Høye gebyr for stipendiater fra land utenfor EØS
LUKK
Annonse
Annonse

Høye gebyr for stipendiater fra land utenfor EØS

Av Asle Olav Rønning

Publisert 9. februar 2024 kl. 09:31

Universitetene har uklare retningslinjer for dekning av gebyr for å søke visa for stipendiatene.

Ph.d.-stipendiater fra land utenfor EØS må betale 6300 kroner i gebyr til Utlendingsdirektoratet (UDI) for opphold i Norge i stipendiatperioden. Noen må betale samme gebyr flere ganger.

Summary in English: High fees for non-EEA PhD candidates

PhD candidates from countries outside the EEA have to pay the Norwegian Directorate of Immigration a fee of NOK 6,300 for a residence permit for skilled workers. As this only lasts three years, they have to renew the permit in case of four-year contracts or extensions, paying the same amount again. While some research fellows have the fee paid by their employer, practice varies from university to university, and even between faculties. The University of Stavanger is the only university that covers the permit fees for this group, irrespective of the faculty or institute in question.

Regina Paul, former president of DION (the interest organisation for temporary scientific employees at NTNU), thinks the same rules should apply to everyone – wherever they come from and wherever they work. Despite being generally positive about conditions for PhD candidates in Norway, she says the fee for non-EEA staff is quite substantial, and she questions why renewing the permit is just as expensive.

Noen får dekket gebyret av arbeidsgiveren. Det er imidlertid ulik praksis fra universitet til universitet og også innad på det enkelte universitet.

Regina Paul er tidligere leder for Doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU (DION). Hun er også tidligere nestleder i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN). Hun mener det burde være felles praksis for alle.

Var heldig og slapp betale første gang

− Så slipper man å være så avhengig av veilederen. Selv var jeg heldig, sier Paul, som er russisk statsborger.

Hun arbeider med grunnforskning innen kvantekjemi. NTNU dekket gebyret som skal betales til UDI, første gang hun søkte om opphold.

− Jeg skulle vært ferdig i januar i år. Jeg fikk utsettelse til slutten av april. Da måtte jeg søke fornyelse, noe som koster nye 6300 kroner, sier Paul.

Årsaken til utsettelsen var arbeidet hennes i DION.

Noen må betale dobbelt

Bakgrunnen er at stipendiater fra land utenfor EØS må søke UDI om oppholdstillatelse gjennom en ordning for faglært arbeidskraft. En slik oppholdstillatelse kan kun gis for tre år av gangen.

Det betyr at de som ikke blir ferdig med doktorgraden i tide, må fornye oppholdstillatelsen. Treårsgrensen rammer dermed også de som ansettes for en fireårig stipendiatperiode.

Paul mener at 6300 kroner er en ikke ubetydelig sum for en stipendiat.

− Jeg forstår at avgiften for den første søknaden kan være høy. Når den forlenges, er det rart at det er på samme nivå, sier hun.

− Totalt sett er vilkårene for å være ph.d.-stipendiat i Norge gode i internasjonal sammenheng, blant annet med fast lønn og rettigheter som ansatt?

− Det er riktig. Jeg er generelt fornøyd med vilkårene for å ta en doktorgrad i Norge. Det vi snakker om her, er et spørsmål om å gjøre det enda bedre og også ta bort ulikheten mellom ph.d.-kandidater fra ulike land og mellom ulike universiteter i Norge.

Stipendiater fra EØS-land nyter godt av vilkårene for arbeidsinnvandring til Norge og trenger ikke søke om oppholdstillatelse.

Oppholdstillatelse og visum er en konstant bekymring

Så langt Paul kjenner til, er det vanlig at universitetene dekker utgifter til gebyr for oppholdstillatelse for fast ansatte.

− Jeg forstår at vi ikke skal arbeide like lenge som fast ansatte, men vi har blitt plukket ut som de beste basert på vår søknad og våre kvalifikasjoner, understreker hun.

Paul peker på at bekymring rundt oppholdstillatelse er en del av hverdagen for stipendiater fra land utenfor EØS.

− Mange er ikke kjent med hvor viktig dette er. Livet ditt avhenger av det. Du er alltid bundet av visumet, sier hun.

Kan søke om permanent opphold

Hind Dakhil, enhetsleder for opphold i UDI, sier at et alternativ etter tre år kan være å søke om permanent opphold.

− Hvorfor er beløpet like høyt ved fornyelse av oppholdstillatelse?

− Jeg skjønner spørsmålet. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har fastsatt gebyrene. Det kan for noen oppleves som om saken går raskere ved fornyelse. Men det er like store kontrollbehov, sier Dakhil.

UDI er ikke kjent med at det er et utbredt fenomen at stipendiater må søke om oppholdstillatelse flere ganger for å komme i havn med et doktorgradsprosjekt. Stipendiater, postdoktorer og andre i forskerstillinger utgjorde 13 prosent av dem som fikk opphold på midlertidig grunnlag i 2023.

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser i en e-post til Forskerforum at prinsippet for fastsettelse av gebyrer er at de skal dekke reelle kostnader til saksbehandling, og at satsene vedtas i statsbudsjettet.

Ulik praksis ved ulike universiteter

Forskerforum har vært i kontakt med flere av de største universitetene i Norge. De fleste oppgir at det er opp til den enkelte enheten som ansetter stipendiaten, om gebyr til UDI dekkes eller ikke. Andre oppgir at gebyrene ikke dekkes.

Universitetet i Stavanger (UiS) er det eneste universitetet som har faste retningslinjer på tvers av fakulteter og institutter. UiS har valgt å dekke gebyrene for oppholdstillatelse for denne gruppen.

− Mange av de som kommer fra land utenfor EØS, har problemer med kostnadsnivået i Norge den første tida, ikke minst med bokostnadene i Stavanger-regionen. Dette handler om å få dem på plass og i arbeid så raskt som mulig, sier seniorrådgiver Kjetil Kiil Halvorsen ved UiS.

UiS flagger internasjonalisering høyt og deltar blant annet i det EU-initierte samarbeidet EURAXESS, som tar sikte på å legge forholdene til rette for internasjonal mobilitet blant forskere.

Halvorsen sier at UiS har lagt vekt på at alle ansatte skal tas imot på samme måte, uavhengig av hvilket fakultet de skal jobbe ved. Dette gjelder også norske forskere som skal reise ut.

− Vi har vært opptatt av likhetsprinsippet og at vi har felles rutiner for hele universitetet når det gjelder internasjonal forskermobilitet, sier han.

Les også: