Stor usikkerhet om forskningssamarbeid Norge-Kina
LUKK

Stor usikkerhet om forskningssamarbeid Norge-Kina

Av Asle Olav Rønning

Publisert 13. desember 2023

Først ville ikke Kina, så ville begge. Nå er det Norge som har fått kalde føtter. Her følger en statusrapport om norsk-kinesisk forskningssamarbeid.

I industribyen Dayang i det vestlige Kina er et demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst under utprøving i stor skala. Teknologien er utviklet gjennom et internasjonalt samarbeid der norske SINTEF er en av partnerne. Metoden, som er prøvd ut på SINTEFs pilotanlegg på Tiller i Trondheim, er lovende.

− Jeg tror at det er et veldig stort potensial. Kina bruker mye kull i kraftproduksjonen. Denne teknologien ser ut til å egne seg veldig bra for kull eller biomasse som brensel, sier prosjektleder og seniorforsker Nils Erland L. Haugen i SINTEF Energi.

Den kinesiske økonomien, som har vokst kraftig gjennom fire tiår, står nå for verdens største utslipp av klimagassen CO2. Samtidig har president Xi Jinping lovet at toppen i utslippene skal nås før 2030, og at Kina skal være karbonnøytralt innen 2060.

Da må det gjøres dramatiske kutt i utslippene fra kullkraftverk, og teknologien som er utviklet i det SINTEF-ledede prosjektet vil være et av flere mulige virkemidler. Prosessen, omtalt som Chemical Looping Combustion (CLC), er ikke ny. Men den har ikke vært prøvd ut i denne skalaen tidligere.

− De vi snakker med er veldig positive, sier seniorforsker Nils Erland L. Haugen om overføring av teknologi for CO2-fangst til samarbeidspartnere i Kina. Foto: Geir Mogen

Prosjektet kom i gang takket være 10 millioner euro fra EUs rammeprogram Horisont 2020, gjennom en utlysning der det var lagt vekt på samarbeid med kinesiske aktører. Finansiering fra Kinas vitenskaps- og teknologidepartement (MOST) bidrar til den pågående oppskaleringen. Kinesiske Tsinghua University og et stort statlig kinesisk engineeringfirma er blant partnerne.

Haugen, som i forbindelse med dette prosjektet har vært fire ganger i Kina de siste åra, sier at det er stor interesse for CLC-teknologien.

− De vi snakker med er veldig positive, sier han.

Samarbeid i støpeskjeen

CO2-fangst-prosjektet går til kjernen av globale utfordringer og illustrerer at forskningssamarbeid med Kina være en vinn-vinn-situasjon.

Vincent Fleischer, strategi- og kommunikasjonsdirektør i SINTEF, slår fast at det er i alles interesse at Kina tar i bruk den best tilgjengelige teknologien for å få ned sine utslipp av klimagasser. Han mener samarbeidet om CO2-fangst er et godt eksempel på det.

Danske tilstander
Les også:
Danske tilstander

Samarbeid med Kina oppfattes imidlertid som mye mer problematisk enn for bare få år siden, og prinsippene for samarbeid er i støpeskjeen.

− Generelt ønsker vi et utstrakt internasjonalt samarbeide. Det er den raskeste veien til bærekraft. Men med den geopolitiske situasjonen vi har nå, må det skje på en ansvarlig måte, sier Fleischer.

Regjeringen har nylig lagt fram rådgivende retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere utdanning.

− Vi vil for enhver pris ikke slutte å samarbeide, men heller få på plass avtaler som er slik at det kan skje på en ansvarlig måte. Det er veldig bra at myndighetene utarbeider retningslinjer. Vi arbeider intenst med å utvikle retningslinjer internt og med å finne ut hva som er riktig praksis. Vi har ikke svaret ennå, sier Fleischer.

