Forskningsrådet advarer mot enda flere tiltak
LUKK

Forskningsrådet advarer mot enda flere tiltak

Av Julia Loge

Publisert 23. juni 2022 kl. 12:13

Hvis Forskningsrådet blir nødt til å dekke inn hele underskuddet, risikerer de å ikke kunne lyse ut Fripro før i 2026.

– Grepene som styret allerede har vedtatt vil få store konsekvenser for norsk forskning. Dersom det skal gjennomføres ytterligere tiltak vil situasjonen bli svært alvorlig, sier styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen i en nyhetssak hos Forskningsrådet.

Styret mener at det viktigste den samlede innstrammingseffekten over år, ikke at negative avsetninger på hver enkelt post skal fjernes innen utgangen av 2023. Ifølge Halvorsen vil det bli nødvendig å kutte i pågående prosjekter hvis de skal komme i balanse på hver enkelt post innen halvannet år.

Fakta
Underskuddet i Forskningsrådet er på til sammen 4,1 milliarder kroner og skyldes:
* Overbevilgninger fra tidligere styre – 1,8 milliarder kroner
* Omdisponeringer av avsetninger i 2020 og 2022 – 600 millioner kroner
* Engangskutt i budsjettårene 2017 – 2021 – 1,7 milliarder kroner
Kilde: Forskningsrådet
– Det vil bety uferdige forskningsprosjekter, oppsigelser av ansatte i forskningsmiljøene og trolig rettsaker om mulig kontraktsbrudd. Vi i styret advarer sterkt mot en slik løsning, og ber derfor om at det er provenyeffekten av innsparingsforslagene som vektlegges, ikke en svært knapp frist for når alle negative avsetninger skal være avviklet, sier Halvorsen.

Har vedtatt sparetiltak for to milliarder

Ifølge Forskningsrådet er det tre årsaker til at Forskningsrådet nå får et underskudd på 4,1 milliarder kroner. For det første har styret overbevilget og omdisponert penger til forskning for til sammen 2,4 milliarder. I tillegg kommer engangskuttene gjennom statsbudsjettene, som har flyttet 1,7 milliarder kroner til andre formål.

Nå har styret vedtatt en innsparing på nesten to milliarder gjennom å redusere utbetalinger i år og ikke tildele de frie forskningsmidlene Fripro neste år. Det dekker inn overbevilgningene, men ikke omprioriteringene.

Dersom også tidligere omdisponeringer skal dekkes inn fullt ut må det kuttes ytterligere 430 millioner kroner. Styret har bedt Forskningsrådets administrasjon om å legge fram forslag til styremøtet i september med en samlet innstrammingseffekt på om lag 430 millioner kroner, står det i nyhetssaken.

I styrevedtaket fra mandag 20. juni står det at «dersom ytterligere tiltak skal gjennomføres, forsterkes ulempene. Slike tiltak kan unngås ved en ekstrabevilgning på 2,2 mrd. kr i kombinasjon med videreføring av fullmaktene ut over 2023.»

Frykter effekten av å spare inn engangskuttene

Men innstramminger ut over 2,4 milliarder kroner er inndekning for kutt som har gått til andre ting. Dette er dermed reelle kutt i forskning, og det er viktig at både nåværende regjering og Stortinget gjøres oppmerksom på dette, sier styreleder Kristin Halvorsen.

Hvis det skal kuttes ytterligere på forskningsformål for å dekke inn tidligere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder kroner må det gjennomføres svært drastiske tiltak. Slike kutt vil ha svært negative virkninger for norsk forskningsvirksomhet. Det vil ramme all forskning, og i særdeleshet grunnforskning og rekruttering av unge forskertalenter, sier Halvorsen.

Det kan dreie seg om enten å:

  • Ikke lyse ut FRIPRO i ytterligere 2 år
  • Gjennomføre kutt i allerede pågående prosjekter
  • Redusere alle utlysninger med bidrag fra negative poster med i størrelsesorden 20 prosent i både 2023 og 2024
  • Eller kombinasjoner av tiltakene nevnt over

  • Les mer: