Slik gikk det da statssekretæren ble grillet under Arendalsuka
LUKK
Annonse
Annonse

Slik gikk det da statssekretæren ble grillet under Arendalsuka

Av Lina Christensen

Publisert 18. august 2022

Regjeringen har ingen planer om å kutte, sier Oddmund Løkensgard Hoel. Han ber likevel forskere forberede seg på tøffere tider.

Arendal: – Det har vært noen interessante måneder i departementet. Det ble ikke helt som planlagt, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) da han ble grillet av forskere og studenter under Arendalsuka onsdag.

Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet gjør forskere bekymret for framtiden. Studentene sliter med å få endene til å møtes når studielånet skal dekke både skyhøye mat- og husleiepriser. Da Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO) inviterte til statssekretærgrilling, var det stappfullt i kafeen ved brygga i Arendal. «Aldri har så mange studiepoeng vært samlet på et sted,» sa ordstyreren.

Annonse

Guro Lind, kreftforsker og leder i Forskerforbundet, var først ut. Hun viste til at det nesten bare er eksternt finansierte forskere i forskergruppen hun leder.

– Kan du berolige de unge forskerne som er bekymret for å miste finansieringen sin? spurte Lind.

– Det blir åpenbart tøffere

Forskerne som har fått midler fra Forskningsrådet, og allerede er i gang med prosjektene sine, kan være trygge, forsikret Hoel. Men som statssekretæren påpekte, det har vært vanskelig å nå gjennom i konkurransen hos Forskningsrådet tidligere også. Nå kan det bli enda vanskeligere, innrømmet Hoel.

Forskningsrådet har brukt mer penger enn de har, og for å hente inn overforbruket, har det nye styret besluttet at det ikke skal deles ut midler til fri forskning (Fripro) i 2023, og at noen av utlysningene må justeres ned i en midlertidig periode.

– Det vil gjøre at konkurransen om disse midlene blir hardere, men det vil ikke si at disse konkurransearenaene blir borte. Men det blir åpenbart tøffere i en avgrenset periode, sa Hoel.

Oddmund Hoel i diskusjon med blant andre Guro Lind i Forskerforbundet. Foto: Lina Christensen

– Vi har ikke kuttet

Jonas Stein, leder i Akademiet for yngre forskere, ble ikke overbevist.

– Når vi ser på hva regjeringen har brukt på landbruksoppgjør, strømstøtte og reversering av fylkeskommuner, så finnes det penger i systemet, sa Stein.

I likhet med Lind i Forskerforbundet er han engstelig for framtiden til de yngre forskerne. I et stort intervju med Khrono har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) uttalt at hans innsats som statsråd gjør han fortjent til «blomster fra skattebetalerne».

– Hvorfor er det bare Ola Borten Moe som ønsker seg «blomster fra skattebetalerne»? undret Stein.

– Vi har ikke kuttet en eneste krone i Forskningsrådet, svarte Hoel da, som deretter ramset opp alt annet i offentlig sektor som regjeringen har knepet inn på.

– Vi er helt enig i at investering i forskning er en investering for framtiden. Vi skal holde på tildelingsnivået og kjempe for sektoren. Men som i alle andre sektorer i det offentlige, så er vi i en situasjon der vi ikke kan løse alle problemer med vekst, fortsatte han.

Dessverre, sånn er det

Siden regjeringen tok over regjeringskontorene i oktober, har de vært nødt til å håndtere koronakrise, strømkrise og Ukraina-krise. Leder i Unio, Ragnhild Lied, var opptatt av at det er ekstra viktig å satse på forskning i krisetider. Siden regjeringen gang på gang har avvist at de kutter i forskningsbevilgningene, gikk hennes spørsmål ut på om regjeringen er villige til å tilbakeføre de såkalte ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektivisering) under forrige regjering.

ABE-reformen var en upopulær reform, innført av regjeringen Solberg i 2015, og som siden har pålagt offentlige virksomheter å kutte 0,5 – 0,7 prosent årlig.

Nok en gang advarte Hoel mot tøffere tider.

– Selv om det ble høvlet på en uheldig måte gjennom ABE-kutt, har sektoren vokst. Den økonomiske situasjonen i hele samfunnet vil være en helt annen framover, ikke bare i forskning og utdanning. Vi må bruke pengene på en bedre og smartere måte, sa Hoel og la til:

– Dessverre, sånn er det.

Hoel er opprinnelig historieprofessor. Her blir han utfordret av sin egen sjef, rektor ved Høgskulen på Vestlandet Gunnar Ytri. Foto: Lina Christensen

Hva mener egentlig Sp om forskningspolitikken?

Regjeringen lover i Hurdalsplattformen at de vil «styrkje norsk forsking». Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, ville likevel vite om Senterpartiet er ambisiøse på forskningens vegne.

– Definitivt. I motsetning til forgjengerne våre har vi ingen planer om å kutte, sa han og viste til at de vil prioritere hav og kyst, helse, energi, klima, tillit og fellesskap i langtidsplanen for forskning og utdanning som er varslet i september.

– Forskningen har aldri vært viktigere. Utfordringene Norge og verden står overfor er avhengig av forskning.

Svarte på spørsmål om studiestøtte

 – Hvorfor er det så bra at studenter jobber når så mange som en av tre ikke fullfører utdanningen sin? spurte hun.

Hoel kontret med at arbeidserfaring er viktig for å skaffe seg kontakter og for å lykkes senere i livet. Han tror at studenter som har jobbet i studietida står sterkere enn studenter som ikke har jobbet.

– Det er positivt å jobbe, men negativt at man må jobbe for mye.

I dag er basisstøtten for studenter 127 537 kroner. Studenter uten deltidsjobb lever i praksis under fattigdomsgrensen til EU, ble det sagt. Hoel fikk også spørsmål fra ordstyreren om det er aktuelt å øke studiestøtten. Det svarte han ikke på.

– Studiefinansieringen er ikke rigget for at man skal leve i 12 måneder uten noen som helst annen inntekt, sa Hoel, som blant annet viste til at kjøpekraften til studenter i fjor var på nivå med samfunnet ellers.

– Ingen av oss tror at det er spesielt fett å være student, vi har jo prøvd det selv.

Les også: