I et skriftlig spørsmål spør stortingsrepresentant Roy Steffensen (FrP) forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) om det følgende:
«Media har kjørt omfattende stikkprøvekontroll av masteroppgaver blant et geografisk og kjønnsmessig spredt utvalg av befolkningen bestående av 20 personer, hvor flere av disse har høyere utdanning. Av disse har minst 1 master over 20 % plagiering, mens i en annen master er det funnet omlag 70 tilfeller av tekstlikhet, og denne oppgaven er nå til ny vurdering. Ifølge SSB har 126 353 fullført masterstudier siden 2010.
Frykter statsråden at det er like mange tilfeller av plagiering/tekstlikhet blant disse som i gruppen nevnt over?»
Med stikkprøver refererer Steffensen trolig til at mange medier har brukt plagiatverktøy for å undersøke masteroppgavene til medlemmene i regjeringen.
Hoel svarer: «Fusk er eit aukande problem i høgare utdanning. Det må me ta på stort alvor, ikkje minst av omsyn til det store fleirtalet studentar som ikkje fuskar.»
Men han presiserer også at «Det er heller ikkje slik at alle tekstlikskapar er plagiat.» Tekstlikhetene, spesielt de som er oppdaget ved å bruke et plagiatverktøy, må vurderes både i omfang og om de kan forklares. «Ved mistanke om plagiat, er det ikkje tilstrekkeleg å bruka eit plagiatverktøy. Institusjonen må greia ut saka konkret og studenten si eiga forklaring må inngå i utgreiinga», skriver Hoel.
Så avviser han Steffensens bekymring: «Dei stikkprøvekontrollane av tekstlikskap som er gjennomført av media, gir oss dermed ikkje grunnlag til å konkludera på førekomsten av fusk i tidlegare masteroppgåver.»
«Høve til å bruke reaksjonar ved fusk, blir ikkje forelda. Det er opp til kvar enkelt institusjon å vurdera om det er grunnar til å gå gjennom tidlegare oppgåver», advarer Hoel til slutt.
