Europeisk allianseleder vil flytte utdanningsmakt til Brussel
LUKK
Annonse
Annonse

EU-samarbeid:

Europeisk allianseleder vil flytte utdanningsmakt til Brussel

Av Julia Loge

Publisert 31. januar 2023 kl. 16:12

Europa trenger enda mer samkjørte universiteter for å stå opp mot Kina og USA, mener lederen for European University Association, Michael Murphy.

– Det er som universitetenes UEFA.

Slik beskriver Michael Murphy den europeiske universitetsforeningen European University Association, EUA, som han leder, med en parallell til det europeiske fotballforbundet. 870 europeiske universiteter fra 47 land er med. 26. januar innledet han om samarbeid i Europa på Nokut-konferansen 2023.

Mener samordning går for treigt

EUA ble dannet i 2001 og jobber med å samkjøre de europeiske universitetene, blant annet gjennom Bologna-prosessen. I Norge resulterte Bologna-prosessen i Kvalitetsreformen, med omlegging til europeiske systemer for blant annet grader, emner og studiepoeng.

Men Murphy mener det går for tregt, det er for mange hindringer som gjenstår før samarbeidet mellom europeiske universiteter blir så godt at de kan hamle opp med konkurransen fra Kina og USA.

– Bologna har fått til stor framgang, men veldig sakte. Etter 24 år er det fortsatt land som har andre gradsstrukturer og andre måter å regne studiepoeng. Verden endres fortere og vi må sikre at vi er globalt konkurransedyktige, sier han til Forskerforum.

Vil flytte makt til EU

EUA har hovedkontor i Brussel, der også EU-kommisjonen holder til. Brussel huser også sammen med Strasbourg EU-parlamentet. Gjennom EU og EØS samarbeider europeiske land om mye, blant annet forskning, men høyere utdanning har hittil ikke vært del av samarbeidet ut over det frivillige arbeidet med Bologna-prosessen. Nå mener Murphy at det trengs sterkere styring. Han mener Brussel, altså EU, må få mer makt for å fjerne en rekke barrierer i samarbeidet.

– Vi vil gjøre det fordi det er effektivt. Hvis vi skal harmonisere vilkårene slik at universitetene kan samarbeide mer effektivt, så er det enklest å oppnå på den måten. Men det trengs mye diskusjon.

Mange hindringer for tettere samarbeid

– Hvilke barrierer er det?

– Det er en liste like lang som armen min. Noen land akkrediterer hele institusjoner, andre hvert enkelt kurs, noen har innarbeidet internasjonale kvalitetskrav, andre ikke, og det går sakte å bygge ut fellesgrader.

Fellesgrader, eller joint degrees, betyr at minst to universiteter samarbeider om helheten i et studieprogram, målet er både internasjonalisering i seg selv og at innholdet samlet sett blir bedre enn det ett universitet kan tilby alene.

­– Så er det spørsmål om hvor stor frihet universitetene har til å la forskere fra andre land bruke ressursene, hvem som tar opp studenter, og vilkårene i arbeidskontrakter varierer mye. Og se på den akademiske kalenderen: Europa har tre forskjellige modeller, og skal man ha fellesgrader er det en utfordring. Noen har restriksjoner i undervisningsspråk. Det er en lang liste med unødvendige barrierer og nå står landene fritt til å si ‘vi vil ikke endre oss’, uten å måtte begrunne det.

Språkkrav og ferievaner skaper samarbeidsproblemer

– Sa du at språkkrav i undervisning er en barriere? Balansen mellom norsk og engelsk i undervisning er et aktuelt tema i Norge nå.

– Jeg er irsk, og vi har et eget språk. Før måtte du få undervisning i det, og du måtte ta en test og vise at du kunne irsk for å komme inn på universitetet. Det førte ikke til mye glede, og obligatoriske krav førte ikke til at flere brukte språket. Nå er det færre regler, og flere som bruker irsk. At noe er obligatorisk, skaper motstand. Men dette mener jeg, som ser det fra en irsk kontekst, det er ikke EUAs politikk. Å ha noen kurs på engelsk kommer ikke til å undergrave norsk.

– Men å skulle endre den akademiske kalenderen, det krever jo at du endrer hele skolesystemet og ferievanene i et land. Kan man ikke heller tilpasse seg?

– Når listen over barrierer er så lang, er innsatsen som skal til for å tilpasse seg så stor at det kan virke umotiverende. For å forenkle denne prosessen, kan du delegere noe makt til sentrale organer.

– Hvilken makt er det du mener må ligge i Brussel?

– Tilfeldige barrierer som ikke støttes av gode begrunnelser, må fjernes. Men dette må undersøkes grundig. Landene må kunne oppgi en god grunn for å beholde makten over ulike områder.

Neste EU-reform

– Hvorfor er ikke utdanning med i EU-organene nå?

– Landene har hatt glede av å kunne undervise historie på sin måte, fordi utdanning former samfunnets verdier. Hadde man overført makt før, ville det kunnet undergrave nasjonal uavhengighet. Men i en ny globalisert verden må vi stå samlet som kontinent for å ha plass øverst ved bordet. I 2023 er det på tide å revurdere 40-50 år gamle syn.

Murphy forteller at EU-avtalen endres hvert tiende til tjuende år, og han mener det er vanskelig å begrunne at ikke utdanningssamarbeid skal være en del av neste reform.

– Alternativet er å akseptere mindre vellykket internasjonalt samarbeid om utdanning, sier han.

  • Les også: