Av NTB/Forskerforum
Publisert 12. februar 2024 kl. 13:20
PST mener forskningssamarbeid med personell tilknyttet det kinesiske militæret (PLA) direkte eller indirekte vil understøtte utviklingen av Kinas militære kapasiteter.
Det sa PST-sjef Beate Gangås i forbindelse med presentasjonen av årets trusselvurdering, ifølge NTB.
«Norske virksomheter, forsknings- og utdanningssektoren, lokale og nasjonale beslutningstakere, utenrikspolitiske miljøer og personer som retter kritikk mot Kinas styresett og menneskerettighetssituasjon, må i de kommende årene regne med å bli utsatt for både direkte og indirekte trusler fra kinesiske etterretningsaktører», skriver PST i rapporten som ble presentert mandag.
PST trekker særlig fram nordområdene og teknologi som områder der Kina har etterretningsinteresse.
Nordområdenes strategiske beliggenhet, gjør Norge til et aktuelt etterretningsmål for Kina. Blant annet kan kinesisk forskningsaktivitet på Svalbard bidra til å normalisere kinesisk tilstedeværelse og tilrettelegge for forskningsaktivitet.
Kina er Norges største samarbeidspartner innen teknologivitenskapelige forskningsprosjekter. Dette skaper et betydelig handlingsrom for at kinesiske aktører enten frivillig eller under press kan overføre norsk teknologi til kinesiske militærprogrammer.
Ifølge rapporten jobber den kinesiske partistaten også gjennom norske lokalpolitikere og næringslivsaktører for å fremme utenrikspolitikk og omgå nasjonale beslutningsprosesser.
«Dette kan for eksempel skje gjennom at kinesiske aktører tilbyr sponsede turer til Kina, gjentatte delegasjonsbesøk og andre former for positiv oppmerksomhet. Flere norske kommuner og enkeltpersoner har undertegnet vennskapsavtaler med kinesiske aktører som opererer på vegne av den kinesiske partistaten», skriver PST i rapporten.
Kina og Russland utgjør de to største etterretningstrusselene mot Norge i 2024, ifølge rapporten. Men også Iran utgjør en trussel. Ifølge PST bør universiteter og høyskoler være årvåkne på at Iran i 2024 vil sende studenter og forskere til Norge for å få tilgang til «sivil teknologi og forsknings- og produksjonsinfrastruktur» til militære formål i Iran.
Både nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) og tidligere statsråd Sandra Borch (Sp) har oppmuntret til internasjonalt samarbeid, inkludert med Kina. Mange i forskningsmiljøene oppfatter imidlertid retningslinjene for forskningssamarbeid med Kina som uklare.
− Tilgang på kunnskap og teknologi står også helt sentralt i den globale maktkampen. Derfor må vi også samarbeide med kunnskapsmiljøer i land som har særlige utfordringer, som for eksempel Kina. At dere er koblet på de ledende kunnskapsmiljøene i Kina er viktig for Norges utvikling som kunnskapsnasjon, sa Hoel til Forskerforum i februar.
− Så la det være tydelig: Kunnskapssamarbeid med Kina er i vår nasjonale interesse. Samtidig blir dere advart om at det er risikabelt å samarbeide med dem. Og vi forstår at dette er en krevende situasjon, sa statsråden.
Les også:
