i internasjonale nettverk, er helt nødvendig for å opprettholde kvaliteten på norsk forskning. At Norge nå henter hjem stadig mer forskningsmidler fra Horisont Europa, er også et resultat av langsiktig og hard jobbing på internasjonale arenaer. Hvorfor skal vi bygge dette ned?

Vi bør styrke det internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeidet, ikke svekke det. Jeg oppfordrer partiene på Stortinget til å løfte blikket og stoppe Borten Moes trangsynte kutt.

  • Les også: