Her er dommen over Forskningsrådets økonomi
LUKK

Her er dommen over Forskningsrådets økonomi

Av Lina Christensen og Asle Olav Rønning

Publisert 29. juni 2022

Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har vært varslet i flere år, samtidig som man har iverksatt tiltak som forverret situasjonen, ifølge rådgivningsselskapet KPMG.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) har kalt det et konkursbo. Nå har rådgivningsfirmaet KPMG undersøkt hvordan Forskningsrådet har havnet i økonomisk uføre.

Firmaet konkluderer med at Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet mangler «omforente økonomiske styringsmål» som passer til Forskningsrådets virksomhet.

Annonse

Forskningsrådet styrte, etter det man da visste, mot å mangle 1,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023, om det ikke ble gjort tiltak. 16. mai ga derfor Kunnskapsdepartementet beskjed til Forskningsrådet om å skaffe ekstern bistand for å finne ut hvordan de økonomiske problemene har oppstått.

Forskningsrådets styre ba KPMG finne ut av to ting:

  • Kvalitetssikre Forskningsrådets prognose fra mars.
  • Gjøre rede for hovedårsakene til at Forskningsrådet har havnet i økonomisk trøbbel.

Nå er rapporten fra KPMG klar.

Misforståelser i dialogen

Slik forklarer KPMG Forskningsrådets økonomiske knipe:

«Etter vår vurdering har det manglet omforente økonomiske styringsmål som er tilpasset Forskningsrådets virksomhet. I tillegg kan uklare begreper og forståelsen av disse ha medført misforståelser i dialogen rundt Forskningsrådets tilskuddsforvaltning og disponering av overføringen».

Men det er kanskje ikke så rart, Forskningsrådets virksomhet er kompleks:

Innbetalingene fra departementene er ettårige, mens utbetalingen til forskningsprosjektene går over flere år. I tillegg forvalter Forskningsrådet rundt 5000 prosjekter, som kan bli forsinket eller påvirkes av andre endringer i rammebetingelser eller omgivelser.

Har vært varslet i flere år

Det er særlig de siste årene, spesielt i perioden 2020 til 2022, at porteføljen til Forskningsrådet har blitt påvirket av endringer utenom de vanlige mekanismene, skriver KPMG. Under koronapandemien fikk Forskningsrådet friske midler i form av en tiltakspakke. Samtidig ble prosjektene mer forsinket enn vanlig på grunn av koronatiltak. Begge deler førte til at overføringene fra Forskningsrådet økte i perioden.

Men samtidig ønsket departementene at Forskningsrådet skulle redusere reservene av ubrukte penger, som hadde bygd seg opp over tid. Dette løste Forskningsrådet ved å tildele mer midler til forskningsprosjektene enn det som ble bevilget fra departementene.

I samme periode har Forskningsrådet lagd prognoser som gjennomgående har varslet om negative overføringer av varierende størrelse i perioden 2022 til 2024.

For sterke tiltak, for raskt

Den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet har med andre ord vært varslet i flere år, samtidig som man har iverksatt tiltak som ytterligere forverret situasjonen, skriver KPMG.

Rådgivningsfirmaet mener derfor at Forskningsrådet har gjennomført for sterke tiltak, for raskt, for å redusere overføringene, fordi de har ønsket å få ned overføringene så raskt som mulig.

«På grunn av utydelig kommunikasjon og uklar forståelse av hva overføringene representerer er det vår vurdering at det også har vært uklart hvilke konsekvenser de gjennomførte tiltakene medfører på lang sikt. Vår vurdering er at det har blitt gjennomført tiltak for å redusere overføringene som i praksis medfører at midlene er forutsatt brukt flere ganger» skriver KPMG.

Økonomistyringen har vært lik over tid

Nå anbefaler KPMG at det økonomiske hovedmålet for Forskningsrådet bør handle om å måle årlige forskningstildelinger sett opp mot de årlige innbetalingene fra departementet. De mener dette vil bidra til at Forskningsrådet over tid ikke tildeler mer midler enn de har mottatt fra departementene.

Dette gjør ikke Forskningsrådet i dag. I stedet har de styrt etter forpliktelser som de årlige tildelingene genererer. Forskningsrådet har dermed ikke informasjon over tid slik at de kan skille mellom midlertidige og permanente tildelinger, står det i rapporten.

KPMGs gjennomgang viser at Forskningsrådets økonomistyring har vært innrettet på samme måte over lengre tid, og blitt beskrevet og kommunisert til Kunnskapsdepartementet.

«Forskningsrådets praksis har heller ikke medført at tildelinger fra departementene, styringsmessig, er flyttet mellom ulike formål og Forskningsrådet har derfor kontroll på hvilke midler som er tildelt hvilke formål» står det.

KPMG mener likevel at Forskningsrådet i større grad burde ha vurdert økonomistyringen opp mot regelverket.

Mars-prognosen stemmer

Angående Forskningsrådets prognose i mars, har KPMG ikke funnet vesentlige feil som påvirker eller endrer forståelsen av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet.

Tallene Forskningsrådet tidligere har presentert gir dermed et riktig bilde. KPMG korrigerer disse noe i positiv retning (se tabell nedenfor).

I mars anslo Forskningsrådet at de lå an til å mangle 1,9 milliarder kroner ved utgangen av 2023. Dette er nå justert ned til 1,8 milliarder kroner av KPMG. KPMG tar ikke høyde for tiltak Forskningsrådet allerede har varslet for å få ned utbetalingene.

KPMG har justert ned det forventede underskuddet ved utgangen av 2024 til 2,7 milliarder kroner. Heller ikke dette tallet tar høyde for tiltak som er satt i verk eller varslet siden mai i år.

– Denne gjennomgangen er viktig fordi den bekrefter at Forskningsrådet har god økonomistyring og at prognosene Forskningsrådet arbeider ut ifra gir et korrekt bilde av situasjonen. Dette er en viktig avklaring, og nå kan styret og administrasjonen fortsette jobben med å få frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til, sier nestleder i styret Robert Rastad i en kommentar på Forskningsrådets nettsider.

Les også: