USA trapper opp med massive investeringer i forskning
LUKK

USA trapper opp med massive investeringer i forskning

Av Asle Olav Rønning

Publisert 2. august 2022

Vil møte konkurranse fra Kina med storsatsing på teknologi og innovasjon.

280 milliarder dollar eller mer enn 2700 milliarder kroner over fem år er prislappen på storsatsingen som i forrige uke ble vedtatt av Kongressen, og nå venter på godkjenning fra president Joe Biden.

Biden ønsker seg en slik satsing, og kommer etter alt å dømme til å skrive under på lovforslaget om få dager. Han var tydelig fornøyd da han under en tale sist torsdag ble avbrutt av en melding om at et klart flertall for forslaget var i havn.

Annonse

Planen er en kombinasjon av økonomiske støtteordninger for å styrke USAs utvikling og produksjon av mikrochiper, og i tillegg til en bred satsing på forskning. Ønsket om å hindre at Kina smetter forbi USA på viktige teknologiske områder har gjort at både demokrater og mange republikanere i Kongressen har stemt for forslagene.

Årlig bruker USA over det føderale statsbudsjettet i størrelsesorden 164 milliarder dollar på forskning og utvikling, hvorav halvparten går til militær forskning (tall for 2019/2020).

Subsidier til IT-industri

Dette vil øke vesentlig de kommende åra som følge av vedtaket i Kongressen. Det som har fått mest oppmerksomhet er 52 milliarder dollar (mer enn 500 milliarder kroner) som skal brukes på direkte støtte til mikrochip-produsenter, i tillegg til skattelette.

I kjølvannet av koronapandemien har en rekke sektorer vært rammet av global mangel på mikroprosessorer eller mikrochiper, som brukes i alt vi omgir oss med i dagliglivet – fra sparkesykler til mobiltelefoner.

De nye tiltakene skal gjøre USA mindre sårbar for import fra Asia. Det pågår også et kappløp om å ligge i front om å utvikle de minste og mest avanserte mikrochipene, der Kina har meldt seg på i konkurransen.

Dobling til NSF

Uavhengig av subsidiene til mikrochiper inneholder Kongressens vedtak bred satsing på forskning, teknologi og innovasjon. Bevilgningene til National Science Foundation (NSF) skal dobles fram til 2027, fra dagens nivå på 8,8 milliarder dollar (85 milliarder kroner) i 2021/22. NSF er en av de viktigste kanalene for offentlig finansiering av grunnforskning i USA.

NSF får nå også en mer tydelig næringsrettet rolle, ved at det opprettes en ny divisjon innenfor NSF innrettet mot ny teknologi, innovasjon og anvendt forskning. Den nye divisjonen får navnet Directorate for Technology, Innovation and Partnerships.

Forskning innen kunstig intelligens, roboter og kvantedatamaskiner er områder som blinkes ut. NSF skal gjennom den nye divisjonen også i større grad vektlegge sosiale og økonomiske behov i USA og bidra til jobbskaping.

Av en total økning for NSF med 81 milliarder dollar fram til 2027, skal en omlag firedel gå til den nye divisjonen, skriver tidsskriftet Nature. Resten går til NSFs øvrige virksomhet.

Les også: Forskningsrådet har visst om mulig milliard-underskudd i to år

Kinesisk Sputnik-sjokk

«Dette er Sputnik-øyeblikk», sier Chuck Schumer, som er leder for demokratenes fraksjon i Senatet og en av arkitektene bak vedtaket, ifølge nyhetssidene til tidsskriftet Science.

Sputnik viser til sjokket da USAs teknologiske forsprang tidlig på 1960-tallet ble utfordret av Sovjetunionens satellitter og raketter i verdensrommet. Forskjellen fra da til nå er at det denne gang er Kina som oppfattes som USAs teknologiske rival.

I første omgang er det satsingen på mikrochiper som er mest håndfast. De andre bevilgningene må følges opp i årlige budsjettvedtak. Forkjempere for økte bevilgninger til forskning ba om en forpliktende bevilgning på 10 milliarder dollar allerede nå, men fikk ikke gjennomslag for dette, skriver Physics Today.

Skal spres

Mye penger skal også sluses gjennom det amerikanske energidepartementet. Her heter det at de årlige budsjettene til forskning skal øke med 50 prosent.

Ved siden av satsingen på anvendt forskning, inneholder den nye pakken krav fra Kongressen om at offentlig finansiert forskningsinnsats skal spres utover hele landet, også i delstater som tradisjonelt har fått lave andeler av bevilgninger til FoU.

Både NSF og energidepartementet er pålagt å øke andelen av sin forskningsinnsats som går til fattigere og mer rurale delstater enn de tradisjonelle FoU-tunge delstatene på øst- og vestkysten.

Det skal også opprettes et nettverk av regionale teknologiske sentre som skal bidra til økonomisk vekst i de mer FoU-svake delene av USA.

Venter på boost for klimaforskning

Finansieringsplanen som nå er sydd sammen inneholder også klimatiltak. Her vil det imidlertid komme mer.

Sist uke ble demokratene i Kongressen også enige med seg selv om en massiv satsing for å møte menneskeskapte klimaendringer og redusere amerikanske utslipp med 40 prosent innen 2030. Her er det lagt inn 369 milliarder dollar (mer enn 3600 milliarder kroner) i potten for klimatiltak.

Om den oppnår flertall vil dette ifølge amerikanske medier være den mest ambisiøse klimaplanen Kongressen noen gang har vedtatt.

Physics Today skriver at det er nå er spenning knyttet til hvordan dette vil bli fulgt opp i form av satsing på reduksjon av klimautslipp og tiltak for å møte negative effekter av klimaendringene. Dette er penger som kan bli tilgjengelig umiddelbart, ikke minst til forskning.

  • Les også: