Hvis Storbritannia ikke blir del av EUs forskningsprogram, har de plan b klar
LUKK
Annonse
Annonse

Hvis Storbritannia ikke blir del av EUs forskningsprogram, har de plan b klar

Av Lina Christensen

Publisert 11. april 2023 kl. 15:45

Men flere forskere tror ikke britisk forskning vil klare seg særlig godt utenfor EUs forskningsprogram, Horisont Europa.

Storbritannia og EU forhandler for tiden om britisk tilknytning til EUs forskningsprogram Horisont Europa.

EU og Storbritannia var lenge uenige om Nord-Irland-protokollen, og Storbritannia har derfor vært ekskludert fra EUs forskningsprogram i mer enn to år. Men i februar ble de enige, og forhandlingene om tilknytningen til Horisont Europa kunne starte. EU-kommisjonens president Ursula Von der Leyen kalte det gode nyheter for alle som jobber med forskning og vitenskap.

6. april lanserte imidlertid den britiske regjeringen et alternativ til Horisont Europa som de har gitt navnet «Pioneers».

Den britiske regjeringen understreker at de håper at forhandlingene med Brussel vil lykkes, men at det må være på grunnlag av «rettferdige og hensiktsmessige vilkår». Hvis de ikke klarer å bli enige, blir «Pioneers» implementert. Da vil potten på 14.6 milliarder pund som skal gå til Horisont Europa i stedet investeres i «Pioneers».

Må ha en plan b hvis forhandlingene bryter

Ifølge the Guardian er det største hinderet i forhandlingene hvor mye Storbritannia skal betale for å være med i det 7 år lange forskningsprogrammet. Britiske regjeringsmedlemmer er bekymret for at brexit-støttespillere skal reagere på at Storbritannia må ut med flere milliarder pund til EU når de ikke lenger er med i EU. Da er det bedre å investere de samme milliardene i et eget program, er tanken.

I forrige uke dro Michelle Donelan, minister for vitenskap, innovasjon og teknologi, til Brussel for å starte samtalene med Mariya Gabriel, som har ansvaret for Horisont Europa i EU-kommisjonen. Donelan sier i en pressemelding at hun håper at Storbritannia og EU blir enige om en avtale, men at det er nødvendig med en plan b hvis forhandlingene bryter.

– Vi må sørge for at vi har et ambisiøst alternativ klart til bruk hvis vi trenger det, sier hun i en uttalelse.

Flere britiske forskere er bekymret for at regjeringen i det hele tatt vurderer et alternativ til Horisont Europa. Før Brexit mottok Storbritannia en stor andel av EUs forskningsmidler, og mange mener at et nasjonalt forskningsprogram ikke kan måle seg med det de har oppnådd gjennom EU. Ifølge the Guardian frykter noen at lanseringen av «Pioneers» betyr at myndighetene egentlig ikke har noen planer om å bli med i EUs forskningsprogram.

Bekymrede forskere

Sir Paul Nurse, nobelprisvinner i fysiologi og leder av det biomedisinske forskningssenteret Francis Crick Institute i London, frykter konsekvensene hvis det blir brudd i forhandlingene.

– Hvis vi ikke blir med i Horisont, blir jeg ekstremt bekymret.

– Jeg tror det vil forårsake stor skade på det britiske vitenskapsarbeidet med ringvirkninger alle mulige steder – inkludert industrien, støtte til den grønne økonomien, opprettholdelse av bærekraftig vekst og beskyttelse av miljøet, sier han til the Guardian.

Han viser til at det finnes tre store forskningsblokker i verden: Nord-Amerika, Øst-Asia rundt Kina, og Europa.

– Hvis vi ikke er en del av disse blokkene, som vi ikke blir hvis vi ikke slutter oss til Horisont, vil vi bli ganske ensomme. Vi vil ikke bare skade vår egen vitenskap, men vi vil miste innflytelse, på en svært betydelig måte, over de vitenskapelige aktivitetene til trolig den største forskningsblokken i verden, sier han til avisen.

Garanterer støtte til ERC-prosjekter

Sir Adrian Smith, president i det britiske vitenskapsakademiet Royal Society, er enig.

«Hvis regjeringsmedlemmene og til og med statsministeren tror at Storbritannia kan være en vitenskapelig supermakt ved å tenke lite og smått, må de tenke om igjen» skrev han nylig i et brev i the Times.

Brexit har ført til mye bryderi for britiske forskere.

174 forskere fra Storbritannia fikk tildeling fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) i fjor. Men siden Storbritannia og EU fortsatt ikke var blitt enige om tollavtalen, var det med forbehold om at mottakerne flyttet forskningen sin til EU-land for å få utbetalt midlene.

Siden november 2021 har britiske myndigheter derfor garantert økonomisk støtte til forskere som har mottatt ERC-midler. Ordningen har blitt forlenget til juni 2023.

To av verdens beste universiteter ligger i Storbritannia, og før Brexit dro de inn en stor andel av EUs forskningsmidler. Universitetet i Oxford fikk 523 millioner euro i løpet de syv årene EUs forrige forskningsprogram Horisont 2020 varte. I løpet av de to første årene av EUs nåværende forskningsprogram Horisont Europa, har de mottatt to millioner euro. Universitetet i Cambridge, som mottok 483 millioner euro fra Horisont 2020, har ikke fått noe fra Horisont Europa.

Les også: