Publisert 25. mai 2022 kl. 16:59
De økonomiske problemene i Forskningsrådet er knyttet til «gammel moro og rot» sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
På et møte onsdag informerte han landets rektorer og forskningsdirektører om Forskningsrådets økonomiske situasjon. Statsråden karakteriserer møtet som «veldig nyttig».
På møtet var også administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, og Forskningsrådets nye styreleder, Kristin Halvorsen, som til daglig er leder for Cicero Senter for klimaforskning.
Tveit og Halvorsen orienterte om det pågående arbeidet med å få kontroll på økonomien.
Borten Moe sier til Forskerforum at han har stor forståelse for at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet skaper usikkerhet i norske forsknings- og innovasjonsmiljøer.
– Jeg vil gå så langt som å si at vi har arvet et forskningspolitisk konkursbo av Høyre. Dette kunne vært unngått hvis man fra den forrige regjeringens side hadde utvist god forvaltningsskikk, sørget for å ha orden i sysakene og på det viset sikret langsiktige og stabile rammevilkår, skriver han i en e-post til Forskerforum.
– Der er vi ikke nå, mitt lodd i livet er å rydde opp i den situasjonen som har oppstått i det boet som vi arvet av forrige regjering. Det er ikke hyggelig, men det må likevel gjøres, fortsetter han.
Ministeren forsikrer likevel om at norsk forskningspolitikk ligger fast, og at norske forskere og Forskningsrådet også framover kan regne med «stabile og langsiktige inntekter på om lag dagens nivå».
– Dette handler bare om én eneste ting: Å få raskest mulig kontroll over den svært vanskelige økonomiske situasjonen i Forskingsrådet slik at forskings-Norge blir minst mulig skadelidende.
«Jøsses, det var voldsomt» skriver Henrik Asheim (H) i en sms, når Forskerforum konfronterer han med Borten Moes sitater. Asheim var Borten Moes forgjenger i Kunnskapsdepartementet.
Asheim kontrer med at Borten Moe har arvet en forskningssektor som i løpet av åtte år med Høyre-regjering har fått «en egen forpliktende Langtidsplan, stabile budsjetter over én prosent av bruttonasjonalprodukt og rekordstor returandel fra Horisont 2020 og nå Horisont Europa».
– Dette er viktig fordi vi får til fantastisk mye spennende i forskningssektoren vår. Det skyldes ikke minst innsatsen til de som forsker, og de som tilrettelegger for det. Å kalle det er konkursbo er rimelig spesielt, sier Asheim, som sitter på toget når Forskerforum tar kontakt, og derfor svarer skriftlig.
– Når det gjelder situasjonen i Forskningsrådet, så deler jeg statsrådens bekymring. I vårt siste budsjett skrev vi derfor også at vi ville gjennomgå praksisen med avsetningene og ikke minst vurdere en større fleksibilitet i bruken av dem. Jeg tror mange av våre viktige forskningsmiljøer skulle ønske at også denne regjeringen så etter løsninger nå, ikke bare påpeker problemene.
Dag Rune Olsen, rektor ved UiT – Norges arktiske universitet, mener statsråden redegjorde godt for hvorfor det har vært nødvendig å ta så drastiske grep som å kaste Forskningsrådets forrige styre og sette tildelinger på vent.
– Det alle var enige om var at når man har et overforbruk på enkelte poster, og det ikke er gitt tillatelse til å ompostere mellom postene, så er ikke det i tråd med god forvaltningsskikk. Det blir krevende for kommende utlysninger.
UiT-rektoren kaller møtet «klargjørende». Nå er han spent på hvilke tiltak som kommer, og hva som blir konsekvensene.
– Men det får vi ikke før styret har fått oversikt over tallene, og det har de ikke per i dag. Det er et stort ønske om å informere, så raskt og så tett som mulig.
På møtet ble blant annet norsk forsknings internasjonale omdømme tatt opp.
– Vi står i fare for å skade omdømmet og tilliten til norsk forskning, i hvert fall på kort sikt, sier Olsen.
– Våre kollegaer internasjonalt har fått med seg det som har skjedd, at det er en opprydding i Forskningsrådet i Norge, og det i seg selv er et signal om usikkerhet.
Det var et godt møte, forteller også Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
– Jeg hadde ikke forventet mer enn dette. Jeg er fornøyd med at de sier de vil jobbe raskt, slik at vi kan få en avklaring. Uroen som nå er skapt, er uheldig.
Hun oppfattet Borten Moe som tydelig på at regjeringen ikke har ambisjon om å satse mindre på forskning.
– Det var veldig fint å høre at statsråden så tydelig si at regjeringen vil satse sterkt på forskning framover, og at han ønsker tett dialog med sektoren for å løse den uheldige situasjonen som Forskningsrådet har kommet i, sier Hagen.
– Det er ikke noe «quick fix», det kommer til å gjøre vondt. Vi får se hvordan det kan gjøres, slik at det blir minst mulig skade.
Hagen håper at et av partiene på Stortinget vil foreslå en dispensasjon som gjør det mulig for Forskningsrådet å bevilge penger på tvers av departementer, slik at man kan få til «en myk landing».
– Det er jo det store, nye ordet, sier en lattermild Hagen, som mest får assosiasjoner til flylandinger på Nordvestlandet.
«Interessant og særs godt besøkt rektormøte om situasjonen i Forskningsrådet. Statsråden oppfordra til bruk av sunt bondevett. Det er ingen dårleg idé. Når det renn meir pengar ut enn det kjem inn, er det tid for å bruke pauseknappen» skriver rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne H. Krumsvik, på Facebook.
Han får svar av Kristin Vinje, administrerende direktør i Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen:
«Ja, ingen skal bruke penger de ikke har, men hvordan kunne dette egentlig skje over så lang tid? Mange ubesvarte spørsmål!» skriver hun i Facebook-tråden.
Ifølge Borten Moe viser de oppdaterte prognosene fra Forskningsrådet at de har overbevilget på Kunnskapsdepartementets kapittel 285 med 1,8 milliarder kroner i 2022. Også ved inngangen til 2021 var det negative avsetninger på i underkant av 600 millioner kroner på denne bevilgningen.
– Det er langt over den bevilgningen som er gitt på kapittelet av Stortinget, og det er ikke noe reglementet som åpner for, sier Borten Moe.
– Så har vi sagt at vi er åpne for å se på budsjettmodellen og de fullmaktene Forskningsrådet har, men det endrer ikke det faktum at Forskningsrådet ikke har hatt disse fram til nå.
Nå jobber regjeringen sammen med det nye styret i Forskningsrådet «for å finne langsiktige løsninger som gjør at konsekvensene skal være håndterbare».
– Foreløpig er det snakk om en stans i tildelinger til nye prosjekter, inntil videre innenfor de områdene der det er negative avsetninger, sier Borten Moe.
– Jeg mener at alle er tjent med at vi nå får ryddet opp. Det vil ta noe tid, men mitt mål er at vi skal rydde opp i det rotet vi arvet fra forrige regjering, og legge dette bak oss på en måte som sikrer langsiktig og god finansiering av forskningen fremover.
Les mer:
