Publisert 24. januar 2024 kl. 09:21
Forskningsrådet fordeler i år 12 milliarder kroner av offentlige midler. Rådet har egne styrer som kalles porteføljestyrer som bidrar til å velge satsinger, utforme utlysninger og godkjenne tildelinger på tematisk avgrensede områder.
Nå får Forskningsrådet kritikk fra LO for skjev sammensetning av de nye porteføljestyrene som trer i kraft fra i år og skal gjelde for fire år framover.
Arbeidsgiverorganisasjonene NHO og Virke er med i flere av de nye porteføljestyrene, men fagforeninger er ikke med.
− Porteføljestyrene skal representere samfunnet bredt. Når man bare har med arbeidsgiverne, har man bare halv virkelighetsforståelse, sier førstesekretær Julie Lødrup i LO til Forskerforum.
Lødrup er som valgt førstesekretær en del av LOs toppledelse. Hun mener at Forskningsrådet trenger innspill fra LO, og at deltagelse i porteføljestyrene er en god måte å oppnå dette på.
Forskningsrådet avviser kritikken, og framhever at medlemmene i porteføljestyrene velges på bakgrunn av kompetanse og ikke tilhørighet.
Utgangspunktet er at i de nye porteføljestyrene er det store flertallet ansatt i universitets- og høgskolesektoren eller ved forskningsinstitutter.
I tillegg er 17 prosent av medlemmene fra næringslivet, ifølge tall Forskerforum har fått fra Forskningsrådet.
NHO har to medlemmer i styrene, avdelingsdirektør Rebekka Borsch og seniorrådgiver Inger Dyrnes. Borsch sitter i to av porteføljestyrene. Tord Dale, leder for bærekraft i Virke, er medlem i ett. Borsch er tidligere statssekretær for Venstre, mens Dale har vært Ap-politiker.
Det er fra januar i år 11 porteføljestyrer, mot 15 i forrige periode. I tillegg til de ti som er nye, fortsetter porteføljestyret for samisk kultur og samfunn fram til 2025. Totalt er det 110 medlemmer i de nye styrene.
Forskningsrådet har regnet NHOs medlemmer inn i prosentandelen som kommer fra næringslivet.
De utgående porteføljestyrene hadde medlemmer fra LO og Utdanningsforbundet, men i de nye styrene er det ingen med tilknytning til fagbevegelse.
Forskningsrådet gikk i fjor bredt ut og ba om innspill på kandidater. Julie Lødrup sier at LO spilte inn navn på to kandidater, men slår fast at ingen av dem kom med.
− Vi mener dette var en uheldig avgjørelse som ikke bør gjentas, sier hun.
− Å ha en skjev representasjon der arbeidsgiversiden blir hørt i stor grad, mens arbeidstakerne ikke er med, er uheldig, sier Lødrup.
Hun understreker at LO ikke har noe mål om å påvirke forskningen, men sier at det er viktig at ulike perspektiver kommer fram.
Lødrup mener det er en misforståelse om noen mener at arbeidsgiverne står for brede helhetsinteresser i samfunnet, mens kompetansen arbeidstakere sitter på er smal.
Forskningsrådet godtar ikke kritikken fra LO, og legger vekt på at medlemmene i porteføljestyrene er valgt ut fra egen «faglig og strategisk kompetanse», og ikke representerer andre enn seg selv.
− De som sitter i porteføljestyrene er personlig oppnevnt, på bakgrunn av sin kompetanse og som medlem av et kollegium. De representerer ikke institusjoner, organisasjoner eller bedrifter. De sitter der på bakgrunn av sin faglige og strategiske kompetanse, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.
Hun avviser at representasjonen fra arbeidslivet er skjevt sammensatt.
− Det er ikke slik at arbeidsgiversiden er representert og andre ikke. Her sitter man på grunnlag av den samlede kompetansen man har som personer, sier hun.
Sundli Tveit sier likevel at det har vært lagt vekt på bredde når det gjelder kjønn, alder, bosted og faglig bakgrunn.
− Det er et puslespill. Noen kan alltid si at det skulle vært mer i den ene eller den andre retning, men vi mener at vi har fått til en veldig god sammensetning av disse styrene. Vi ser veldig fram til å komme i gang med arbeidet, sier hun.
Sundli Tveit sier at Forskningsrådet gjerne vil ha et fortsatt godt samarbeid med LO, og at dette kan skje uavhengig av sammensetning av porteføljestyrene.
− Vi har mange dialogarenaer hvor LO deltar, sier hun.
Regjeringen har lagt stor vekt på styrking av forskning som er relevant for kommunesektoren. Blant annet ble de regionale forskningsfondene lagt ned i årets statsbudsjett og pengene overført til forskning relevant for kommunene.
Samtidig er kommunesektoren sterkt representert i de nye porteføljestyrene, med medlemmer i seks av styrene. Det er flere enn tidligere. Sundli Tveit avviser at dette er et resultat av politiske signaler.
− Nei, dette er ikke et uttrykk for politiske signaler. Det er et uttrykk for at det er et behov for denne kompetansen i flere av styrene, sier hun.
Sundli Tveit sier at det er et stort behov for mer forskning rettet mot kommunesektoren, og at denne sektoren i stor grad også tar i bruk forskningsresultater. Hun sier at det her er sammenfall mellom regjeringens prioriteringer og forskningsbehov.
