Publisert 14. september 2023 kl. 12:16
Torsdag før valgdagen inviterte statsminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch inn til pressekonferanse på universitetsbiblioteket på Blindern. Det vil handle om kunstig intelligens og om mye penger, var alt Kunnskapsdepartementet ville avsløre på forhånd.
Regjeringen gir én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Milliarden vil fordele seg over de neste fem årene. Målet er mer kunnskap om konsekvensene av kunstig intelligens for blant annet økonomi, etikk og personvern.
Kunnskapsdepartementet svarer imidlertid verken ja eller nei første gangen Forskerforum tar kontakt for å spørre om midlene er friske eller ikke. I stedet viser til at dette er noe de må komme tilbake til i de årlige budsjettrundene. Første anledning er dermed når budsjettet for neste år blir lagt fram 6. oktober.
«Satsingen skal finansieres innenfor rammen til Kunnskapsdepartementets bevilgning til Forskningsrådet. Dette vil innebære mer penger til en helt ny satsing. Det vil bli et betydelig handlingsrom til å satse på nye forskningsområder i årene fremover. Den konkrete finansieringen må vi komme tilbake til i de årlige budsjettrundene», skriver Borch i en e-post.
Så fortsetter hun:
«Etter at vi har ryddet opp i situasjonen i Forskningsrådet, har vi et handlingsrom til nye satsinger i årene fremover. Dette er penger som Forskningsrådet ikke har fått i tidligere budsjettår, og satsingen går derfor ikke på bekostning av eksisterende forskingsinnsats».
Også Støre viste i sin tale til at oppryddingen i Forskningsrådet har gjort det mulig å «blinke ut en milliard over fem år». Svaret gjør Forskerforum nysgjerrig på handlingsrommet som gjør at regjeringen kan ta seg råd til nye, store forskningssatsinger. Kan det være slik at sparegrepene i Forskningsrådet har vært så vellykkede at de har fått råd til en storstilt satsing på kunstig intelligens? Statsråden avviser dette. I stedet presiserer hun at de vil bruke prisjusteringsmidler til å finansiere ordningen det første året.
«I løpet av det siste året har alt av mulig handlingsrom blitt brukt til å redusere negative avsetninger. Nå kan vi bruke dette handlingsrommet på prioriterte forskningssatsinger. Satsingen vil i 2024 i hovedsak bli finansiert med prisjusteringsmidler som kommer over Kunnskapsdepartementets budsjett, og regjeringen vil komme tilbake til finansiering av satsingen for senere år i de årlige, ordinære budsjettprosessene. Pengene som skal gå til KI-satsingen er ikke innsparinger fra tiltak som er gjort for å redusere negative avsetninger. De er heller ikke utlyst gjennom eksisterende satsinger som må avsluttes», skriver Borch.
Nils-Ola Widme er næringspolitisk direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologivirksomheter. I september møtte han statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), til debatt i Dagsnytt 18. «Det er midler som ikke går på bekostning av noen av dagens forskningssatsinger, og det kommer i tillegg til de IT-forskningspengene som allerede er lyst ut gjennom Forskningsrådet», sa Hoel i debatten.
– Vår tolkning av hans svar, er at det er friske midler. Vi legger til grunn at dette er en reell ny satsing og at nettoeffekten er 131 millioner kroner i året, sier Widme, som her trekker fra kutt som er gjort i digitaliseringsforskningen på Kommunaldepartementets budsjett de siste årene.
Widme blir mer i tvil når han får høre at satsingen i 2024 vil bli finansiert med prisjusteringsmidler over Kunnskapsdepartementets budsjett.
– Vi må få klarhet i om disse pengene er friske eller ikke. Borchs opplysninger om at KI-milliarden skal tas ut i prisvekst signaliserer at dette ikke er friske midler. Dette er det motsatte av hva Hoel uttalte i Dagsnytt 18 for en ukes tid siden. Dommen kommer i budsjettet, sier Widme.
Han sier seg «brukbart fornøyd» med den økte satsingen, men er «skeptisk avventende» til hvordan pengene blir brukt.
– Abelia har stor respekt for samfunnseffektene og etiske spørsmål, men vi er opptatt av at det først og fremst skal brukes til nærings- og tjenesterettet forskning, som hvordan vi kan bruke KI til å fikse sykepleiermangelen eller til å bygge nye næringer og bedrifter i Norge. Det etiske forskes på i hele verden.
– Så Norge trenger ikke å forske på de etiske aspektene fordi resten av verden gjør det?
– Det kan vi fint gjøre, men vi vil prioritere næringsrettet forskning. Vårt inntrykk er at det viktigste for regjeringen er en fryktbasert forskningsinnsats knyttet til KI, ikke en mulighetsbasert forskningsinnsats, sier Widme.
Han sier Abelia er mest opptatt av at forskningen rettes mot nytteeffekt, og ikke frykt.
– Hele debatten om KI handler om frykt, mens verden tenker på muligheten, sier Widme.
– Det er vel ikke bare Norge som ser på KI-utviklingen med en viss uro?
– Når EU, Kina eller USA bestemmer seg for en politisk agenda, så gjør de forskning til en spydspiss for politikkutviklingen. De bruker forskning som et proaktivt verktøy. I Norge har vi en lei tendens til å se på forskning og innovasjon som en litt kjedelig kostnad vi helst vil unngå, sier Widme.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning setter kursen for forsknings- og utdanningspolitikken og justeres hvert fjerde år. Men da regjeringen lanserte den tredje langtidsplanen i rekken i fjor, var det uten penger. Regjeringen måtte holde igjen på pengebruken og oppfordret sektoren til å bruke innenfor de eksisterende budsjettrammene.
– Regjeringen gir en milliard til forskning på KI, mens langtidsplanen for forskning og høyere utdanning kom uten penger. Burde midlene i KI-satsingen gått til noe innenfor langtidsplanens prioriterte områder?
«Jeg vil absolutt si at KI-satsingen følger opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. I langtidsplanen sier regjeringen at vi særlig vil prioritere kunstig intelligens sammen med bl.a. kvanteteknologi, og vi legger frem en rekke tiltak og ambisjoner for digital sikkerhet, datainfrastruktur og utnyttelse av store datamengder. Denne satsingen vil bidra til å følge opp alt dette», svarer Sandra Borch.
Forskerforum har også spurt departementet om Forskningsrådet vil få fritt spillerom til å fordele pengene, eller om det vil legges noen føringer. Dette har departementet unnlatt å svare på.
Les også:
