Publisert 2. februar 2024 kl. 09:58
På Forskningsparken i Oslo la Hoel torsdag for første gang fram sine prioriteringer for sektoren, etter at han sist uke ble ny statsråd for forskning og høyere utdanning. Det skjedde i kjølvannet av Sandra Borchs raske avgang noen dager før. HVL-professoren la ikke skjul på at starten på året ble en helt annen enn han hadde tenkt seg.
− Nå tok jo 2024 ei brå vending. Jeg har vært det meste av mitt yrkesaktive liv i denne sektoren, og nå er jeg plutselig den øverste lederen for sektoren, slo Hoel fast.
Han må nå aksle en større rolle enn han har hatt som statssekretær og framsto på den årlige samarbeidskonferansen til Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) som selvsikker og full av pågangsmot.
Hoel sa at omstendighetene gjerne skulle vært annerledes, men at det var en stor ære å bli utnevnt og at han tar den nye rollen på stort alvor.
Sps politiske linje i regjeringen ligger fast fra hans to forgjengere, men Hoel drar også opp noen nye perspektiver.
«By i land, hand i hand» er et klassisk slagord for Arbeiderpartiet fra 1930-tallet. Hoel streket opp en målsetting over samme lest. Han sa at samfunnet trenger et bredt spekter av forskning.
− Klassiske skillelinjer som ofte blir dratt opp er ikke alltid like relevante, og kanskje heller ikke så presise. Som den mellom fremragende forskning av internasjonalt format og et desentralisert utdanningssystem og målet om vi skal ha god kvalitet i all forskning, sa Hoel.
Han la til at for å løse samfunnsutfordringene trenger vi begge deler, og kan være den første statsråden som vet at det også er noe som heter folkeforskning. Hoel sa det slik:
− Vi må samarbeide i internasjonale nettverk, og vi må mobilisere lokalsamfunn i folkeforskning, sa han.
Hoel viste til snøskredforskning som et veldig aktuelt eksempel på tett samspill mellom grunnforskning som går over mange år og anvendt forskning her og nå.
I samtale med Forskerforum viser Hoel til de nye tallene fra EUs forskningssamarbeid Horisont Europa, der norske forskere har hentet rekordmye forskningsmidler i konkurranse med internasjonale forskningsmiljøer. Han mener dette fint kan kombineres med geografisk spredning av forskning og høyere utdanning.
− Det viser seg at vi har veldig, veldig gode forskningsmiljøer som hevder seg internasjonalt. Samtidig har vi gjort store grep for å styrke den desentraliserte profilen på høyere utdanning. For at utdanning, kompetanse og forskning skal komme hele landet til gode. Så vi greier å gjøre begge deler, sier Hoel.
Han svarer med latter på spørsmål om han har en tiltredelseserklæring, og slår ved hjelp av sin politiske rådgiver fast at det vil ta lenger tid enn et par minutter med en journalist.
− Jeg tror jeg vil si det på denne måten. Vi står ovenfor mange og store samfunnsutfordringer. Vi vil ha blikket veldig klart festet på dem og gjøre våre prioriteringer i forskningspolitikken og innretning av forskningssystemet og politikken ellers slik at vi møter dem.
− I den nye universitets- og høyskoleloven gjør dere noen grep som dere mener vil begrense bruk av midlertidige ansettelser. Vil dere også sammen med digitaliserings- og forvaltningsministeren se på statsansatteloven som har bestemmelser som gir rett til oppsigelse av forskere når finansieringen faller bort?
− Alt som gjelder statsansatteloven er det den statsråden som må svare for. Prinsippet som ligger fast er at om arbeidets art er permanent skal ansettelsesforholdet være permanent, sier Hoel.
Han legger til at det var naturlig å se på hva som kunne endres i den nye universitets- og høyskoleloven når det gjelder midlertid ansettelse.
Samtidig sier han at utfordringene ikke først og fremst er et spørsmål om lovregulering, men et spørsmål om arbeidsgiverpolitikk og dermed et ansvar for institusjonene selv.
På konferansen gjentok Hoel et poeng som også Sandra Borch la fram på en konferanse tidligere i år, nemlig at departementet oppmuntrer til internasjonalt samarbeid og også inkluderer Kina. Forskerforum har tidligere skrevet om hvordan norsk politikk når det gjelder samarbeid med Kina av mange i forskningsmiljøene oppfattes som uklar.
− Tilgang på kunnskap og teknologi står også helt sentralt i den globale maktkampen. Derfor må vi også samarbeide med kunnskapsmiljøer i land som har særlige utfordringer, som for eksempel Kina. At dere er koblet på de ledende kunnskapsmiljøene i Kina er viktig for Norges utvikling som kunnskapsnasjon, sa Hoel.
− Så la det være tydelig: Kunnskapssamarbeid med Kina er i vår nasjonale interesse. Samtidig blir dere advart om at det er risikabelt å samarbeide med dem. Og vi forstår at dette er en krevende situasjon, sa statsråden.
Han viste til regjeringens nye veileder for ansvarlig internasjonalt samarbeid fra i fjor og flere tiltak som er på trappene.
Et budskap var tydelig fra den nye statsråden. Der andre statsråder har advart om at pengesekken er snørt sammen med blåknute, ser Hoel muligheter. Han vil ha forskerne med på laget når det gjelder å overbevise resten av regjeringen om verdien av å satse på forskning.
− Det er ikke en jobb jeg kan gjøre alene. Det er en jobb som alle her som er i sine sektorer må bidra til, sa Hoel.
Digitalisering, klimaendringer, samferdsel og sikkerhetspolitikk er eksempler. Hoel mente nøkkelen til økt satsing ligger i å på hvert departementsområde overbevise statsrådene om at mer ressurser til forskning og utvikling kan bidra til å løse problemer sektoren står overfor.
− Det er det som er helt avgjørende. Så den jobben må vi gjøre sammen, sa han.
Det ble mye fliring i salen da forskningsleder og ekspert på forskningssystemet, Espen Solberg fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), sa at gjennomsnittlig funksjonstid for en norsk statsråd i de seinere regjeringene er på 1 år og 11 måneder. Tallet er basert på empiri fra alle departementer, ikke bare Kunnskapsdepartementet, siden 2005.
Hoel ble ikke skremt, og slo fast at om statistikken holder, så sitter han også etter neste års stortingsvalg.
Artikkelen er endret 2.2.2024 klokka 14.45. I en tidligere versjon sto det at tida en gjennomsnittlig statsråd har til rådighet var utregnet av NIFU og ISF. Det riktige er at NIFU står for beregningen alene, men tok forbehold om at andre, for eksempel ISF, kunne ha kvalitetssikret dataene.
