Kunnskapsdepartementet fortsetter å dekke instituttenes EU-egenandel
LUKK
Annonse
Annonse

Kunnskapsdepartementet fortsetter å dekke instituttenes EU-egenandel

Av Lina Christensen

Publisert 22. august 2022

Oddmund Løkensgard Hoel bekrefter at regjeringen og Forskningsrådet jobber for å sikre ordningen som gjør at forskningsinstituttene har råd til å delta i EU-prosjekter.

Forskerforum har tidligere skrevet om hvordan forskningsinstituttenes suksess i EU gir økonomisk trøbbel for Forskningsrådet.

Over flere år har norske myndigheter oppfordret til økt deltagelse i EUs forskningssamarbeid. Det gjelder også nåværende regjering. Og dette har forskningsinstituttene lykkes svært godt med. Av totalt 181,2 millioner euro (nesten 1,8 milliarder kroner) som så langt er tildelt norske forskere i EUs forskningsprogram Horisont Europa, står instituttene for 37 prosent av midlene.

Ordningen, som kalles RES-EU, fungerer slik:

Når norske forskningsinstitutter vinner EU-prosjekter, dekker EU kun deler av kostnadene. De norske forskningsinstituttene har imidlertid lav statlig grunnbevilgning. For at instituttene i det hele tatt skal ha råd til å delta i EU-prosjekter, dekker Forskningsrådet de resterende kostnadene. Det vil si at jo mer penger norske forskningsinstitutter henter fra EU, jo mer penger må Forskningsrådet ut med.

Ber om større budsjettpost

Men nå står Forskningsrådet og forskningsinstituttene overfor to problemer:

  1. Budsjettrammen i Horisont Europa er langt høyere enn i forrige program, Horisont 2020. Samtidig har budsjettet til RES-EU verken fulgt budsjettveksten i EU eller tatt høyde for suksessraten til forskningsinstituttene. Forskningsinstituttene mener derfor at budsjettposten må bli større.
  2. Da det ble klart at Forskningsrådet har økonomiske problemer, ble de bedt om å kutte i utgiftene. RES-EU var en av mange budsjettposter Forskningsrådets styre foreslo å kutte i. Styret har imidlertid advart mot at det kan skade EU-samarbeidet.
Fakta
RES-EU

EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsinstitutter har høyere grunnfinansieringen enn det norske institutter har.

For å sikre at norske institutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter, har norske myndigheter innført en ordning som kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader.

Ordningen er rettighetsbasert og utløses av instituttenes deltagelse i EUs rammeprogram.

Ordningen ble tidligere kalt STIM-EU.

– Det her fikser vi

Men nå kan det se ut som forskningsinstituttene kan puste lettet ut.

– Vi vil sikre retur-EU-ordningen. Regjeringen og Forskningsrådet jobber nå med ulike måter å gjøre det på, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) under et arrangement på Arendalsuka.

– Det her fikser vi, lovte han.

Det er gledelige nyheter for Carina Hundhammer, leder for forskning og høyere utdanning i Abelia. Hun tolket uttalelsen både som at regjeringen vil bevare ordningen og at de ikke vil kutte i posten.

– Jeg er fornøyd. Jeg pratet med ham seinere på kvelden, og han sa det samme. Så jeg er ganske sikker på dette nå. Men hvordan ordningen vil se ut er jeg usikker på, sier Hundhammer.

Abelia er NHOs forening for teknologi- og kunnskapsvirksomheter.

Carina Hundhammer er fornøyd med at regjeringen jobber med en ordning som skal bistå forskningsinstitutter med EU-prosjekter. Her fra en debatt om forskning som funker under Arendalsuka. Foto: Andreas R. Graven, NORCE

– Uheldig hvis returandelen stopper

Statssekretær Hoel sier til Forskerforum at regjeringen er «fullstendig klar over hvor viktig retur-EU ordningen er».

– Vi ser at det er veldig gledelig at norske forskningsmiljøer har blitt mye flinkere til å hente inn penger fra EU-systemet. Det ville vært veldig uheldig at returandelen fra EU stopper opp fordi instituttene mangler finansiering, sier han.

– Vi ser definitivt at dette er en viktig ordning og at det er behov for å finne en løsning. Derfor sa jeg, og jeg gjentar det nå: Vi jobber intenst for å finne en løsning som sikrer RES-EU-ordningen framover.

Håper på dagens ordning

For Hundhammer er det viktig at regjeringen presenterer en løsning som er mest mulig lik dagens ordning.

– Vi er veldig fornøyde med at regjeringen ser behovet for ordningen. For meg er det viktig i hvilken form de har tenkt å beholde den, og vi håper at de beholder dagens ordning, sier Hundhammer, som mener det er viktig for holde trykket på EU-forskningen oppe.

Hoel sier Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet jobber med løsninger nå, men at det er for tidlig å si hvordan den nye ordningen vil se ut.

– Vi har ennå ikke landet på hva slags løsning vi finner, men det jeg har sagt er at vi jobber med saken med sikte på å finne en løsning som sikrer ordningen på permanent basis. Men detaljene må vi komme tilbake til.

Han legger til:

– Dette er så viktig at det skal vi få på plass.

– Instituttene kan senke skuldrene

Hoel understreker at han snakker om på lengre sikt. På kort sikt sier han at Forskningsrådet og instituttene har funnet en «akutt løsning».

– Når skal en ordning være på plass?

– Vi skal i første omgang komme tilbake til dette i høst. Jeg kan ikke si noe mer om når.

– Så instituttene trenger ikke å være bekymret?

– Nei, de trenger ikke det. Vi jobber for å finne en best mulig ordning, som er økonomisk bærekraftig. Vi satser på at instituttsektoren kan senke skuldrene.

  • Les også: