Nye regler for eksportkontroll kan ramme den akademiske friheten, mener viserektor Benedicte Carlsen
LUKK
Annonse
Annonse

Nye regler for eksportkontroll kan ramme den akademiske friheten, mener viserektor Benedicte Carlsen

Av Asle Olav Rønning

Publisert 12. september 2022

Viserektor Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen mener Utenriksdepartementet burde ha snakket med forskerne før de foreslo nye regler.

En bredside av kritikk har kommet fra norske forskningsinstitusjoner mot Utenriksdepartementet (UD). Bakgrunnen er forslag om endringer i den såkalte eksportkontrollforskriften. Den regulerer i utgangspunktet eksport av varer som kan brukes militært av andre land. UD foreslår at forskriften i større grad enn i dag også skal gjelde kontroll med kunnskap som kan styrke andre lands militære evne.

Fakta
Hvem: Benedicte Carlsen, viserektor ved Universitetet i Bergen (UiB).
Aktuell med: I likhet med mange andre i forskningssektoren er UiB kritisk til foreslåtte endringer i forskrift om eksportkontroll.

Mange i sektoren er skeptiske til UDs ønske om å innføre krav om godkjenning eller lisens på «kunnskapsoverføring», som i praksis kan omfatte mange sider ved ordinær forskningsvirksomhet. Universitetet i Bergen (UiB) har gitt et tydelig høringsinnspill. Benedicte Carlsen, viserektor for forskning og internasjonale relasjoner ved UiB, svarer slik på spørsmålet om hvorfor UDs forslag har høstet så mye engasjement:

− Dette berører den akademiske friheten og rettigheter som er lovfestet. Da er det klart at vi er veldig på vakt. Vi skjønner at det må gjøres avveininger mellom vår akademiske frihet og andre hensyn, som nasjonal sikkerhet. Men den avveiningen er ikke gjort i samarbeid med sektoren. De beskriver tiltak som vi ikke skjønner hvordan skal gjennomføres i praksis, sier Carlsen.

− UiB skriver i sin høringsuttalelse til UD at «presisjonsnivået i dette forslaget (…) etter vår mening er så svakt at det kan true vår institusjonelle autonomi, og ikke minst den enkelte forskers akademiske frihet». Dette er sterke ord?

− Ja, dette er sterke ord, men så gjelder det også en helt grunnleggende rettighet, nemlig akademisk frihet. Den er essensiell både for kvaliteten i forskningen og for tilliten en kan ha til forskningsresultatene.

− Hva er det dere frykter?

− Vi må være frie til i så stor grad som mulig å samarbeide med dem vi vil, og velge de temaene vi vil. Det kan jo virke som om vi faktisk må søke lisens for å dra på en konferanse eller for hver enkelt aktivitet den enkelte forskeren skal gjøre. Det vil kunne dreie forskningen fordi det ikke blir gjennomførbart å forske på visse temaer og med visse samarbeidspartnere. Så dette er grunnleggende.

− Trenger vi regler for å hindre at forskning blir brukt militært av land vi ikke er venner med?

− Ja. Det er klart at vår sektor rommer mye kunnskap som kan ha stor betydning for fiendtlige stater. Vi er helt med på at et slikt regelverk er nødvendig. Det er også slik at teknologien og måten å tilegne seg eller tilrøve seg informasjon på har blitt veldig avansert. Det er ikke slik at enhver forsker har full oversikt over hvordan man må beskytte seg. Derfor er det absolutt nødvendig med regler. Men nettopp fordi det er så viktig, burde dette utarbeides i dialog med sektoren.

− Kan du nevne et eksempel på hva som er uklart i forslagene?

− Prosessene som man skal gå igjennom for å søke lisens, er ikke klart beskrevet. Det er uklart for oss hvor mye tid det vil kreve, og om universitetene selv skal ha ansvar for første runde og bare søke UD når vi har vurdert det som nødvendig. Det er også uklart om for eksempel et helt prosjekt kan få lisens om man søker når det starter, eller om for eksempel et institutt kan få det.

− Hva tror du vil skje videre?

− Jeg tenker at vi har grunn til å håpe at vi blir hørt. Det jeg har fått med meg av det de andre institusjonene har spilt inn, er mye av det samme som vi har lagt fram. Folk sier ganske tydelig ifra at dette ikke er bra nok, og at dette kan vi ikke leve med. Vi kan ikke skjønne hvordan dette skal implementeres.

− Er det bestemte fagmiljøer ved UiB som føler dette blir vanskelig?

− Nei, fordi det foreløpig er mye usikkerhet. Men lederne i fagmiljøene er jo opprørte. Vi har alle et håp om at det ikke skal bli slik som det er foreslått. Vi må få et skikkelig svar på det vi spiller inn. Så vi venter i spenning på det.

− UD får kritikk for ikke å ta hensyn til virkeligheten i sektoren?

− Vi mener å se at de ikke har skjønt hvordan vi jobber. For eksempel når de beskriver en aktivitet som fagfellevurdering av arbeider som vi jo gjør som en dugnad internasjonalt i akademia. Også der kan man bli omfattet av lisenskravet. Regelen har til nå vært at det er anonymt hvem som er forfatteren på det arbeidet du skal vurdere. Da blir det jo helt umulig å vurdere om dette er noe du ikke skulle vært med på. Det er mange slike punkter som vitner om misforståelser om hvordan vi jobber.

Fakta
Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere kritikken som kommer fram i dette intervjuet.
Kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes viser til at det har kommet nesten 40 svar i høringsrunden, og disse skal gjennomgås grundig.
− Departementet setter pris på alle innspillene, skriver Bogsnes i en epost.
UD har ikke satt opp noen tidsplan for når nytt regelverk for eksportkontroll skal være på plass.

− Dere og andre har også reagert på at det i UDs høringsforslag settes opp uvante definisjoner på grunnforskning og anvendt forskning, der grunnforskning skal unntas lisens, mens anvendt forskning på noen områder må ha lisens?

− Det virker som om de virkelig ikke skjønner hva grunnforskning er. De knytter grunnforskning til grunnleggende utdanning. Men slik er det jo ikke. Det er mye grunnforskning som foregår på høyt nivå, og mange professorer som driver med det. Masterstudenter kan godt være med på anvendt forskning eller oppdragsforskning. Det er et eksempel på at de snakker forbi oss.

− UiB har tatt til orde for at de foreslåtte endringene burde hjemles i en lovendring og ikke bare i forskrift?

− Jeg tror det ville sikre en skikkelig prosess, og være på sin plass, i og med at endringene som er foreslått i forskriften, berører lovfestede rettigheter. Det ville krevd en mer omfattende prosess der jeg er ganske sikker på at sektoren ville vært involvert. I det hele tatt synes jeg vi har mange konstruktive innspill. Det er ikke det at vi er imot å utvide eksportkontrollforskriften. Der er vi nok til og med nesten litt for sent ute. Det vil være en trygghet både for oss som institusjon og den enkelte forsker med ordnede forhold. Dette er noe som må gjøres, men det er viktig at det blir bra.

  • Les også: