Like lønnsoppgjør, men store forskjeller i lønnstillegg mellom statlige arbeidsplasser
LUKK

Like lønnsoppgjør, men store forskjeller i lønnstillegg mellom statlige arbeidsplasser

Av Julia Loge

Publisert 20. mai 2024 kl. 19:15

Skatteetaten brukte sju ganger så mye på ekstraordinære lønnstillegg som NTNU i fjor. Men regningen fordeles likt.

En ny rapport om lønnsglidning, altså lønnsutvikling utenom de avtalte lønnsoppgjørene, viser store forskjeller innad i staten. I fjor lå Kunnskapsdepartementet, som er det største området på grunn av alle de ansatte ved universiteter og høyskoler, helt nederst. Likevel må de betale for gildet.

Regningen deles likt

Se for deg at du går på restaurant med venner. Du er fortsatt student og holder igjen, bestiller en hovedrett, drikker vann til maten, teller på knappene og har råd til dessert. Men vennene dine, de har allerede fått faste jobber, de bestiller forretter og vin på flaske. Når regningen kommer, så foreslår vennene dine å dele likt, og du ender opp med å måtte betale for vin du aldri drakk og mat du ikke spiste.

Neste gang dere går på restaurant skjer det samme igjen, bare at denne gangen dropper du også desserten, men likevel må regningen deles likt.

Dette er bildet Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, bruker for å beskrive funnene i rapporten «Gjennomgang av glidningen i Staten», som statistikk og beregningsutvalget i staten har laget.

I hennes allegori er studenten de ansatte ved universiteter og høyskoler. Kollegaene er andre statlige virksomheter, som forsvaret, tollvesenet, eller som nevnt over: skatteetaten.

– Alle får like stor regning – og sånn er det å være med i statens lønnssystem, kommenterer Lind.

Hvor ble pengene av?

Tallkaos har preget opptakten til årets lønnsoppgjør. I mars kom det tall som indikerte at statsansatte i snitt fikk 6,4 prosent lønnsvekst i fjor – langt mer enn de avtalte 5,2 prosentene fra fjorårets oppgjør. Denne ekstra lønnsveksten fører til fratrekk i årets lønnsoppgjør.

Forskerforbundet har lenge hevdet at egne medlemmer i staten har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i staten. Forskerforbundet har ønsket å få klarhet i hvor lønnstilleggene havnet og ba om en gjennomgang. Nå har rapporten fra Statistikk- og beregningsutvalget i staten kommet, og Forskerforum har fått innsyn.

Rapporten viser at arbeidsgiverne i Kunnskapsdepartementet har gitt sine ansatte mindre ekstra i fem av de seks siste årene.

Glidning – det lille ekstra

Tilbake til Linds restaurantbilde: Regningen som deles likt heter «glidning». Den forteller hvor mye lønnen har økt utenom det som er avtalt i lønnsoppgjørene.

Når partene møtes for å forhandle om lønn, er dette penger som allerede er brukt opp. Så når de har forhandlet fram en ramme på 5,2 prosent, slik de gjorde i 2023, må de trekke fra 1,5 prosent som allerede er brukt. Og den regningen fordeles likt, uavhengig av hvem som har spist og drukket hva, eller som i lønnssammenheng, hvem som har gitt mye ekstra i lønnsøkninger.

Fakta om lønnsglidning

Lønnsglidning
forskjellen mellom lønnsøkningen som ble avtalt i tariffoppgjøret og den lønnsøkningen som faktisk skjedde.

Årlige lokale forhandlinger
2.5.1-forhandligner
De ordinære lønnsforhandlingene etter det sentrale lønnsoppgjøret. Kan avtale tillegg for alle, gruppevis eller individer.

Lønnsforhandlinger på særlig grunnlag
2.5.3-forhandlinger

  • For å rekruttere eller beholde arbeidskraft
  • Ved vesentlige endringer i stillingen
  • Ved ekstraordinær innsats

Lønnsjustering for nyansatte
2.5.5-justering
Innen 12 måneder etter ansettelse, eller ved overgang fra midlertidig til fast stilling skal arbeidsgiver, i dialog med den ansatte, vurdere lønnen.

På regningen står selvsagt ikke mat og drikke, men lønnstillegg gitt utenom lønnsoppgjørene. Det kan være ansatte som har tatt kurs, eller fått nye oppgaver, og som får bedre lønn. Eller kanskje de har jobbet mye overtid. Eller de sto i fare for å slutte, og sjefen ga dem litt ekstra lønn for å bli de jobben. Nyansatte har også rett på en lønnsvurdering etter ett år, i tilfelle de begynte med for lav lønn sammenlignet med kollegaene sine.

Hvor mye penger er det?

Ifølge rapporten hadde Kunnskapsdepartementet nesten 28 milliarder i lønnsutgifter i 2022, da er en glidning på 0,9 prosent nesten 252 millioner kroner. Men når organene under Kunnskapsdepartementet bare brukte 0,2 prosent på glidning, blir det rett under 56 millioner kroner.

Altså har Kunnskapsdepartementets ansatte sponset andre statsansatte med nesten 200 millioner kroner i 2022.

Hadde dette i stedet blitt fordelt blant ansatte under Kunnskapsdepartementet, ville det utgjort 4621 kroner per årsverk.

– Systematisk skjevhet i hele staten

I 2022 ble regningen for dette 0,9 prosent økning i lønnen for alle i staten. De som bevilget seg aller minst ekstra, var arbeidsgiverne under Kunnskapsdepartementet, for eksempel universiteter og høyskoler. Der var lønnsøkningen til «glidning» bare 0,2 prosent. På andre enden av skalaen troner Nærings- og fiskeridepartementet, med 2,3 prosent «glidning».

– I tariffoppgjør forhandler vi ofte på 10-deler, om lønnsøkningen skal være 5,2 eller 5,3 prosent. Men her ser vi at det skiller hele prosentpoeng, sier Lind i Forskerforbundet.

Forventningen tilsier at glidningen skal gå litt opp eller litt ned fra år til år. Men rapporten fra Statistikk og beregningsutvalget i staten viser at sånn er det ikke. Over seks år har Nærings- og fiskeridepartementet glidd opp med 5,8 prosent, mens Kunnskapsdepartementet har holdt seg nede på 2,5 prosent. Variasjonen fra topp til bunn i staten er fra 2,4 prosent til 7,0 prosent glidning over seks år.

– Det er en systematisk skjevhet i hele staten der enkelte departementer havner på bunn år etter år.

Det vises igjen i lønnen. For selv om rammen på lønnsoppgjøret har vært likt, har gjennomsnittslønnen for de ansatte i etatene under Næringsdepartementet gått opp tre prosent mer enn for de ansatte under Kunnskapsdepartementet.

Her har pengene blitt av:

DepartementsområdeGlidning i 2017-2022Antall årsverk (og arbeidsplasser for de fem største områdene)
Forsvarsdepartementet7,0 %21 957 Forsvaret
Nærings- og fiskeridepartementet5,8 %3 515
Justis- og beredskapsdepartementet5,2 %27 579 Politiet
Finansdepartementet5,1 %10 519 Skatteetaten og Tolletaten
Kommunal- og distriktsdepartementet5,1 %6 258
Samferdselsdepartementet4,7 %6 382
Landbruks- og matdepartementet4,6 %2 458
Helse- og omsorgsdepartementet4,4 %3 639
Olje- og energidepartementet4,2 %926
Utenriksdepartementet4,2 %1 713
Barne- og familiedepartementet3,9 %4 520
Arbeids- og inkluderingsdepartementet3,3 %16 870 NAV
Kunnskapsdepartementet2,5 %42 419 Universiteter og høyskoler
Kulturdepartementet2,4 %1 740
Klima- og iljødepartementet2,4 %1 801
Kilde: «Gjennomgang av glidningen i Staten» fra statistikk og beregningsutvalget i staten.

Høy glidning: lokale oppgjør monner ikke

Finansdepartementet er blant områdene med høy glidning, 5,1 prosent. Blant de store arbeidsplassene der er tolletaten og tidligere nevnte skatteetaten.

– Lønnsutviklingen for tollfaglig ansatte har gjennom mange år vært dårlig. Til slutt satt vi en situasjon der tollere ble betegnet som et lavtlønnsyrke, forteller forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Karin Tanderø Schaug. 

Mange sluttet, og for å få nye søkere fikk de tilbud om høyere lønn. Schaug forteller at den eneste muligeten etaten og fagforeningen så, var å ty til ekstraordinære forhandlinger. Løsningen ble å ty til de ekstraordinære forhandlingene. Først ble tollinspektørene hevet med fire lønnstrinn, deretter fikk tre av de tollfaglige stillingsgruppene hevet minstelønnen for dem med minst 16 års ansettelser.

– Hvorfor brukte dere ikke ordinære lokale forhandlinger til dette?

– Det er ikke nok penger i potten til det. Dette er store kull, så da er det ikke noe igjen til de andre. Det ønsker ikke arbeidsgiver, og i og for seg ikke vi heller. I dyrtiden vi lever i trenger alle en lønnsutvikling, sier Schaug til Forskerforum.  

Karin Tanderø Schaug er bekymret for at satsningen på forsvaret betyr høy glidning, som resten av statsansatte må betale for. Foto: Norsk tollerforbund

Skatteetaten gled for 140 millioner kroner

Schaug anslår at de ekstra løftene i tolletaten kostet rundt 10 millioner kroner. Skatteetaten er større, og har brukt langt mer på glidning, ifølge NTL-magasinet, hele 140 millioner kroner i lønnsøkning over tre år.

I fjor brukte Skatteetaten over 55 millioner kroner på slike tillegg, fordelt til 1200 av etatens rett over 7000 ansatte. Til sammenligning brukte NTNU under 8 millioner kroner, fordelt til 156 av universitetets 6500 ansatte, opplyser HR-direktør Arne Kr. Hestnes til Forskerforum.

Dette er heller ikke enestående. Ifølge NTL-magasinet ble 41 millioner delt ut ved skatteetaten i 2022, mens NTNU opplyser at de fordelte 9,9 millioner kroner samme år.

«Det er enkeltansatte som har fått opp mot 150 000 kroner i tillegg», står det i bladet.

NTL-tillitsvalgt Erik B. Dibba er kritisk til tilleggene på flere nivåer: fagforeningene har ikke reell forhandlingsmulighet, tilleggene går ofte til menn, økt misnøye blant ansatte, stigende priser i offentlig sektor.

Forskerforbundet: – Sikker på det er utilsiktet

– Er det sånn vi vil ha det? Jeg er sikker på at dette er utilsiktede forskjeller, sier Lind.

Utgiftene til glidningen tas fra driftsbudsjettet i statsorganene.

– De på bunnen har ikke økonomisk virkemidler til å kunne gjøre dette, sier Lind.

­– Det mangler kanskje også kunnskap. Det er ikke alle virksomhetsledere som vet at de må bruke hele rammen som er satt av, ikke bare tarifftillegget, men også glidningen som er satt av, utdyper hun.

Fra NTNU bekrefter HR-direktør Arne Kr. Hestnes at de ikke ser til den anslåtte glidningen når de vurderer hvor mye som kan gis i lønnstillegg utenom oppgjørene. Han forteller også at ca 45 prosent av de som fikk slike ekstratillegg fikk dem på grunn av vesentlige endringer i arbeidsforholdet.

Lind mener universitetene tolker dette svært snevert, ofte kun forstått som opprykk, fordi mange har de samme oppgavene hele veien fra stipendiat til professor: forskning og undervisning.

– Jeg tror ikke rektorene rundt omkring er klar over at de bidrar til at deres ansatte blir lønnstapere i staten.

  • Les også: