Advarer om at eksportkontroll kan ramme rekruttering
LUKK
Annonse
Annonse

Advarer om at eksportkontroll kan ramme rekruttering

Av Asle Olav Rønning

Publisert 10. august 2022

Ved forskningsinstituttet Simula kommer færre enn en av fem søkere fra Nato-land.

Det er stor usikkerhet i mange forskningsmiljøer om hvordan nye regler for eksportkontroll vil slå ut.

Rekruttering av utenlandske forskere til Norge kan bli negativt påvirket av Utenriksdepartementets varslede innføring av lisensplikt på forskning. Simula, et statlig forskningsinstitutt innenfor avansert IKT, peker på at muligheten for internasjonal rekruttering må være forutsigbar.

Annonse

De nye reglene skal ta høyde for at forskning i økende grad er en del av sikkerhetspolitiske utfordringer.

− Vi forstår at det er behov for å forholde seg til et endret globalt bilde. Men vi spiller ballen tilbake – det er viktig at dette gjøres på en smart måte, sier viseadministrerende direktør Kyrre Lekve i Simula.

Flere universiteter er kritiske

De nye reglene som er foreslått av Utenriksdepartementet (UD) skal gjelde all forskning som kan bidra til å styrke andre lands militære kapasitet. De retter seg mot land Norge ikke samarbeider med sikkerhetspolitisk. De skal omfatte et stort antall forskningsfelt, som materialteknologi, biovitenskap, medisin, roboter og informatikk.

Forskerforum har tidligere skrevet at flere av de største universitetene var sterkt kritiske i sine høringsuttalelser, som ble levert inn i sommer. Det er påpekt mulige konsekvenser for forskersamarbeid, publisering og rekruttering. Også instituttsektoren har sendt inn en rekke innsigelser.

Fakta
Ny forskrift om eksportkontroll

Utenriksdepartementet ønsker økt kontroll med overføring av kunnskap som kan bidra til å utvikle andre lands militære evne og foreslår endringer i forskrift om eksportkontroll.

Krav om lisens for overføring av kunnskap er blant de nye punktene. Dette vil omfatte forskning og forskningssamarbeid.

En rekke universiteter, institutter og organisasjoner har i høringsrunden kommentert ulike deler av forslaget.

Flere mener at forskriften er svært omfattende og inngripende. Det pekes på utfordringer knyttet til rekruttering av utenlandske forskere, presentasjon av forskning på konferanser og publisering.

Forskriften er hjemlet i eksportkontrolloven. Den har en strafferamme på inntil fem år, eller to år ved uaktsom overtredelse.

I sin høringsuttalelse advarer Simula blant annet om at en innstramming i regelverket for eksportkontroll, kombinert med skjerping av praksis når det gjelder ansettelser, kan få konsekvenser når det gjelder rekruttering.

Bare en av fem søkere fra Nato-land

Kun 17 prosent av søkere til stillinger i Simula i åra 2019-2021 kom fra Nato-land. Tallene omfatter søkere på forskerstillinger innen programmering, utvikling av programvare, nettverksløsninger, IKT-styring og andre områder.

Det betyr at fire av fem søkere kommer fra land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Kina, India, Russland og Brasil er eksempler på slike land. Det er uklart hvilke retningslinjer som skal gjelde for søkere fra disse landene etter det nye regelverket.

− Dersom alle land som er utenfor Nato faller fra, vil vår mulighet til å rekruttere bli dramatisk redusert, sier Lekve.

De som rekrutteres til Simula er enten på doktogradsnivå eller høyere innen sine fagfelt.

Når det gjelder ansettelser foreslår Simula at dette kan gjøres ved at innholdet i et prosjekt godkjennes først, med eventuelle begrensninger på landtilhørighet. Dermed vil man vite på forhånd at de som ansattes på et prosjekt kan komme fra for eksempel Kina.

På den måten slipper forskningsinstitusjonene å først gjøre en omfattende ansettelsesprosess, og så risikere at den som får jobben ikke får lov til å gjøre den.

Har gjort egne tiltak

Lekve sier at Simula har et bevisst forhold til rekruttering, og tar sitt ansvar for å unngå misbruk av forskning på alvor.

I noen tilfeller har instituttet søkt veiledning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i forbindelse med ansettelser. I et av Simulas datterselskaper, som arbeider med det sensitive området kryptografi, har de valgt å kun ansette personer fra Nato-land.

Utfordringen er på fagområder der grensene mellom sivil og militær nytte er vanskelig å trekke.

− Det som gjør det vanskelig for oss er at alt vi gjør i hovedsak er åpent og sivilt. Samtidig er det slik at det man utvikler av for eksempel kommunikasjonsteknologi kan få militær anvendelse, sier Lekve.

Lekve sier at det viktigste budskapet er at UD tar behovet for veiledning på alvor, og henter inn nødvendig ekspertise utenfra.

− Det er enormt mye som er usikkert. Det er et stort ansvar for myndighetene at de følger opp med veiledning, sier han.

Krever teknisk kompetanse

Flere har stilt spørsmål ved om UD er rette instans til å gjøre disse vurderingene, og om departementets saksbehandlere har den kompetansen som trengs.

I sin høringsuttalelse sier Simula at det krever inngående teknologisk kunnskap å vurdere om et forskningsprosjekt bør være omfattet av kravet om lisens.

«Hvorvidt et pågående forskningsprosjekt anses som lisenspliktig krever inngående teknisk kunnskap og Simula vil påpeke behovet for at søknader om lisensplikt behandles av fagmiljøer med tilstrekkelig grad av teknisk kompetanse,» heter det.

En gjennomgang av høringsuttalelsene viser at det er stor usikkerhet i hele forskningssektoren. Det gjelder i tillegg til rekruttering og krav til lisens også hvem man kan samarbeide med og om forskningen kan publiseres.

I likhet med andre peker også Simula på at adgangen til å publisere forskning kan bli begrenset.

«Dersom det må søkes lisens for førstegangspublisering kan dette gjøre det vanskeligere å rekruttere unge forskere. Det kan ha store negative konsekvenser for forskeres karrieremuligheter om de ikke kan publisere sin forskning,» heter det i Simulas høringsuttalelse.

UD: Går gjennom uttalelser

Høringsfristen til det nye regelverket gikk ut i sommer, og UD ønsker ikke å si noe om hvordan tidsplanen blir for det videre arbeidet.

− Hensikten med høringsrunden er å få motforestillinger og alternative forslag på bordet. Disse skal vi nå gå gjennom og vurdere grundig, skriver kommunikasjonssjef Tuva Raanes Bogsnes i UD i en epost til Forskerforum.

− Det er ikke naturlig for oss å kommentere høringsutspillene før gjennomgangen er ferdigstilt, men vi vil informere om det videre løpet så snart samtlige høringsuttalelser er gjennomgått og bearbeidet, opplyser hun.

Det er kommet nærmere 40 høringsuttalelser til forslaget om ny eksportkontrollforskrift. Departementet fikk også innspill fra forskningssektoren i forkant av høringen.

Les mer: