Nyheter | Statsbudsjettet 2027
Publisert 07. oktober 2026 kl. 15:10
Da regjeringen presenterte statsbudsjettet for neste år denne uken, kunne de også by på et nytt styringsverktøy for universiteter og høgskoler: kompetansebudsjettet.
Målet er å sikre kompetansen Norge trenger, og ifølge regjeringen er behovet for arbeidskraft størst innen helse, teknologi og realfag de neste årene.
Verktøyet skal bidra til at universiteter, høgskoler, fagskoler og fylkeskommuner dimensjonerer studietilbudene mot disse fagretningene.
– Kunnskapsgrunnlaget er ganske tynt. De har brukbar dekning for det de sier om helseutdanninger, men for teknologi- og realfagsutdanninger har de ikke underbygd at det er stort behov på lang sikt, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.
– De færreste av oss vet noe om dette. Derfor er jeg litt urolig over styringsiveren som kompetansebudsjettet representerer.
Se oversikt over de konkrete satsingene nederst i saken.
Ifølge rektoren baserer regjeringen seg i for stor grad på spørreundersøkelser og behovene i dagens arbeidsmarked.
– Det er etter mitt skjønn dårlig i stand til å fange opp hva som skal skje om 15-20 år. Spesielt med de store teknologiske endringene som vi ser nå.
– Vi er bedre tjent med at universitetene ordner opp i dette selv. Vi vet like godt som Kunnskapsdepartementet og politikerne hvilke behov som gjør seg gjeldende om 15-20 års tid, sier Mohn.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) har tidligere sagt til Forskerforum at det vil være opp til institusjonene selv å vurdere hvordan de skal prioritere studietilbudene.
Mohn er imidlertid ikke like trygg på at institusjonens autonomi vil ivaretas.
– Den settes under press. Her er det konturer av overstyring, sier Mohn.
«Et nytt verktøy for kontroll og styring av sektoren». Beskrivelsen tilhører Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne som organiserer mange arbeidstakere med mastergrad.
– Foreløpig ser det ut til at det ligger an til frivillighet, og at institusjonen selv skal vri aktiviteten i ønsket retning. Men det er noen ris bak speilet her om budsjettmessige virkemidler dersom institusjonene ikke gjør som de får beskjed om, sier Randeberg.
Hun mener det er vanskelig å si noe om fremtidens kompetansebehov ut fra arbeidsledighet, ledige stillinger og hvor lang tid det tar før studenter får seg jobb i dag.
– Det blir som å planlegge fremtidig kapasitet ut fra fortidens arbeidsmarked, sier Randeberg.
NTNU har vært kritiske til at kompetansebudsjettet skulle inn i utviklingsavtalene før de visste hva slags verktøy kompetansebudsjettet skal være.
Nå er det litt klarere, og Monica Rolfsen, prorektor ved NTNU, forstår verktøyet slik: Studieplasser innen helse, teknologi og realfag skal ses i en nasjonal sammenheng. Det vil si at det både skal prioriteres innenfor hver institusjon og mellom institusjonene.
– Hvis man ikke gjør prioriteringene selv, så har vi nå fått et signal om at at noen kommer og gjør det for oss, sier prorektoren.
Det har hun rett i. I budsjettproporsjonen står det at «Regjeringa vil følge opp føringane for kva som skal prioriterast framover, og sette inn tiltak viss ikkje utviklinga går i retninga som regjeringa peiker ut».
Hvis institusjonene ikke lykkes på egen hånd, kan regjeringen altså komme med ytterligere omdisponeringer.
– Kunnskapsdepartementet har vært veldig tydelig på at det ikke skal være detaljstyring, men det er lett å bli mistenksom på hva som skjer hvis vi prioriterer annerledes, sier Rolfsen.
I kompetansebudsjettet er indikatorer og måling viktige for å måle effekten og justere politikken over tid. «Indikatorane kan vere varsellamper for styresmaktene sine behov for å sette inn tiltak», står det i budsjettframlegget.
Indikatorene deles i tre grupper:
For å samle og systematisere dette vurderer Kunnskapsdepartementet å utvikle et «digitalt dashbord».
Indikatorene skal også kobles direkte utviklingsavtalene mellom departementet og hvert enkelt universitet og høyskole.
Oslomet-rektor Christen Krogh peker på at at satsingene i kompetansebudsjettet er finansiert med et generelt kutt for alle universiteter og høgskoler på 0,8 prosent.
– Selv om de spesielle satsingene er gode, er det en utfordring at handlingsrommet til universitetene og høgskolene blir dårligere, sier Krogh, som her uttaler seg på vegne av UHR, rådet som representerer landets universiteter og høgskoler.
Han er opptatt av at de som sitter på spesialkompetanse om fremtidens kompetansebehov må være med å utvikle verktøyet.
– Som land er vi avhengig av at vi kan gjøre disponeringer på lang sikt. Det finnes ingen som er bedre i stand til det enn ekspertene vi har blant professorene våre på universitetene og høgskolene, sier Krogh.
Kompetansebudsjettet skal nettopp sørge for langsiktighet, lover regjeringen.
– Vi må blir mer treffsikre i hvordan vi bygger kompetanse for fremtiden. Det betyr at vi må bli flinkere til å tenke langt fram i tid, og utviklingen i utdanningstilbudet må ta innover seg både endringer globalt, i arbeidsmarkedet og i samfunnsutviklingen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) i en pressemelding.
Kompetansebudsjettet er regjeringens ferske prioriterings- og styringsverktøy som utvikles over fire år for å sikre at utdanningssystemet dimensjoneres etter samfunnets mest kritiske kompetansebehov. Hovedføringen er at realfag/teknologi og helsefag skal prioriteres tydeligere i høyere utdanning og fagskoler.
Regjeringen foreslår 95 nye studieplasser:
Regjeringen foreslår 25 nye studieplasser og 210 millioner kroner i andre satsinger:
Regjeringen foreslår 30 nye studieplasser og 25 millioner kroner til andre satsinger:
Satsingene finansieres gjennom et ostehøvelkutt på 477,7 millioner kroner, rundt 1 prosent av grunntilskuddet, til universiteter og høyskoler.
