Av Julia Loge
Publisert 2. mars 2023 kl. 15:28
Mange protesterte da regjeringen foreslo at studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits skal betale studieavgift for å studere i Norge. Men Stortinget protesterte ikke da de vedtok statsbudsjettet for i år. Allerede fra høsten av må studentene betale.
Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke sagt hvor mye studentene skal betale, annet enn at det skal dekke kostnadene. Derfor har det pågått flere prosesser for å finne ut hva som er rimelige summer.
Når styret ved Universitetet i Oslo samles tirsdag 8. mars får de følgende forslag på bordet:
• Studier i kategori E – 160.000 per år
For eksempel profesjonsstudiet i juss, bachelor i sykepleie, ingeniørutdanning og barnehagelærer.
• Studier i kategori D – 180.000 per år
For eksempel mastergrader i humaniora, samfunnsfag, teknologi og femårig lærerutdanning, samt bachelorstudier som fysioterapeut, radiograf, PPU, tekniske mediefag.
• Studier i kategori C – 260.000 per år
For eksempel mastergrader i teknologi, realfag, kunst og fiskeri.
• Studier i kategori B – 380.000 per år
For eksempel profesjonsutdanninger i farmasi, utøvende kunst, produktdesign og femårige arkitekturutdanninger.
• Studier i kategori A – 500.000 per år
For eksempel profesjonsutdanninger i medisin og odontologi, veterinær, luftfag og utvalgte medie- og kunstutdanninger.
UiO innfører modellen UHR anbefaler. Kategoriene er basert på de samme kategoriene som Kunnskapsdepartementet bruker for å finansiere studieplasser, pluss 10 prosent til å dekke administrative kostnader ved å skulle kreve inn pengene, og så rundet av.
Ikke alle følger samme spor. Universitetet i Stavanger har satt betalingen til mellom 80.000 og 150.000 kroner i året, ifølge Khrono, mens studier ved NMBU vil variere mellom 80.000 og 225.000 kroner, ifølge samme avis.
Forskjellen handler blant annet om hvorvidt studentene også skal betale for at de ansatte har forskningstid.
Bevilgningene til universiteter og høyskoler er kuttet med 74,4 millioner kroner allerede fra i år, siden departementet regner med færre studenter og muligheter for inntjening. For UiOs del utgjør kuttet 12,8 millioner i 2023, og om lag 51 millioner når kuttet når full effekt i 2025.
«Det er ingen direkte sammenheng mellom beregningsgrunnlaget for departementets kutt og institusjonenes mulighet for inntjening», konstaterer UiO i styrepapirene.
For UiOs del påvirker studieavgiften særlig opptaket av selvfinansierende masterstudenter, men det vil også gjelde sommerskolen fra neste år. Masterstudentene har allerede søkt, og må få svarbrev i løpet av mars, for å rekke å ordne oppholdstillatelse.
For å kunne kreve skolepenger må universitets- og høyskoleloven endres. Endringene har vært på høring, men er ennå ikke fremmet for Stortinget. Et endringsforslag til UH-loven er ventet til Stortinget i juni.
Det er også mye annet som gjenstår før systemet er på plass, for eksempel må Utlendingsdirektoratet finne ut hvordan studieavgiften skal håndteres sammen med kravene som allerede stilles til at utenlandske studenter må kunne dokumentere at de har penger til å dekke livsopphold.
I tillegg må studiestedene finne ut hvordan de skal kreve inn pengene, og hva som skjer hvis studentene angrer seg eller blir forsinket, for eksempel på grunn av sykdom. I tillegg må forskrifter om lokale opptak og eksamener endres.
Universitets- og høyskolerådet har bedt regjeringen om å reversere hele kuttet med revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai. Årsaken er at Kunnskapsdepartementet har basert summen på antall internasjonale studenter, men ikke alle skal studieavgift. Det er en rekke unntak, for eksempel for personer som har så sterk tilknytning til Norge at de har rett til likebehandling med norske statsborgere.
