Publisert 28. november 2024 kl. 09:23
I forslaget til statsbudsjett for 2025 går regjeringen inn for å legge ned tilskuddsordningen NORPART. Siden 2016 har mer enn 1500 utenlandske og norske masterstudenter og ph.d.-stipendiater takket være ordningen reist på utveksling mellom Norge og land i sør.
Kuttforslaget er det siste i rekken etter at Støre-regjeringen har måttet tåle sterk kritikk for sparetiltak som har rammet internasjonalt samarbeid innen forskning og høyere utdanning. Innføring av studieavgift fra studenter fra land utenfor EU og EØS er det mest omtalte.
Ordningen som nå kan bli nedlagt, er en støtteordning som retter seg mot samarbeidsland i Afrika, Latin-Amerika og Asia.
− NORPART er en viktig ordning. Vi er veldig kritiske til at den foreslås nedlagt, sier nestleder Henriette Reierson Johnstone i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).
Forslaget om nedleggelse har til nå i liten grad vært omtalt i media, antagelig fordi det er vanskelig å lese direkte ut av Kunnskapsdepartementets budsjettforslag. Departementet avviser imidlertid i en epost til Forskerforum at kuttforslaget ikke er tydelig beskrevet.
NORPART er en populær ordning. Det er nå hele 53 pågående prosjekter finansiert av ordningen, opplyser Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Det er HK-dir som står for tildelingene.
De siste åra har det vært brukt mellom 50 og 90 millioner kroner årlig, og pengene er fordelt på mange mindre prosjekter med varighet over flere år. Både Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet har bidratt.
I høst fikk sju nye prosjekter støtte. Regjeringen vil gi penger til dem som allerede har fått tildeling, så lenge prosjektene pågår. Samtidig ønsker den å legge ned ordningen fra neste år, slik at det ikke blir gitt nye tildelinger.
Johnstone i SAIH peker på at NORPART i sin tid ble opprettet som en erstatning for det som i sin tid var en kvoteordning for studenter fra land i sør. Dersom ordningen nå legges ned, er det ikke lagt opp til videreføring i noen form.
SAIH mener at dagens regjering gjennom flere budsjetter har svekket satsingen på internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning.
− Det er en trend i politikken denne regjeringen har ført. Det er en veldig tydelig nedprioritering av internasjonalt samarbeid, sier Johnstone.
Et av prosjektene som får støtte gjennom NORPART er samarbeidet mellom Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og Palestine Polytechnic University i Hebron på Vestbredden.
Palestinske studenter får opplæring på master- og ph.d.-nivå innen genetisk epidemiologi og molekylær medisin i Trondheim. Det palestinske universitetet har ikke et eget doktorgradsprogram innen fagfeltet, og avtalen med NTNU innebærer viktig kunnskapsoverføring.
− Prosjektet vårt viser hvor stor betydning et slikt samarbeid kan ha, sier professor og prosjektleder Kristian Hveem.
Han sier at han ser at samarbeidet gir håp for studenter og forskere i en svært vanskelig situasjon, og at det bidrar til å gi tro på at det tross alt kan være mulig å etablere et sterkt forskningsmiljø på doktorgradsnivå på det palestinske universitetet.
Opprinnelig var planen at også studenter fra NTNU skulle til Vestbredden, som en del av prosjektet, men det har ikke vært mulig på grunn av sikkerhetssituasjonen.
Hveem mener det er feil å legge ned NORPART. Han mener prosjektene som får støtte gir gode praktiske resultater.
− Jeg synes det er sterkt beklagelig. Dette kan framstå som et lite bidrag, men det har stor betydning. Å gi studenter fra land i det globale sør mulighet til å ta en ph.d. kan ha alt å si for oppbygging av vitenskapelige miljøer i hjemlandet, sier han.
Han mener behovet er stor i mange land og i mange fagmiljøer.
Ordningen var i faresonen også i fjor. Da kom det penger til videreføring gjennom regjeringens budsjettforlik med SV. SV, som er regjeringens foretrukne budsjettpartner, har mindre å gi i år.
− SV kan ikke ta ansvar for regjeringens dårlige prioriteringer hvert år. Hvis de har bestemt seg for å kutte, ser det ut til å bli vanskelig for SV å berge dette på nytt hvert år, sier partiets medlem i utdannings- og forskningskomiteen, Grete Wold.
Hun sier at verden trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Ordningen er likevel ikke med på SVs alternative budsjett for 2025.
− Hvis regjeringspartiene selv til ta med seg NORPART inn i forhandlingsrommet, skal det ikke stå på oss, sier Wold.
Forskerforum ba Kunnskapsdepartementet begrunne kuttforslaget før Signe Bjotveit (Sp) i forrige uke tok over for Ivar B. Prestbakmo (også Sp) som statssekretær for forskning og høyere utdanning.
«I krevende tider er det nødvendig å prioritere, og vi foreslår å ikke videreføre støtten til NORPART i 2025», skrev Prestbakmo i en epost.
Han viste også til at regjeringen vil videreføre to andre tilskuddsordninger for internasjonalt samarbeid.
«Over tid har vi vært opptatt av å se på helheten av tiltak og virkemidler på internasjonaliseringsfeltet, og vi har videreført samarbeidsprosjektene UTFORSK og INTPART for økt samarbeid innen utdanning og forskning med prioriterte samarbeidsland utenfor EU,» skrev han videre.
De to ordningene som regjeringen viser til er avgrenset til et fåtall land som er med i Norges såkalte Panorama-strategi. Av land i sør omfatter denne strategien kun Brasil, Sør-Afrika og India. I tillegg er Kina og høyinntektslandene USA, Canada, Sør-Korea og Japan med. (Formelt er også Russland en del av strategien, men er nå utestengt etter invasjonen i Ukraina.)
NORPART, som nå er foreslått nedlagt, dekker samarbeid med en lang rekke land i Afrika, Latin-Amerika og Asia som ikke kan få støtte gjennom de to andre programmene.
Les også:
