Publisert 4. april 2024 kl. 12:19
Årets lønnsoppgjør kan bli det første på lenge der store grupper får en reallønnsøkning. Men først må Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio stat, få klarhet i hvor fjorårets lønnstillegg ble av.
Ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) fikk statsansatte i gjennomsnitt 6,4 prosent i lønnsvekst i fjor. Forsvaret hadde økte lønnsutgifter, men selv når det trekkes fra, ble lønnsveksten i staten anslått til 5,9 prosent i det TBUs foreløpige anslag i februar. Dette ble justert til 6,0 prosent i det endelige anslaget fra sist måned. Begge deler er langt over 5,2 prosent, som partene egentlig ble enige om i fjor vår. Det er også godt over lønnsveksten i mange andre sektorer.
− Hvordan er utsiktene for årets oppgjør?
− Det går bedre i norsk økonomi. Det er optimisme knyttet til at det etter mange år med realnedgang i lønn skal bli et oppgjør med faktisk reallønnsøkning. Det ser ut som om partene i frontfaget også er ganske enige om dette, selv om vi må vente og se hva de forhandler seg fram til.
− Inn i årets oppgjør tar dere også med fjoråret. Det er ingen som riktig vet og kan forklare at lønnsveksten i staten ble så høy som tallene sier. Du har kritisert at staten mangler oversikt over lønnsdannelsen.
− Jeg mener at vi ikke har gode nok verktøy til å ha god nok oversikt. Unio har lenge etterlyst bedre statistiske verktøy i staten. Det har vi gjort både muntlig og skriftlig. Det at den tilsynelatende høye lønnsveksten i staten kom overraskende på alle parter, understreker poenget med at man ikke har gode nok verktøy.
This year’s wage settlement may finally result in real salary increases for large groups of employees. But Guro Elisabeth Lind, president of the Norwegian Association of Researchers first needs to clarify where last year’s pay rises went (Lind is also chief negotiator for all state employees within Unio, the Confederation of Unions for Professionals). According to official figures, wage growth among state employees was on average 6.4 per cent, although the parties actually agreed on 5.2 per cent.
You’re quite sure that your members haven’t experienced an increase of 6.4 per cent?
Yes, but there’s no doubt the pay settlement was a good one. The fact that the apparently high wage growth in the public sector came as a surprise to everyone shows that we don’t have good enough statistical tools to get at proper overview – despite our repeated requests.
What are the prospects like for this year’s wage settlement? The Norwegian economy is doing better. People are more optimistic that this time the settlement will mean real pay increases, after many years with decrease in real terms.
− Staten var ifølge tallene lønnsvinner, men vi vet rett og slett ikke hvor pengene har blitt av?
− Nå sitter våre beste hoder i beregningsutvalget i staten og jobber på spreng. Nå må de først få lov til å jobbe ferdig, snu alle steiner for å se om tallene er riktige, og om de kan finne de underliggende årsakene til veksten. Det er alvorlig at vi ikke vet hvor lønnsveksten har skjedd.
− Vi må rette og slett lære oss forkortelsen SBU også!
− Ja, i tillegg til TBU. TBU gjelder alle tariffområdene. Men SBU er statistikk- og beregningsutvalget som ser spesifikt på det statlige tariffområdet. Så det er SBU som har denne jobben nå.
− Og du er ganske sikker på medlemmene du forhandler for, ikke har sett denne lønnsveksten på 6,4 prosent?
− Ja, vi vet at det ikke er Unios medlemmer som har hentet ut 6,4 prosent. Men vi har fått til et godt oppgjør. Det er det ikke tvil om. Vi har jobbet lenge for at utdanning skal lønne seg i staten, og vi er veldig glade for det vi fikk til i fjor.
− Dette blir ditt sjette oppgjør. Det første var i 2019. Har du et effektivt triks som du bruker i forhandlingene som du kan avsløre nå? (Om Staten leser dette intervjuet, kan den sikkert hoppe over å lese akkurat dette svaret.)
− Hehe. Da må jeg dessverre skuffe deg. Det er ikke noe trylleformular i dette. Det er egentlig det samme svaret som gjelder nesten alt annet, og det er hardt arbeid og gode forberedelser.
− Spørsmålet om kronetillegg eller prosenttillegg har blitt aktualisert det siste året. De som ønsker at tilleggene gis i kronebeløp, mener at dette gir mindre lønnsforskjeller, mens prosenttillegg gjør det vanskelig å jevne ut?
− I staten er problemet at de som har høyere utdanning, har blitt hengende etter på nesten alle andre samfunnsområder. Prosenttillegg er et godt virkemiddel for å løfte dem som har høyere utdanning. Så har Unio også ofte vært med på å legge kroner i bunnen, slik at de lavest lønte blir ekstra godt ivaretatt. Men vi må klare å gjøre begge deler.
− Hvor går grensa for hva Forskerforbundet kan gjøre når det gjelder å bruke kronetillegg?
− Vi har ikke noen grenser. Vår jobb er å fremme vår lønnspolitikk. Vi har et veldig dyktig tillitsvalgtkorps som klarer å få til gode lokale løsninger. Det blir brukt både krone og prosent. For eksempel la Norges idrettshøgskole i fjor på et ekstra kronetillegg til alle universitetslektorene sine, for å løfte dem som gruppe. Politikken til både Forskerforbundet og Unio er som kjent prosenttillegg. Men det står ikke i veien for å finne gode lokale løsninger.
− Akademikerne varslet på sin tariffkonferanse at de på lang sikt ønsker seg bort fra sentrale rammer i staten, og at all lønnsdanning skal skje på virksomhetsnivå. Hva mener Forskerforbundet og Unio om det?
− Det er verken Forskerforbundets eller Unios politikk.
− Kan det bli det?
− Nei, det som er kjernen i vår tariffpolitikk, er at vi ønsker kollektiv lønnsdannelse. Mange snakker om at det er lokal lønnsdannelse i staten. Men det vi har i staten etter Akademikerne- og Unio-avtalen, er lokal fordeling av pengene. Rammen har blitt bestemt sentralt. Når man snakker om lokal lønnsdannelse i deler av industrien, så mener man også at rammen er bestemt lokalt i virksomheten. Men vi er jo opptatt av en kollektiv lønnsdannelse og mener at det er hensiktsmessig å ha en sentralt framforhandlet ramme i staten.
− Forskerforbundet mener at det er bra å fordele mye eller alt av lønnstillegg lokalt. Ser du også uheldige sider? Kan vi over tid få en helt annet lønnsstruktur på UiT Norges arktiske universitetet enn på NMBU? For å ta to tilfeldige eksempler.
− Da må vi se på hvordan det er i dag. Det er store forskjeller mellom de ulike universitetene og høgskolene i Norge allerede. Mange tror at det har vært relativt likt med det systemet vi har hatt til nå. Det er ikke et riktig premiss. Lokal fordeling gir mulighet for lokale løsninger, inkludert et handlingsrom til å utjevne utilsiktede forskjeller mellom grupper innad i virksomheten eller forskjeller i forhold til andre virksomheter, så det er ikke gitt at forskjellene blir større. Så må vi ta med oss at i fjorårets oppgjør gikk 9 av 10 kroner til generelle tillegg etter Unios og Akademikernes avtale. Det er mye mer enn vi noen gang har fått til sammen med LO og YS. Så kanskje er det slik at lokal fordeling kan skape mer likhet i en sektor som allerede har store ulikheter.
Les også:
