Storbritannia går rettens vei for å få delta i EU-forskning
LUKK
Annonse
Annonse

Storbritannia går rettens vei for å få delta i EU-forskning

Av Lina Christensen

Publisert 26. august 2022

Den britiske regjeringen mener de blir blokkert fra det europeiske forskningssamarbeidet Horisont Europa. Nå har de varslet rettslig prosess.

Det annonserte Liz Truss, Storbritannias utenriksminister og favoritt til å bli ny britisk statsminister, i forrige uke.

«EU bryter klart vår avtale, og forsøker gjentatte ganger å politisere viktig vitenskapelig samarbeid ved å nekte å sluttføre tilgangen til disse viktige programmene. Vi kan ikke tillate at dette fortsetter» sier hun i en uttalelse.

Nå har Storbritannia tatt første steget i en prosess for å starte en internasjonal meglingsprosedyre, som er beskrevet i Brexit-avtalen. Først må EU-kommisjonen svare på brevet, og deretter er det duket for en høring innen 30 dager.

Uenighet om Nord-Irland

Storbritannia og EU ble opprinnelig enige om Storbritannias tilknytning til forskningsprogrammet Horisont Europa i handels- og samarbeidsavtalen de inngikk i desember 2020. Men nesten to år senere er ikke avtalen sluttført.

Britiske myndigheter beskylder EU for å gjøre vitenskapelig samarbeid til politikk: EU og Storbritannia blir ikke enige om Nord-Irland-protokollen, som handler om handel på tvers av grensene. Derfor nekter EU å gi Storbritannia innpass i forskningsprogrammet.

Det hindrer britiske forskere fra å delta i Horisont Europa-prosjekter, samt andre forskningsprogrammer som Copernicus og Euratom, som handler om henholdsvis jordobservasjon og atomkraft.

Det er malplassert å kreve innpass i EUs forskningsprogram etter Brexit, mener Storbritannia-ekspert Erik Mustad. Foto: UiA

– Malplassert

 – Det virker veldig malplassert å komme med et sånt krav når de selv har meldt seg ut, sier Erik Mustad om kravet fra britiske myndigheter.

Mustad, som er førstelektor i britisk og amerikanske studier ved Universitetet i Agder og redaktør for britiskpolitikk.no, sier britene har ønsket å være med i en rekke kulturelle og vitenskapelige samarbeid etter Brexit.

– Men EU har sagt at, melder de seg ut, så er de ute.

Det er også ulike meninger om EU-tilknytningen innad i Storbritannia, forteller han. Mens en del i Labour ivrer for fortsatt samarbeid på enkeltområder, har Brexit-delen i Det konservative partiet vært klare på at de vil kutte alle bånd.

– Ble aldri diskutert i forkant

Storbritannia diskuterte aldri hvilke konsekvenser Brexit ville få for forskning og høyere utdanning i forkant av utmeldingen. Det er problematisk, mener Mustad.

– Det var ingen klare strategier for hva de skulle gjøre med utdanning og forskning hvis Brexit ble en realitet. De har heller ikke klart å komme opp med noen alternativer, sier Mustad og nevner en forskningsallianse med USA som en mulighet.

Nå kaller han Storbritannias atferd for «cherry picking».

– De tror de kan velge hva de vil være med i og ikke. For meg virker det som de kommer i etterkant og vil være med allikevel. Men de kommer ikke til noen åpen dør, sier Mustad, som forteller at særlig Frankrike og Tyskland er lei av Storbritannias håndtering.

– Hva tror du vil skje?

– Jeg tror ikke EU kommer til å fire på dette.

Har lagd en egen plan

Hvis EU ikke godtar Storbritannia som en såkalt assosiert partner til Horisont Europa, har britiske myndigheter lagd en egen plan for å dekke kostnader for britiske deltagere i EU-prosjekter. Ordningen gjelder for prosjekter med kontraktsignering senest 31. mars 2025. Hvis det skjer vil britiske forskere kun ha mulighet til å delta i prosjekter som assosierte partnere i samarbeidsprosjekter, der det er åpent for tredjeland å delta. Da mottar man ikke finansiering fra Horisont Europa, i stedet må man skaffe egne midler for arbeidet som skal utføres i prosjektet. Garantien fra britiske myndigheter skal sikre at forskere fra Storbritannia uansett får dekket kostnadene sine.

Den britiske regjeringen skriver i et notat at de foretrekker å være med i Horisont Europa, men hvis det ikke lar seg gjøre, så lover de å sørge for «andre ambisiøse alternativer».

Det norske Forskningsrådet skriver på sine nettsider at «Prosjektsøknader med britiske samarbeidspartnere bør bli utformet slik at det enkelt kan gjøres nødvendige endringer dersom Storbritannia ikke blir assosiert til Horisont Europa».

Frykter masseoppsigelser

Storbritannia har alltid vært viktig for det europeiske forskningssamarbeidet. Britenes nåværende Horisont Europa-budsjett er på mer enn 170 milliarder kroner. Et Horisont Europa uten Storbritannia vil svekke forskningen både i Storbritannia og i europeiske land, tror Mustad.

– Britiske forskere er i front. Det så vi senest under pandemien.

Mustad frykter at den eksterne finansieringen ved britiske universiteter går ned, og at det blir masseoppsigelser. I verste fall må studenter betale mer i skolepenger, for at britiske universiteter i det hele tatt skal ha råd til å opprettholde driften, tror han.

– Mange stillinger er finansiert gjennom ekstern finansiering, i mye større grad enn her, hvor det blir sett på som en bonus. Et Horisont Europa-prosjekt er være, eller ikke være, for en vitenskapelig ansatt. Vi har allerede sett masseoppsigelser, sier Mustad, som selv har britiske akademikervenner som sliter med å få seg jobb etter Brexit.  

I tillegg befinner to av verdens beste universiteter seg i Storbritannia; Cambridge og Oxford.

– Det er store institusjoner som vil bli savnet i forskingssamarbeidet. Det må man innse fra europeisk side, sier han og legger til:

– Hvis muligheten for å åpne døra litt, ved å bli enige om forskningssamarbeid, og å sette av penger i programmene, vil det være vinn-vinn. Nå er det tap-tap for begge.

Les også: