Gigantøkning i Norges EU-kontingent
LUKK

Gigantøkning i Norges EU-kontingent

Av Asle Olav Rønning

Publisert 22. november 2023 kl. 14:42

Økte olje- og gassinntekter og svak krone gjør at prislappen for Norges deltakelse i EU-forskning øker med milliardbeløp.

Det er en av de aller største budsjettøkningene regjeringen foreslår til forskning, men har gått under radaren i omtalen av neste års statsbudsjett.

Norges innbetaling til EU skal øke fra 3,7 milliarder kroner i år til hele 5 milliarder kroner i 2024, ifølge regjeringens forslag. Dette er Norges «egenandel» for at norske forskere skal kunne delta i og søke på forskningsmidler fra EU.

Annonse

På fire år har det vært en dobling av utgiftene. I 2021 var det tilsvarende beløpet 2,2 milliarder kroner.

Økte olje- og gassinntekter

Den kraftige økningen er ikke et utslag av politisk satsing, men et resultat av måten EU-kontingenten regnes ut på. Kort fortalt øker regningen Norge får presentert i takt med at norsk økonomi vokser.

Nøkkelen er en «proporsjonalitetsfaktor», som angir størrelsen på Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til EU-landenes samlede BNP.

Norges BNP økte voldsomt i 2021 og 2022 som følge av økte inntekter fra olje- og gasseksport. I tillegg bidrar også en svak krone til økningen.

Det meste av pengene går til deltagelse i Horisont Europa, som startet i 2021, men noe er også betaling for det forrige EU-programmet, Horisont 2020.

− Viktig å få godt utbytte

Marit Knutsdatter Strand (Sp) er første nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun medgir overfor Forskerforum at det budsjetterte beløpet for 2024 til EUs rammeprogram er stort.

Strand sier at norsk deltagelse i Horisont Europa ligger fast, og at regjeringen i Hurdalsplattformen har forpliktet seg til å opprettholde internasjonalt samarbeid i sektoren.

Det er imidlertid også etter hennes syn viktig å øke den såkalte returandelen ytterligere, det vil si forskningsmidler Norge får tilbake fra EU.

− Det er viktig for oss å følge opp og sikre at institusjonene får et godt utbytte av deltagelse i internasjonale samarbeidsprogrammer, sier Strand.

Mens EU-kontingenten nå ligger an til å bikke 5 milliarder kroner, ligger til sammenligning bevilgningene til Norges forskningsråd stabilt. Forskningsrådet får 11,8 milliarder kroner neste år.

Står ved lag

Da Norge gikk med i Horisont Europa ble Norges samlede andel beregnet til 25 milliarder kroner i løpende priser, fordelt over sju år. Dersom dagens nivå på kontingenten holder ut perioden, vil Norge ha betalt mer enn det.

Kunnskapsdepartementet opplyser likevel at anslaget på 25 milliarder kroner står ved lag.

«Erfaringene fra tidligere rammeprogrammer viser at utbetalingene fordeler seg ujevnt ut over årene og strekker seg ut over den gitte rammeperioden», heter det i en e-post fra departementet til Forskerforum.

Rekordhøyt FoU-budsjett

Økningen i EU-kontingent er en ikke ubetydelig del av årsaken til at Norges samlede offentlige investeringer i forskning og utvikling (FoU) forventes å øke til rekordhøye 48,5 milliarder kroner neste år.

Totalt er økningen i offentlig FoU på 4,6 milliarder kroner i løpende kroner. Økte bevilgninger til helseforskning på sykehusene og investeringer i bygg inngår også i økningen.

Norges olje- og gassinntekter er fortsatt høye. Finansdepartementets anslag sier at BNP vil ligge på 5294 milliarder kroner i 2024, 50 prosent høyere enn i 2020.

I parentes bemerket var økningen i statens olje- og gassinntekter fra 2021 til 2022 på om lag 960 milliarder kroner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det kunne dekket 20 år med offentlige FoU-investeringer på dagens nivå.

Les også: