Av Julia Loge
Publisert 28. februar 2024 kl. 15:44
– De som tjener mest, hever lønnsnivået hvert eneste år, og det får vi ikke gjort noe med. Det øker forskjellene, sier Linda Møllersen.
Hun er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslo universitetssykehus. Hun forhandler for medlemmer med stor variasjon i lønn, fra en årslønn på under 500 000 til de som tjener det tredobbelte, over 1,5 millioner kroner i året. Hvis alle disse får lik lønnsøkning i prosent, er det stor forskjell i hvor mye lønnen øker.
De økende forskjellene bekymrer både Møllersen og andre i lokallaget. De har prøvd seg på å forhandle fram kronetillegg til alle, men uten suksess.
I fjorårets lønnsoppgjør i staten forhandlet LO og YS fram en avtale med et fast kronetillegg. Det førte til at også mange av Forskerforbundets lokallag i staten forhandlet fram lokale avtaler som ga kronetillegg til de med lavest lønn, og prosent for de med høy lønn.
Sykehusene er ikke en del av staten, men møter Spekter som arbeidsgiver. Sykepleierne får mye av oppmerksomheten i det landsdekkende oppgjøret, mens Forskerforbundet lokalt forhandler for både sine medlemmer og enkelte mindre Unio-forbund. Ved sykehuset der Møllersen jobber, er det bare stipendiatene som i gjennomsnitt tjener så lite at de kunne vært omfattet av kronetillegget, men hun har flere medlemsgrupper som tjener mellom 600 000 og 700 000: kliniske ernæringsfysiologer, postdoktorer, spesialingeniører, konsulenter og rådgivere. Derfra er det langt opp til en del av lederstillingene, der lønnen i snitt er rundt en million.
Møllersen lager en forenkling: Hvis alle får 5 prosent lønnsøkning, vil de som tjener 650 000, få 32 500 kroner i tillegg. Ledere, som i snitt tjener om lag 973 000, vil få et gjennomsnittlig kronetillegg på ca. 49 000.
I år tyder de fleste anslag på at lønnsoppgjøret havner på minst 5 prosent. Etter et år med stigende matvareutgifter og høy rente på både boliglån og studielån betyr det mye om man får 30 000 eller 50 000 kroner mer i året.
Møllersen skulle ønske det var lettere å ta fra prosentene til de med høyest lønn, og gi til de med lavest lønn, også for lederne, som spriker mye i lønn seg imellom: Ifølge Møllersen er det en lønnsforskjell på ca. 888 000 kroner mellom lederen som tjener mest, og den som tjener minst.
Men det er ikke enkelt, for de som tjener best, er også ofte ledere som kan vise til gode resultater, og som derfor forventer å få en god lønnsøkning. For to år siden prøvde de å gi kronetillegg til alle, men fikk det bare til for de med lavest lønn.
– Jeg har forståelse for at man ønsker å belønne ledere som gjør det bra, men det gjør det vanskelig å gjøre noe med lønnsforskjellene, sier hun.
Lokallaget styrer det lokale lønnsoppgjøret, men skal de gå mot arbeidsgiveren, trenger Møllersen Forskerforbundet i ryggen. Men Forskerforbundets politikk er at generelle tillegg – lønnstillegg som går til alle – skal gis i form av prosent.
– Når både Forskerforbundet og arbeidsgivere ønsker prosent, må vi klare det selv hvis vi skal få inn kronetillegg.
Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, ønsker ikke å kommentere om prosenttilleggene fører til økte forskjeller, før lønnsstatistikken fra Spekter-forhandlingene er ferdig analysert.
