Kunnskapssektoren kan få 1,3 milliarder ekstra
LUKK
Annonse
Annonse

Revidert nasjonalbudsjett:

Kunnskapssektoren kan få 1,3 milliarder ekstra

Av Asle Olav Rønning

Publisert 10. mai 2023 kl. 12:56

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har lovet mer penger for å kompensere for kraftig prisvekst.

Høye kostnader rammer universiteter, forskningsinstitutter, museer og mange andre virksomheter som får penger over statsbudsjettet.

I morgen kan Vedum sette et plaster på såret i form av nye milliarder i revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen la fram et budsjett i fjor høst med en forventet prisstigning på 2,8 prosent i 2023. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SBB) anslår at prisveksten i stedet blir 5,0 prosent i år.

Lønnsutgiftene øker også, og staten har nettopp gått med på en lønnsøkning på 5,2 prosent. Denne slår inn først fra 1. mai og får derfor mindre virkning gjennom året.

Kan få 2 prosent ekstra

Allerede tidlig i februar lovet finansministeren mer påfyll av penger i revidert nasjonalbudsjett. Hvor mye det blir, har han ikke fortalt.

Forskerforum har regnet på fingrene og kommer fram til at forskning og høyere utdanning vil få 1,2 milliarder kroner ekstra om Vedum på torsdag tar utgangspunkt i at han bommet med 2,2 prosent i statsbudsjettet fra i fjor høst.

Dette omfatter forskning og høyere utdanning på Kunnskapsdepartementets budsjett. I tillegg kommer poster på de andre departementenes budsjetter. Vi har ikke tatt med bevilgninger til grunnskole og videregående opplæring.

Forutsetningen er at hele bevilgningen justeres opp. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs prognose for konjunkturtendensene fra mars i år, men Finansdepartement vil legge egne utregninger til grunn.

Museer, arkiv og bibliotek på Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett får ut fra det samme regnestykket 85 millioner kroner ekstra.

UiB forventer 80 millioner

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet vil ikke gi noe tall på hvor mye han forventer av ekstra midler i revidert.

− Men vi har lyttet til finansministeren som sier at regjeringen vil komme tilbake og kompensere for økt lønns- og prisvekst, sier Olsen.

Han sier at det vil komme som lettelse.

− Dersom det kommer en kompensasjon vil det være svært godt nytt for økonomien vår, sier Olsen.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) sier rektor Margareth Hagen at hun forventer full kompensasjon for lønns- og prisveksten.

− Om pris- og lønnsvekst blir på 5 prosent i år, bør UiB få 80 millioner kroner ekstra i lønns- og priskompensasjon i revidert nasjonalbudsjett, sier Hagen.

Revidert nasjonalbudsjett kan også romme mer. Hagen vil i tillegg også se nøye etter signaler om flere studieplasser innen medisin på Vestlandet og finansiering av det planlagte bygget for Griegakademiet.

UiT vil på sin side se etter signaler om finansiering av universiteter med flercampusmodell. UiT har 11 læresteder i Nord-Norge. Olsen viser til at regjeringens ferske stortingsmelding, Utsynsmeldingen, sa at finansering av flercampusmodell ville komme i de ordinære budsjettene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kan allerede i morgen være mer konkret på dette.

− Dette er første mulighet for statsråden til å signalisere særskilt finansiering av flercampus-universiteter, sier Olsen.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, forventer kompensasjon for lønns- og prisveksten i revidert statsbudsjett. Foto: Eivind Senneset, UiB

Prisvekst rammer skjevt

Prisveksten rammer alle som får bevilgninger over statsbudsjettet, og ikke kan øke inntektene tilsvarende.

I tillegg til generell prisøkning kommer økte drivstoffpriser for forskningsfartøyer, økt husleie for offentlige som ikke eier egne bygg og økte strømutgifter. Alt dette går ut over ulike virksomheter på ulike måter.

Både statlige og ikke-statlige forskningsinstitutter har fått mindre å rutte med. Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) opplyser at det ikke er laget noen felles beregning av hva prisveksten betyr.

Flere virksomheter innen arkiv, bibliotek og museum har kuttet i drift. Forskerforum har tidligere skrevet om Nasjonalbiblioteket som må gjennomføre omfattende kutt etter sterk økning i husleie og strømutgifter. Også Arkivverket har kuttet i virksomheten på grunn av prisøkning, særlig på strøm.

Gikk 7,1 millioner i underskudd

Flere regionale institusjoner er minst like utsatt. Anno museum i Innlandet måtte i vinter stenge dørene ved Glomdalsmuseet og Norsk skogmuseum i vel tre måneder for å spare strøm. Kommunikasjonssjef Stine Skrutvold Skjæret i Anno sier at museet burde fått mer i strømstøtte, men har ikke lenger noe håp om det.

− Men vi har høye forventninger til at vi får kompensert for annen pris- og lønnsøkning. Kostnadene har vært mye høyere enn det som er forutsatt i statsbudsjettet, sier hun.

På tross av kraftige innsparingstiltak førte de høye strømprisene til at museet gikk med 7,1 millioner underskudd i 2022. Dette må dekkes over museets egenkapital.

− Hvis det vi forventer av økt tilskudd ikke kommer må vi fortsette med ytterligere nedbemanning og reduksjon av aktiviteter, sier Skrutvold Skjæret.

I tillegg til kompensasjon for økte utgifter håper Anno også å få driftsmidler til drift av et nytt bevaringssenter i Elverum som ble åpnet av dronning Sonja i fjor. Anno har fått tilskudd til etablering, men ikke drift.

− Vi ønsker også at vi får bevilgning over statsbudsjettet til det nye bevaringssenteret vårt. Det er vanlig at etablering følges opp med en økning på driftsbudsjettet, men det fikk vi ikke, sier kommunikasjonssjefen.

Les også: