Høsten 2023 ble det innført studieavgift for utenlandsstudenter. Så mange færre studenter ble tatt opp.

Høsten 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Studentene må ut med opp mot en halv million kroner for et studieår.

Det har ført til betraktelig færre studenter fra landene som er omfattet av avgiften, ifølge fersk statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Det er særlig studieprogrammer på masternivå som er påvirket. Opptaket av studenter fra tredjeland har gått ned med hele 59 prosent på norske masterprogrammer i høstsemesteret 2023. Sagt på en annen måte er 3 av 5 studenter fra tredjeland falt fra.

Blant studenter fra EØS og Sveits, har det gått i motsatt retning. Der ser vi en økning på 18 prosent.

Det innebærer at den samlede nedgangen for utenlandske studenter er på 39 prosent.

Store forskjeller mellom institusjoner

Det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjoner og fagfelt. Blant universitetene med størst prosentvis nedgang er Universitetet i Agder (83 prosent), UiT Norges arktiske universitet (77 prosent), Universitetet i Stavanger (72 prosent) og NMBU (65 prosent).

Det mest populære fagfeltet blant utenlandsstudenter fra tredjeland er naturvitenskapelige fag, håndverksmessige og tekniske fag. Her er andelen utenlandsstudenter gått ned fra over 1000 studenter i 2022 til under 400 i 2023.

	EØS og Sveits			Tredjeland			Samlet
	2022	2023	Endring	2022	2023	Endring	2022	2023	Endring
Nord universitet	12	18	50%	53	13	-75%	65	31	-52%
NMBU	28	32	14%	136	48	-65%	164	80	-51%
NTNU	180	146	-19%	385	184	-52%	565	330	-42%
Oslomet	45	43	-4%	161	82	-49%	206	125	-39%
Universitetet i Agder	31	37	19%	99	17	-83%	130	54	-58%
Universitetet i Bergen	77	103	34%	170	111	-35%	247	214	-13%
Universitetet i Oslo	164	206	26%	289	169	-42%	453	375	-17%
Universitetet i Stavanger	40	79	98%	356	100	-72%	396	179	-55%
Universitetet i Sørøst-Norge	51	53	4%	226	81	-64%	277	134	-52%
UiT – Norges arktiske universitet	77	82	6%	184	42	-77%	261	124	-52%

Tabellen viser opptatte masterstudenter med utenlandsk statsborgerskap etter universitet, fordelt på EØS og Sveits, tredjeland og samlet for begge grupper. Kilde: HK-dir

Internasjonale studenter må betale opp til en halv million kroner for ett studieår

Borch: – Som forventet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) mener at nedgangen er i tråd med forventingene. Hun viser til at nedgangen var på hele 80 prosent da Sverige innførte studieavgift i 2011/12.

– Vi la til grunn at det kom til å bli en reduksjon. Det skjedde også i våre naboland da de innførte studieavgift, men vi har tatt høyde for at nedgangen kunne bli enda større, sier Borch i en e-post.

Statsråden mener fortsatt at det er riktig å innføre studieavgift for studenter fra andre land enn EØS og Sveits.

– Det er ingen grunn til at Norge som omtrent det eneste land i verden skulle ha gratis utdanning for alle. Mange studenter som kommer til Norge har stor kjøpekraft og mulighet til å betale, fortsetter hun.

Hun viser til at det fra neste studieår skal innføres en stipendordning slik at flere studenter fra utviklingsland kan ta en hel grad i Norge. Regjeringen har så langt foreslått å gi stipend til opptil 200 masterstudenter.

Lignende tall for Norden

Også de andre nordiske landene opplevde lignende tendenser da de innførte studieavgift.

Danmark: Etter innføring av studieavgift i 2006 opplevde Danmark en nedgang i nye gradsstudenter fra tredjeland på 42 prosent sammenliknet med året før.
Finland: Her var nedgang nedgangen på 36 prosent etter at de innførte studieavgift i 2017.
Sverige: Antallet opptatte gradsstudenter fra tredjeland gikk ned med så mye som 80 prosent etter innføringen av avgiften i 2011/12.

Tabellen viser nedgangen i antall utenlandsstudenter på mastergrad fra land utenfor EØS og Sveits (tredjeland). Tallene omfatter både statlig og private universiteter og høgskoler. Kilde: HK-dir.

Les også: