Publisert 28. februar 2023 kl. 12:31
Etter over ett år med forhandlinger ble EU og Storbritannia mandag enige om en ny Nord-Irland-protokoll.
Det er positive nyheter for britiske forskere som ønsker å delta i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Siden EU og Storbritannia ikke har klart å bli enige om Nord-Irland-protokollen, som handler om handel på tvers av grensene, har Storbritannia blitt ekskludert fra EUs forskningsprogrammer i mer enn to år.
EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen og Storbritannias statsminister Rishi Sunak møtte pressen i Windsor i England mandag ettermiddag for å kunngjøre enigheten.
– Dette er gode nyheter for alle dem som jobber med forskning og vitenskap, sa von der Leyen på pressekonferansen, ifølge Financial Times.
– I det øyeblikket den er implementert, er jeg glad for å begynne umiddelbart – akkurat nå – arbeidet med en assosiasjonsavtale, som er forutsetningen for å bli med i Horisont Europa, sa hun.
For å kunne tre i kraft må avtalen godkjennes av det britiske Parlamentet, den folkevalgte nordirske forsamlingen og EU-domstolen.
Storbritannia og EU ble opprinnelig enige om Storbritannias tilknytning til forskningsprogrammet Horisont Europa i handels- og samarbeidsavtalen de inngikk i desember 2020. Men avtalen ble aldri sluttført.
På grunn av uenigheten har EU nektet å gi Storbritannia innpass i Horisont Europa-prosjekter, samt andre forskningsprogrammer som Copernicus og Euratom, som handler om henholdsvis jordobservasjon og atomkraft.
Mange har nå lagt merke til von der Leyens uttalelse på pressekonferansen og håper på fortgang i prosessen.
Vivienne Stern, leder for Universites UK, en interesseorganisasjon for 140 britiske universiteter, er lettet.
«Fjerningen av denne politiske veisperringen må nå føre til en rask bekreftelse av Storbritannias tilknytning til Horisont Europa, Copernicus og Euratom, som fastsatt i handels- og samarbeidsavtalen» sier Stern i en skriftlig uttalelse.
Hun oppfordrer til å starte forhandlingene med en gang slik at Storbritannia kan ta del i forskningsprogrammene så snart Nord-Irland-protokollen er implementert.
Men forhandlingene kan ta mellom seks og ni måneder, ifølge en kilde Financial Times har snakket med, som er involvert i de vitenskapelige relasjonene mellom London og Brussel. Partene må lage nye økonomiske avtaler, og de må bli enige om hvilke deler av Horisont Europa Storbritannia skal delta i, og i hvilken grad.
– Vi tror det er sannsynlig med, gitt forsinkelsene som allerede har oppstått, betydelige videre forhandlinger om de praktiske tingene som trengs før tilknytning kan bekreftes, sier sir Jim McDonald, president i Storbritannias nasjonale ingeniørakademi til Financial Times.
Den toårige isfronten mellom EU og Storbritannia har ført til mye bryderi for britiske forskere.
Før Brexit mottok Storbritannia en stor andel av EUs forskningsmidler. Universitetet i Oxford fikk 523 millioner euro i løpet de syv årene EUs forrige forskningsprogram Horisont 2020 varte. I løpet av de to første årene av EUs nåværende forskningsprogram Horisont Europa, har de mottatt to millioner euro. Universitetet i Cambridge, som mottok 483 millioner euro fra Horisont 2020, har ikke fått noe fra Horisont Europa.
174 forskere fra Storbritannia fikk tildeling fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) i fjor. Men siden Storbritannia og EU fortsatt ikke var blitt enige om tollavtalen, var det med forbehold om at mottakerne flyttet forskningen sin til EU-land for å få utbetalt midlene. Ifølge Science Business har 23 forskere flyttet fra Storbritannia.
Flere akademikere har også funnet seg jobb i andre land. I august meldte blant andre arkeologiprofessoren Augusta McMahon at hun forlot Cambridge etter 26 år til fordel for universitetet i Chicago. Hun verken trodde at myndighetene ville få på plass en avtale, eller at de ville sikre annen finansiering, ifølge The Guardian.
I tillegg er andelen studenter fra andre EU-land halvert, og samarbeid med forskere i medlemsland har blitt utfordret.
8. februar ble kampanjen «Stick to science» lansert som tar til orde for et åpent samarbeid mellom europeiske forskere, fritt for barrierer. Sveits er heller ikke med i Horisont Europa, og sveitsiske forskere har derfor vært i samme situasjon som britene. Budskapet til kampanjen er å legge politikk til side, og å fullføre britisk og sveitsisk deltagelse i EUs forskningsprogrammer.
Les også:
