Av Lina Christensen
Publisert 7. september 2023 kl. 10:20
Milliarden vil fordele seg over de neste fem årene. Målet er mer kunnskap om konsekvensene av kunstig intelligens.
Støre åpnet pressekonferansen med en historie om at han samme morgen hadde spurt ChatGPT om Norge bør forske på kunstig intelligens.
– Den svarte etter to og et halvt sekund: «Ja, det er absolutt en god idé for Norge å forske på kunstig intelligens», spøkte Støre, på pressekonferansen som ble holdt på Universitetsbiblioteket på Blindern torsdag formiddag.
– Problemet med denne teksten er at den ikke er vannmerket. Vi vet ikke hvor troverdig den er eller hvilke interesser som har påvirket den. Men den er et uttrykk for at vi har et nytt teknologisk fenomen blant oss som vi må ta tak i, sa Støre.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) understreket at det er viktig med en bred satsing, som involverer mange miljøer.
Satsingen har tre tematiske spor:
Forskningsrådet skal fordele midlene, og pengene vil bli finansiert innenfor Kunnskapsdepartementets ramme.
– Vi gir én milliard til Forskningsrådet, slik at de kan velge ut de områdene som trengs og satses på, både det som er veldig teknologisk, men også til samfunnsfagene, etikk og juss. Og så må man ha stor vekt på internasjonalt samarbeid, utdyper Støre til Forskerforum.
Borch er opptatt av at forskningen kan bidra til å ivareta den digitale sikkerheten til folk.
– I jobben som skal gjøres nå skal vi vurdere rettssikkerhet, etikk, lovreguleringer og hva vi som samfunn må forberede oss på med tanke på utviklingen av kunstig intelligens framover, sier hun til Forskerforum.
Støre legger vekt på at vi står midt i et teknologisk skifte, som dukker opp i alle deler av livet, og «nær sagt alle beslutninger som fattes».
– Vi kan ikke bare henge med på det, vi må forstå det. Vi må være med å forme det, og vi må være med å regulere det. Det gjør vi ved å ta utgangspunkt i en norsk styrke; nemlig kunnskap og forskning, sier Støre.
Han ser også på utviklingen med en viss uro.
– Vi kan få manipuleringer av hva folk mener, hvordan folk ser ut og hvilke valg man skal ta – valgene kan nærmest bli fattet for deg på grunn av algoritmer vi ikke forstår, sier Støre.
– Med all teknologi som har en oppside, følger en betydelig nedside, og det må vi forstå mer av, fortsetter han.
Regjeringen har samarbeidet med Forskningsrådet om milliardsatsingen. UiO-rektor Svein Stølen har klare forhåpninger til hvordan midlene skal fordeles.
– Vi må ha konkurransebaserte arenaer, der kvalitet telles. Vi må ikke gå i en retning der mer distribueres uten konkurranse. Hvis vi skal lykkes, så er det det globale kunnskapssamfunnet som er konkurransearenaen. Da må vi også ha tøffe konkurransearenaer i Norge, sier Stølen til Forskerforum.
Stølen kan ta det med ro, skal vi tro Forskningsrådets ledelse. Både direktør Mari Sundli Tveit og styreleder Gunnar Bovim svarer et rungende ja til at milliarden skal fordeles basert på konkurranse.
– Det er viktig. Det gjelder både grunnforskning, anvendelsen og at vi får de beste prosjektene. God forskning kan man bygge på. Man kan bruke penger på all forskning, men man kan ikke bygge på det, sier Bovim.
Sundli Tveit sier de må komme tilbake detaljene. Det som imidlertid er klart, er at innretningen skal være bred og dekke store deler av Forskningsrådets portefølje, forteller hun.
– Men de beste skal få midler, slik vi alltid gjør det, understreker hun.
Regjeringen støtter oppfordringen om konkurranse om midlene.
– Det tror jeg er veldig klokt. Jeg har tillit til at Forskningsrådet har kompetansen til å gjøre dette på riktig måte, sier Støre.
Borch kommenterer at Forskningsrådet må svare på hvordan pengene skal fordeles.
– Jeg vet at flere aktører der ute er opptatt av temaet. Jeg har full tillit til at Forskningsrådet velger ut aktører som er kompetente, sier Borch.
Oppdatert med flere kommentarer fra Støre og Borch, pluss kommentarer fra Forskningsrådet og Svein Stølen.
Les også:
