Forskningsrådet har visst om mulig milliard-underskudd i to år
LUKK

Forskningsrådet har visst om mulig milliard-underskudd i to år

Av Asle Olav Rønning

Publisert 8. juli 2022

Prognoser allerede høsten 2020 viste risiko for store underskudd få år fram i tid. Tidligere statsråd Henrik Asheim sier han ikke ble orientert.

Det kom som lyn fra klar himmel da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) 12. mai i år avsatte styret i Norges forskningsråd og annonserte starten på en omfattende økonomisk ryddejobb.

Borten Moe sa at bakgrunnen for den dramatiske situasjonen var nye opplysninger som viste at Forskningsrådet var i store økonomiske problemer.

Annonse

Opplysningen om at Forskningsrådet lå an til store underskudd kom svært overraskende. Det avsatte styret hevdet i et innlegg i Aftenposten at det slett ikke var noen økonomisk krise i Forskningsrådet. En rekke aktører i forskningssektoren har ment at Borten Moe overreagerte da han sparket styret.

Nå viser nye opplysninger som Forskerforum har fått bekreftet at Forskningsrådets styre og ledelse allerede høsten 2020 var fullt klar over at det kunne gå mot store underskudd på regnskapene for 2022, 2023 og 2024.

Prognosene ble behandlet i Forskningsrådets styre. Tidligere forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sier at han ikke var kjent med dette.

Brukte opp reservene raskt

Opplysningene kom først fram i en rapport fra konsulentbyrået KPMG offentliggjort i forrige uke. Her heter det at prognoser utarbeidet av Forskningsrådet i perioden 2020-2022 tilsa store underskudd få år fram i tid. Les hovedpunktene i rapporten i Forskerforums artikkel.

Bakgrunnen er at Forskningsrådet var pålagt å bruke opp økonomiske reserver som hadde bygd seg opp over tid. I 2020 alene ble det bevilget 1,3 milliarder kroner ekstra. Dette skapte store utfordringer for Forskningsrådets økonomistyring.

«Forskningsrådets prognoser viser (…) negative overføringer for perioden 2022 til 2024 og konsekvensene av tiltakene har etter vår forståelse vært kjent for Forskningsrådet,» heter det i rapporten.

Prognose varslet milliard-underskudd

Negative overføringer betyr at kassa er tom og at det mangler penger ved årets slutt. Forskerforum har bedt om og fått innsyn i prognosene KPMG skriver om.

Prognosen fra høsten 2020 viser at Forskningsrådet lå an til å mangle 1,4 milliarder kroner i 2022, 3,7 milliarder i 2023 og 4,7 milliarder i 2024.

Denne prognosen ble laget som en del av en langtidsplan og lagt fram for styret i Forskningsrådet. Saken var etter det Forskeforum forstår unntatt offentlighet da den ble behandlet.

Neste prognose ble lagt fram våren 2021. Da var tallene enda verre, med 1,7 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2022, 5,4 milliarder i 2023 og 7,6 milliarder i 2024.

− Hadde grepet inn

Forskerforum snakket med tidligere statsråd Henrik Asheim i forrige uke, rett etter at KPMG-rapporten ble gjort offentlig. Han sa da at han aldri hadde blitt gjort kjent med slike prognoser.

Asheim, som er første nestleder i Høyre, var forsknings- og høyere utdanningsminister fra januar 2020 til Solberg-regjeringen gikk av etter valget høsten 2021.

− Om vi i 2020 hadde fått beskjed om at vi kom til å mangle 1,5 milliarder kroner i 2022, så hadde vi selvfølgelig grepet inn, sa Asheim.

Han avviste kategorisk at han noen gang i sin tid som statsråd ble informert om framtidige underskudd i denne størrelsesorden.

− Da ville jeg husket det, sa han.

Høsten 2021 viste nye prognoser fortsatt underskudd. Men de forventede underskuddene var nå krympet betraktelig. Så forverret bildet seg igjen i 2022, da Borten Moe i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett varslet opprydding.

Forskningsrådets prognose fra oktober 2020 viste overskudd ved utgangen av 2021 og store underskudd de neste tre åra. Tall i milliarder kroner. Graf laget av Forskerforum, tall hentet fra skriftlig presentasjon for styret i Forskningsrådet 22. oktober 2020.

Hevder departementet ble orientert

Forskerforum har også spurt Kunnskapsdepartementet om departementet ble informert av Forskningsrådet om prognosene fra høsten 2020 og våren 2021. I en epost denne uke sier avdelingsdirektør Audun Digerud at departementet først ble orientert våren 2021.

− Vi ble første gang formelt forelagt prognoser for avsetninger på aggregert nivå våren 2021, skriver Digerud, og legger til at det i etterkant har vært «tett dialog» mellom Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet om håndtering av negative avsetninger.

På telefon fra ferie i Italia sier Asheim at han ikke kan avvise at departementet ble orientert i 2021, men fastholder at han selv ikke kjente til disse prognosene. Han viser til at hans regjering i budsjettet som ble lagt fram høsten 2021 tok til orde for en gjennomgang av regelverket for tildelinger til Forskningsrådet.

Asheim peker på at 2020 var et spesielt år, da mange forskningsprosjekter stoppet opp på grunn av pandemien. Samtidig fikk Forskningsrådet tildelt ekstra penger som en del av krisetiltakene. På kort sikt økte derfor avsetningene av ubrukte penger hos Forskningsrådet dette året.

Styret kommenterte ikke underskudd

Det er uklart om Forskningsrådet i 2020 hadde lov til å styre mot underskudd. Da styret behandlet langtidsbudsjettet denne høsten ble det ikke gjort noe særlig poeng ut av risikoen for milliardunderskudd få år fram i tid.

På dette tidspunktet hadde Forskningsrådet fortsatt mye penger på bok. I saksframlegget heter det at «Forskningsrådet er, gjennom de tidligere engangskuttene og hvor det samtidig er gitt pålegg om å opprettholde aktiviteten, i en viss forstand gitt muligheten til å videreføre aktiviteten med betydelige negative avsetninger.»

Samtidig heter det at risikoen for negativt avsetningsnivå må følges opp nøye.

Ifølge referatet fra styremøtet 29. oktober 2020 hadde styret ingen advarende kommentarer til at langtidsplanen viste fare for milliardunderskudd to år fram i tid.

Tok utgangspunkt i nullvekst

På grunn av ferie har ikke noen i ledelsen i Forskningsrådet kunnet svare på spørsmål fra Forskerforum om saken. I en epost til Forskerforum fra Forskningsrådet bekreftes det imidlertid at tallene som er gitt i denne artikkelen om prognosen fra høsten 2020 er korrekte.

− Prognosene som ble lagt fram viser det underskuddet du nevner, gitt nullvekst i inntekter, og at ingen tiltak ble gjennomført. Tildelingsnivået ble i etterkant justert noe for enkelte aktiviteter for å redusere det forventede underskuddet, heter det i eposten fra Forskningsrådet.

Det ble også gjort justeringer på grunn av forsinkede utbetalinger som følge av koronapandemien.

Forskningsrådet peker på at Kunnskapsdepartementet til enhver tid har hatt tilgang til styredokumentene. I eposten står det også at departementet har fått orientering i årlige styringsmøter i juni hvert år og dessuten fått samme informasjon som medlemmene i styret.

Forskeforum har spurt om det ble satt i gang tiltak i 2020 for å unngå de store underskuddene som ble varslet.

− Planleggingen av korrigerende tiltak kom i gang i forbindelse med at de negative prognosene ble lagt våren 2021, heter det i eposten fra Forskningsrådet.

Les også: