Analysefirma har undersøkt sammenhengen mellom midlertidighet og ekstern finansiering. Dette anbefaler de.
LUKK

Midlertidighet:

Analysefirma har undersøkt sammenhengen mellom midlertidighet og ekstern finansiering. Dette anbefaler de.

Av Lina Christensen

Publisert 9. mars 2023 kl. 09:43

Kunnskapsdepartementet bør avklare hva som skal være regnet som uønsket midlertidighet, mener Proba samfunnsanalyse.

Kravet om å skaffe ekstern finansiering og å redusere midlertidighet skaper en målkonflikt for ledere på alle nivåer ved universiteter og høyskoler, viser en rapport utarbeidet av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I rapporten har Proba utredet sammenhengen mellom ekstern finansiering og midlertidighet.

Proba konkluderer med at det er en sammenheng mellom midlertidighet og ekstern finansiering, men at det ikke er opplagt hva som ønsket og uønsket midlertidighet.

Basert på intervjuer med ledere og ansattrepresentanter har Proba inntrykk av at en fast ansatt med ekstern finansiering, ofte kalt «faste midlertidige», gir betydelig bedre betingelser enn en midlertidig forskerstilling sett fra den ansattes ståsted. Samtidig kommer det fram i intervjuene, særlig fra arbeidstakerorganisasjonene, at «faste midlertidige» utgjør et «B-lag» blant de fast vitenskapelig ansatte. Det er også enighet blant informantene at stillingsvernet er svakere enn for vanlige fast ansatte.

Anbefaler ny betegnelse: «vilkårsstilling»

Proba anbefaler Kunnskapsdepartementet å oppklare om dagens bruk av «faste midlertidige» er ønskelig og om det er i tråd med regelverket.

Analysefirmaet foreslår å innføre betegnelsen vilkårsstillling – eller ansatt på vilkår – i stedet for fast ansatt med ekstern finansiering eller «fast midlertidig».

«Dagens betegnelse er språklig tung og semantisk uklar, og den alternative betegnelsen som brukes i dag – fast midlertidig – oppfattes av mange som polemisk» står det i rapporten.

Proba ber også Kunnskapsdepartementet avklare hva som er riktig bruk av postdoktorstillingen. I utredningen finner de at postdoktorstillingen ofte blir brukt i strid med formålet, altså å kvalifisere til en vitenskapelig toppstilling.

«Det skjer for eksempel ved at kvalifiseringsaspektet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, slik at man står igjen med noe som i realiteten er en midlertidig forskerstilling» står det i rapporten.

Frykter forskerflukt

I tillegg kommer rapporten inn på mulige konsekvenser av midlertidigheten i akademia.

«Kan det tenkes at midlertidigheten bidrar til at lovende forskertalenter finner arbeid
utenfor UH-sektoren?» spør Proba.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) bør starte med å innkalle sektoren til et hastemøte om rapporten, mener Forskerforbundet. Fagforeningen mener rapporten viser store svakheter ved arbeidsgiverpolitikk og ledelse i universitets- og høyskolesektoren.

– Denne rapporten bør leses grundig både i departementet og av alle som har lederansvar i universitets- og høyskolesektoren, og må føre til varige endringer i arbeidslivspolitikken i sektoren. Vi kan ikke akseptere at staten selv konsekvent bryter med et av hovedprinsippene i norsk arbeidsliv, nemlig retten til fast ansettelse. I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidighet langt over normalen i norsk arbeidsliv, og denne rapporten slår fast at det er statens egne styringsprinsipper som står i veien for storrengjøringen. Det er uakseptabelt, sier leder Guro Lind i en pressemelding.

Rapporten fra Proba viser at både Kunnskapsdepartementet og institusjonene må ha bevissthet på forholdet mellom ekstern finansering og midlertidighet i sektoren, mener statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

Statssekretær: – Forventer at institusjonene tar ansvar

– Jeg skjønner at sektoren opplever det som utfordrende å håndtere krav til kvalitet og eksternfinansiering på den ene siden med krav om lavere andel midlertidig ansatte på den andre. Samtidig forventer vi at institusjonene tar ansvar. Derfor er det er desto viktigere at man etterstreber å løfte risikoen med ekstern finansiering fra individnivå og høyere opp på institusjonen, som for eksempel på faggruppenivå. Dette er et lederansvar, som vi forventer at institusjonene jobber videre med og som vi ønsker å ha videre dialog med sektoren om, sier han i en skriftlig kommentar.

– Vi må se på om innretning på eksterne forskningsmidler kan justeres slik at midlene i mindre grad finansierer midlertidige stillinger. Institusjonene selv har et ansvar for å rigge seg slik at de i større grad løfter risikoen med eksterne midler opp fra individnivå. Rapporten viser at mange midlertidige stillinger er finansiert av institusjonene selv, sier han videre.

Hoel sier at de tar med seg midlertidighetsproblematikken inn i arbeidet med ny universitets- og høgskolelov, som er varslet i løpet av våren, og i arbeidet med stortingsmeldingen om forskningssystemet, som er planlagt før sommeren 2025.

Intervjuer med tre institusjoner

Proba samfunnsanalyse har intervjuet ledere og ansattrepresentanter ved Universitetet i Oslo, NTNU og Norges handelshøyskole. Blant ledere som er intervjuet finnes blant annet rektorer, dekaner, instituttledere og administrativt personale. Ansattrepresentantene var dels hovedtillitsvalgte og dels ledere og sekretariatsansatte for fagforbund og hovedorganisasjon.

Bakgrunnen for rapporten er regjeringens ønske om å redusere andelen midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren (UH) med arbeidslivet for øvrig.

På oppdrag fra departementet har derfor Proba samfunnsanalyse undersøkt sammenhengen mellom ekstern finansiering og ulike typer midlertidige stillinger. Proba har også undersøkt utbredelsen av midlertidige stillinger og motivasjonen til å ansette midlertidig.

Kl. 16.48: Lagt inn kommentar fra Forskerforbundet.

Les også: