Publisert 12. august 2022 kl. 12:12
Sverige har et eget forvaltningsorgan som behandler saker som gjelder lisens for eksport av våpen og overføring av kunnskap som kan ha militær anvendelse.
Norske myndigheter bør vurdere å innføre det samme, er et av flere forslag SINTEF legger fram. I dag er det Utenriksdepartementet (UD) som behandler slike saker.
Bakgrunnen er at norske myndigheter ønsker mer kontroll med forskningsresultater som kan knyttes til teknologi av strategisk betydning.
En høringsrunde, med blant annet kritiske kommentarer fra flere av de største universitetene, hadde sluttdato i sommer. Grunnlaget for høringen var endringer i forskriften om eksportkontroll, utarbeidet av UD.
De nye reglene kan åpne for mye skjønn. Departementet skriver at den nye forskriften skal gjelde ikke bare de listene som i dag finnes over teknologi som kan ha både sivil og militær bruk, men i tillegg også gjelde «overføring av kunnskap for øvrig som kan tjene til å utvikle et lands militære evne.»
− Det er stor usikkerhet i fagmiljøene om hvor omfattende lisensplikten blir, sier advokat og eksportkontrollrådgiver Kjersti Hasfjord i SINTEF.
Det har vært reist spørsmål om UD har kapasitet til å håndtere en betydelig økning i antall saker som krever lisens. Det nye regelverket vil omfatte både ansettelser i forskningssektoren, inngåelse av avtaler om forskningsprosjekter og deling og publisering av resultater.
For SINTEF vil økt behandlingstid i UD svekke muligheten til å lykkes i jakten på internasjonale oppdrag.
− Saksbehandlingstiden er 2-4 måneder i dag. Når praksis skal strammes inn og universitetene, forskningsinstituttene og teknologivirksomhetene i større grad skal følge opp med søknad om lisens hos UD, er vi redd for at dette skal ta for lang tid, sier Marian Resell, som er sikrings- og beredskapssjef i SINTEF.
Hun sier at 2-4 måneder allerede er lang saksbehandlingstid. Om dette skal ta enda lengre tid, vil det ifølge Resell gjøre at det ikke blir like vilkår i konkurransen om forskningsoppdrag mellom norske forskningsvirksomheter og tilsvarende virksomheter i EU.
SINTEF ber i sitt høringssvar norske myndigheter se til Sverige, der eksportkontrollen ikke gjennomføres av et departement, men av en selvstendig enhet underlagt Utenriksdepartementet. Det kan bety økt effektivitet, og det kan også bety et tydeligere skille mellom ulike oppgaver.
− I Sverige skiller de mellom politikk og saksbehandling. Vi tenker at det kan være hensiktsmessig, sier Hasfjord.
Inspektionen för strategiska produkter (ISP) er navnet på det svenske forvaltningsorganet som behandler søknader om våpeneksport og eksport av teknologi som kan ha både sivil og militær anvendelse. Departementet behandler prinsipielle saker, mens ISP på selvstendig grunnlag tar seg av de ordinære sakene.
ISP er en stor organisasjon med nærmere 50 ansatte, og er også Sveriges kontaktpunkt for den internasjonale Kjemivåpenkonvensjonen.
I Danmark blir eksportkontroll behandlet i et direktorat som er underlagt det danske næringsdepartementet.
SINTEF tar også til orde for en nærmere harmonisering i regelverket mellom Norge og EU. Hasfjord sier at EU har innført en generell eksporttillatelse som gjør at aktører i EU kan eksportere såkalte flerbruksvarer til Norge og andre nærstående land. Flerbruksvarer er varer som kan ha både sivil og militær anvendelse. Hasfjord mener at Norge kunne innført det samme for EU.
Det norske forskningskonsernet leverer lite forskning til utlandet som har direkte militær anvendelse, men deler av den sivile forskningen kan havne i kategorien for kunnskap som også kan brukes militært. Det kan bety krav om lisens.
− Vi skjønner at det er grunn til å ha dette regelverket, og SINTEF følger det. Men vi er nødt til å ha konkurranse på like vilkår med alle land Norge samarbeider med sikkerhetspolitisk, sier Resell.
De foreslåtte endringene i eksportregelverket vil også gjelde publisering av forskningsresultater, og i noen tilfeller kan det bli krav om godkjenning.
I sitt høringssvar ber SINTEF om at Norge legger seg opp til måten USA gjør dette på. Hasfjord peker på at USAs Export Administration Regulations har et eget unntak som medfører at forskning som skal publiseres ikke er omfattet av lisenskrav.
− Om vi hadde hatt et tilsvarende regelverk som USA ville en større andel av publiseringene ikke krevd lisens, sier Hasfjord.
Ved siden av SINTEF har også andre høringsinstanser pekt på at UD vil møte store utfordringer når en lang rekke nye saker skal behandles.
I en epost til Forskerforum tidligere i uka sa kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i UD at departementet nå ikke finner det naturlig å kommentere forslagene som har kommet i høringsrunden. Samtidig lover UD å informere forskningssektoren nærmere når alle høringssvarene er gjennomgått.
Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), som er en paraplyorganisasjon for norske forskningsinstitutter, støtter mange av innspillene fra SINTEF.
I sin høringsuttalelse ber FFA myndighetene vurdere om behandlinger av lisenser kan legges til en offentlig instans enn UD. FFA peker også på at det er prinsipp i norsk forvaltningen at det skal være mulig å anke vedtak til en høyere instans.
Dersom behandlingen av søknader flyttes ut, kan UD eller et annet departementet være ankeorgan.
Les mer:
