Av NTB og Kjerstin Gjengedal
Publisert 17. august 2022 kl. 10:51
Studenter med jobb bruker i snitt tre timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber. 66 prosent av heltidsstudenter i universitets- og høyskoleutdanning jobbet ved siden av studiene høsten 2021, viser tall fra den nye rapporten «Levekår blant studenter 2021».
Studentene oppga særlig tre grunner til at de jobber ved siden av studiene. Mange jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til, for å dekke nødvendige utgifter og for å kunne ha et sosialt studentliv.
– Studentene med jobb gjør det klart at arbeidsinntekten ofte er nødvendig for å finansiere studietilværelsen, sier førstekonsulent Maj-Lisa Lervåg i Statistisk sentralbyrå.
Samlet sett bruker en heltidsstudent med jobb i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb, hvorav 15 timer i snitt går til jobb og 35 timer til studier. Studenter uten jobb bruker i snitt 38 timer i uken på studiene.
– Studenter som jobber ved siden av studiene har altså en total timebruk på studier og jobb som overstiger en full arbeidsuke. Naturligvis bruker de også mindre tid på studier enn de som ikke har jobb, sier Lervåg.
Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, sier i en pressemelding at det trengs et krafttak fra politikerne for å øke studiestøtten.
– Tallene er som fryktet. Studentene jobber mer, har mindre tid til å studere og flere blir forsinket i studiene på grunn av deltidsjobben. Nå krever norske studenter at politikerne tar grep og øker studiestøtta, sier hun.
Dam peker på at undersøkelsen viser at heltidsstudenter ofte har mer enn én jobb i semesteret, hvor kun 1 av 3 studenter svarer at de har en studierelevant jobb.
– Det er trist å se at deltidsjobber, som ikke er studierelevant, går på bekostning av tid til studie, frivillighet og fritid. Tiden og økonomien er avgjørende for å kunne lykkes på studiene, og være godt rusta for arbeidslivet som skal møte de senere, sier Dam.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier i en pressemelding at det er både bra og viktig å ha jobb ved siden av studiene.
– Tidligere undersøkelser har vist at det å jobbe inntil 10 timer i uken ikke går utover studiene. Med en slik ekstrajobb i tillegg til lån og stipend så har man betydelig mer å rutte med enn det budsjettet som for eksempel NSO opererer med, sier Borten Moe, som legger til at det er viktig med balanse mellom jobb og studier.
Det er Kunnskapsdepartementet som har bestilt SSB-rapporten, som også viser at det er studenter med barn som er den gruppen med størst betalingsproblemer.
– Det viser at regjeringen tenker helt rett når vi har sagt at vi skal prioriterer studenter med barn høyest for å få økt studiestøtte i denne regjeringsperioden, sier Borten Moe.
SSB trekker fram at siden den forrige levekårsundersøkelsen i 2010 har andelen studenter som vurderer egen helse som god blitt betydelig mindre. Da svarte 89 prosent at de hadde god helse. I fjor var tallet 69 prosent.
3 av 10 studenter i 2021 har lav tilfredshet med livet, og aleneboende studenter er spesielt utsatt. Dette er i tråd med de siste års funn i undersøkelsen Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot), som gjennomføres av studentsamskipnader.
Det går fram av undersøkelsen at unge heltidsstudenter sliter i størst grad med psykiske plager og ensomhet. Her er det også aleneboende studenter som er spesielt utsatte. Borten Moe sier funnene ikke er overraskende, men alvorlige.
– Undersøkelsen ble gjennomført under korona-pandemien og det er mulig det påvirker resultatene, men funnene er uansett alvorlige. Jeg mener funnene understreker betydningen av at vi greier å få med så mange studenter som mulig i sosiale fellesskap som idrett, studentforeninger eller i en ekstrajobb, sier Borten Moe.
– Så ser vi at det ikke nødvendigvis er helseutfordringer knyttet til at du er student, men at du er ung og i starten av voksenlivet, med alt det innebærer. Økningen i psykiske plager i befolkningen er et samfunnsproblem som vi må jobbe bredt for å løse, sier Borten Moe.
Kvinnelige studenter har oftere langvarige helseproblemer enn menn. 17 prosent av kvinnene rapporterer om dette, mot 9 prosent av mennene. Kvinnene rapporterer også oftere symptomer på psykiske plager, her er prosenttallene 36 prosent mot 26 prosent.
Saken er oppdatert med kommentarer fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