Tango for forskning

Tilsvarende utfordringer har mange norske utdanningsinstitusjoner. Det er i dag et omfattende samarbeid mellom norske og kinesiske forskningsinstitusjoner. Et søk i Norges forskningsråds prosjektbase for 2022 og 2023 viser at det er 99 pågående eller nylig avsluttede samarbeidsprosjekter. Samtidig er det mye mindre entusiasme på norsk hold for samarbeid enn for bare få år siden.

Norge og Kina inngikk i 2008 en samarbeidsavtale om forskning og teknologi (lenken åpner som PDF). Fra Norge ble avtalen underskrevet av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Det som kom etterpå kan kanskje beskrives som en såpeopera. Kort fortalt ville først begge, så ville ikke Kina, deretter ville begge igjen, og nå er reservasjonene tydelige på norsk side.

Tildelingen av Nobels fredspris til demokratiforkjemperen Liu Xiabo i 2011 gjorde at kinesiske myndigheter reagerte kraftig, og frøs alt formalisert samarbeid med Norge. Fem år etter kom Norge offisielt ut av den såkalte «fryseboksen».

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.v.) og Kinas minister for forskning og teknologi, Wan Gang, møttes i Beijing i 2017 og inngikk en handlingsplan for forskningssamarbeid mellom Norge og Kina. Avtalen utløp i 2021 og har ikke blitt fornyet. Foto: KD/Uniforum

I 2017 kunne kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen undertegne en felles handlingsplan om forskningssamarbeid med MOST. Hvert år mellom 2018 ble det så gjennomført felles norsk-kinesiske utlysninger av forskningsmidler. Til sammen 300 millioner kroner ble fordelt til samarbeidsprosjekter fra norsk side, med en matchende sum fra Kina.

Universitetene lå heller ikke på latsiden. I 2018 landet forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i Beijing i et fly fylt av norske rektorer og forskningsledere. En rekke samarbeidsavtaler ble inngått.

Så kom covid, bekymring rundt akademisk frihet i Kina og uro for om forskningssamarbeid kan være en risiko i et hardere geostrategisk klima.

Handlingsplanen underskrevet av Torbjørn Røe Isaksen ble forlenget ut 2021, men er nå utløpt. Det har ikke vært nye fellesutlysninger med Kina. Avtaler Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) er også utløpt og ikke fornyet. Imens satser Kina stadig mer på forskning.

Fra utviklingsland til stormakt

Tore Furevik er klimaforsker og leder for Nansen senter for miljø og fjernmåling (Nansensenteret), og har lenge stått sentralt i det norske forskningssamarbeidet med Kina. Det begynte for alvor da Nansensenterets kinesiske samarbeidsinstitutt, Nansen-Zhu International Research Center, ble etablert i 2003. Daværende miljøvernminister Børge Brende sto for den offisielle åpningen.

− Det jeg har opplevd er at Kina har gått fra å være et forskningsmessig utviklingsland til å bli en stormakt, sier Furevik.

− Å utelukke samarbeid med land som Kina, det vil Norge vil tape på, mener Tore Furevik, klimaforsker og leder for Nansen senter for miljø og fjernmåling. Foto: Paul S. Amundsen

I den første fasen besto mye av samarbeidet i å hjelpe de kinesiske partnerne med å bygge opp kapasitet.

− I starten var klimaforskningen i Bergen kommet betydelig lenger enn i Beijing. Nå er de på linje med oss, og på noen områder foran. Slik det er i mange forskningsfelt, sier Furevik.

Det felles forskningsfeltet er klimaforskning, og bruk av observasjoner og klimamodeller for å forstå klimaendringene i Arktis, Europa og Øst-Asia og sammenhengen mellom regionene. Dette er grunnleggende forskning som går rett inn i rapportene til Det internasjonale klimapanelet (IPCC) og forhandlingene mellom statsledere på årlige klimatoppmøtene.

Stor stemning

− I 2018 var det veldig stor stemning omkring ønsket om økt samarbeid med Kina. Mange universiteter lagde egne Kina-strategier, sier Furevik.

For klimaforskerne i Bergen betød økt satsing på samarbeid mellom Norge og Kina at det ble flere muligheter for å søke finansering. Bergens-miljøet og deres kinesiske samarbeidspartnere fikk god uttelling i en fellesutlysning mellom Norge og Kina til samarbeidsprosjekter innen klima i 2021. Det betyr at klimaforskerne nå har god finansiering av pågående prosjekter.

− Som de fleste var enige om i 2018, tenker jeg at Norge har mye å tjene på samarbeid med Kina, siden landet er en så stor og viktig forskningsaktør, sier Furevik.

Hans beskrivelse av Kina som en forskningsmessig stormakt kan underbygges med en rekke analyser og rapporter. Et eksempel er tidsskriftet Natures indeks for publiseringer innen naturvitenskap. Indeksen bygger på publiserte artikler i 82 utvalgte internasjonale topp-tidsskrifter, som en indikasjon ikke bare på volum men også på «impact».

Natures 2023-indeks, basert på tall fra 2022, gikk Kina for første gang forbi USA målt etter andel publiseringer. Nature-indeksen er ikke alene. Også andre rangeringer gir tilsvarende resultater.

− Det finnes områder der Norge skal være oppmerksom på at vi sitter på kunnskap som andre vil ha, og som vi av gode grunner skal være forsiktig med. Men på mange områder er Kina langt foran oss, og ofte verdensledende. Å utelukke samarbeid med land som Kina, det vil Norge tape på, sier han.

Furevik understreker at all forskningen de utfører er basert på åpne datakilder og publikasjonskanaler.

− Hadde dere ønsket tydeligere politiske signaler om at samarbeid er ønskelig?

− Jeg vil si at det fungerer slik det er nå, men det er nok en del som vegrer seg for å samarbeide med Kina. Det er tyngre å få norske aktører til å engasjere seg i Kina, sier Furevik.

Lang behandlingstid stopper stipendiater

For noen forskningsmiljøer skaper den nye virkeligheten store praktiske utfordringer. Ida Westermann er professor og instituttleder ved Institutt for materialteknologi ved NTNU. Hun sier at forskningssamarbeid med Kina har blitt vanskeligere de siste åra.

Dette gjelder særlig begrensingene på innreise for utenlandske forskere. Westermann synes det er vanskelig å forstå hva som ligger til grunn for avslag, og viser til saksbehandlingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

− Vi vet ikke hvilke regler UDI eller PST legger til grunn når vi søker om oppholdstillatelse, sier Westermann.

Strengere krav til eksportkontroll gjør forskningssamarbeid med Kina mer krevende enn før for norske forskningsmiljøer. − Behandlingstiden er for lang, sier instituttleder Ida Westermann ved NTNU. Her med student Martin Johansen. Foto: Geir Mogen.

Begrensningene er hjemlet i regelverket for eksportkontroll. Det skal blant annet sikre kontroll med varer, teknologi og kunnskap som kan ha både militær og sivil anvendelse. Det er Utenriksdepartementet som har det overordnede ansvaret for å håndheve regelverket.

− Behandlingstiden er for lang. Vi har inne saker som har tatt rundt 11 måneder å behandle. Det gjør det problematisk i disse sakene der vi trenger folk ganske kjapt. Det gjelder primært ph.d.-stillinger og postdoc-stillinger, hvor prosjektperioden er begrenset, sier Westermann.

Hun sier at instituttet også har hatt et tilfelle der en søknad om oppholdstillatelse først ble avslått med bakgrunn i eksportkontrollforskriften, men deretter godkjent etter anke.

− Det store problemet er at godkjenningsprosessen er så langt at de fleste har funnet seg en annen jobb før det er avklart, sier Westermann.

Det er imidlertid ikke slik at alt samkvem med Kina er stoppet. Instituttet har flere kinesere blant de ansatte, og har også en utvekslingsavtale med kinesiske forskere. Dette er gjennom en samarbeidsordning finansiert av Forskningsrådet.

Regjeringen har varslet et nytt regelverk og at det skal opprettes en egen etat for eksportkontroll underlagt UD. Flere forskningsinstitusjoner har spilt inn dette som en mulighet for å løse opp i noen av flokene.

Mener forskningen finner en vei

I Kina har universitetenes frihet blitt innskrenket, og ulike disipliner rammes på ulik måte. Mette Halskov Hansen er viserektor ved Universitetet i Oslo, professor i Kina-studier og har lengre forskningsopphold i Kina bak seg. Hun mener at utviklingen siden 2018 har vært negativ.

− Siden den tid har Kina under Xi Jinping ført en linje der det er strammet inn på en rekke ting. Den linjen Xi har ført overfor universitetene innebærer et veldig sterkt press for å følge partiets linje, sier Hansen.

− Grensene er forskjøvet, sier Kina-kjenner Mette Halskov Hansen om utviklingen ved kinesiske universiteter. Hansen er professor og viserektor ved UiO. Foto: Jarli & Jordan / UiO

Spillerommet er ifølge henne mye mindre for forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap enn innenfor naturvitenskap.

− De kinesiske forskerne som jobber med samfunnsvitenskap vet veldig godt hva de kan snakke om og hva de ikke kan snakke om offentlig. Slik har det alltid vært, men grensene er forskjøvet, sier hun.

Hansen mener at det er bra med en større grad av bevissthet på norsk side om risikoen ved samarbeid med Kina. Frykt, mener hun, er derimot uheldig:

− Vi er nødt til å samarbeide og har mye å vinne på det. Man kan aldri garantere seg 100 prosent mot alt.

Hansen mener at samarbeidsavtaler på nasjonalt nivå, og fellesutlysninger kan ha en betydning. Men hun er også overbevist om forskningssamarbeidet vil fortsette uten slike virkemidler.

− Det er ikke avgjørende. Kina er en så sterk forskningsnasjon nå. Forskningens natur er å søke seg dit forskningen er god. Det vil skje uansett, sier Hansen.

Norske myndigheter: − Skal fortsatt samarbeide

Kunnskapsdepartementet setter hensynet til sikkerhetsmessige utfordringer høyt, og antyder at Norge vil bli mer selektiv når det gjelder hvilke felt forskningssamarbeid med Kina skal omfatte.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet skriver i en epost at Norge fortsatt skal samarbeide med Kina om forskning.

− Kina står for en økende andel av verdens kunnskapsproduksjon, og vi skal fortsette vårt forskningssamarbeid med Kina. Samtidig skal vi ha høy bevissthet på etiske og sikkerhetsmessige utfordringer, ikke minst på teknologiområdet, skriver han.

Han viser til at norske sikkerhetstjenester advarer om høy risiko for uønsket kunnskapsoverføring og etterretningsvirksomhet.

Hoel svarer verken ja eller nei på spørsmål om Norge ønsker å fornye den felles handlingsplanen fra 2017, som nå har gått ut på dato. Han antyder at samarbeidet bør konsentreres om noen områder.

− Hvilke områder som vurderes som særlig aktuelle for samarbeid mellom Norge og Kina i årene som kommer er et tema som vil bli diskutert med kinesiske myndigheter. Dette skjer i en felles arbeidsgruppe på administrativt nivå, hvor også norske institusjoner inviteres inn, skriver han.

Statssekretæren skriver at målet er fra norsk side er å videreutvikle samarbeid på områder hvor Norge har klar interesse av det, og samtidig avgrense samarbeid som Norge ikke er tjent med.

Kinas ambassade til Norge skriver i en epost til Forskerforum at Kina alltid har hatt godt vitenskapelig samarbeid. Ambassaden skriver at forskere fra begge sider snakker positivt om erfaringer fra tidligere samarbeid, og har store forventinger om framtidig samarbeid.

I eposten uttrykkes det også håp om at de to landene kan bidra til å bygge et åpent og fritt internasjonalt økosystem for forskningsmessig og teknologisk samarbeid.

Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet svarer på kritikken om lang saksbehandlingstid for utenlandske forskere med å peke på at trusselvurderinger fra PST framhever at utdannings- og forskningsmiljøer kan være mål for andre land som vil skaffe seg kunnskap til militære formål.

Han viser til at dette handler om nasjonal sikkerhet, men har samtidig forståelse for at institusjonene ønsker raske svar.

− Regjeringen er også opptatt av tempo i saksbehandlingen og at det blir tydelig hvilke fagområder som er regulert eller ikke. Derfor har regjeringen besluttet å opprette en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner, skriver Petersson i en epost. 

− Bør Norge samarbeide mer med Kina innen forskning?

Ståle Ulriksen, høgskolelektor Forsvarets Høgskole, Sjøkrigsskolen

− Det synes jeg ikke. Vi vet ikke hva forskningen kommer til å bli brukt til. Det er mye sivil forskning som også kan brukes militært. Dette er også et moralsk spørsmål. Kina bygger seg opp til å bli en supermakt, driver etnisk rensing internt og utøver massiv overvåking av egne innbyggere.

Foto: FHS.

Benedicte Carlsen, viserektor for forskning og internasjonale relasjoner, Universitetet i Bergen

− Vi trenger å samarbeid med Kina som en stor forskningsnasjon. Spørsmålet er imidlertid om vi greier å opprettholde samarbeidet. Vi har nye regler for eksportkontroll som gjør det mer krevende enn tidligere. Vi bruker mye ressurser på å opprettholde samarbeidet.

Foto: Eivind Senneset for UiB

Jan Ivar Korsbakken, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning

− Skal man oppnå de globale klimamålene må man ha med Kina. Det er ofte vanskelig å forske på Kina uten å gjøre det sammen med kinesiske forskere. Dette er på grunn av det ellers er vanskelig å få tilgang til data. Også av den grunn er forskningssamarbeid viktig.

Foto: CICERO

Samarbeid mellom Norge og Kina:

1954 – Norge oppretter diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.

1989 – Internasjonale sanksjoner mot Kina etter at myndighetene slår brutalt ned på studentdemonstrasjoner i Beijing.

2008 – Avtale om forskningssamarbeid mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Kinas vitenskaps- og teknologidepartement (MOST).

2008 – Forhandlinger om frihandelsavtale starter.

2010 – Nobels fredspris til demokratiforkjemperen Liu Xiabo. Kina reagerer kraftig.

2012 – Xi Jinping generalsekretær i det kinesiske kommunistpartiet, og blir president for Folkerepublikken året etter.

2015 – Kina inngår som et av seks utvalgte samarbeidsland for Norge i Panorama-strategien for forskning og høyere utdanning.

2016 – De diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Kina tør opp.

2017 – ‘Joint Action Plan’ om forskningssamarbeid mellom KD (Norge) og MOST (Kina).

2018 – Rektorer og andre ledere i forsknings-Norge (250 i tallet) fyller et fly og drar til Kina sammen med statsråd Iselin Nybø.

2018 – Avtale om samarbeid mellom Norges forskningsråd og kinesisk motpart, inngått under kongeparets besøk.

2018-2021 – Fellesutlysninger mellom Norge og Kina om forskning på bærekraftig landbruk (2018), energi og digitalisering (2019), matsikkerhet (2020) og klima (2021).

2019 – Kina blir Norges viktigste partner innen forskning på teknologi, målt etter antall sampublikasjoner.

2020 – Covid-pandemi og nedstengning i Kina starter.

2021 – Hurdalsplattformen har én setning om Norges forhold til Kina, noe som er én setning mer enn Granavolden-plattformen fra 2019.

2021 – ‘Joint Action Plan’ fra 2017 utløper. Avtaler med Kina innen høyere utdanning utløper også. Lite framdrift i forhandlinger om frihandelsavtale.

2021 – Panorama-strategien, med Kina som et av de utpekte partnerlandene, fornyes fram til 2027.

2023 – Xi Jinping gjenvalgt for en tredje periode som generalsekretær og president.

2023 – Kina går forbi USA og blir viktigste forskningsnasjon på Nature index, som omfatter artikler i 145 topp-tidsskrifter innen (særlig) naturvitenskap og medisinsk forskning.

  • Les også: