Av Julia Loge
Publisert 8. april 2024 kl. 15:46
Nesten et døgn på overtid ble først Fellesforbundet og så Parat enige med Norsk Industri om lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget. Rammen herfra danner normen for resten av lønnsoppgjørene utover våren, og denne rammen er på 5,2 prosent.
Forskerforbundet leder, Guro Elisabeth Lind, som forhandler på vegne av Unio stat, forteller at de nå jobber med å ferdigstille kravene hun tar med seg inn i forhandlingene når statsoppgjøret begynner om to uker, mandag 22. april.
– Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med forhandlingene, sier Lind på telefon til Forskerforum.
Siden kravene ennå ikke er klare, kan ikke Lind si om hun sikter på 5,2 prosent som fasit, bunn eller tak for lønnsoppgjøret for statsansatte, men hun er opptatt av reallønnsøkning. Hvis anslaget til Teknisk beregningsutvalg for prisveksten slår til, betyr 5,2 prosent økt kjøpekraft, for TBU har anslått prisveksten til 4,1 prosent i år.
– Det er ikke minst viktig for utdanningsgruppene i staten, som har ligget bakpå over tid, sier Lind.
Selv om rammen er høyt over prisveksten, forventer ikke Lind at årets oppgjør blir ren plankekjøring.
– Vi forventer krevende forhandlinger i staten i år. Det er en krevende inngang i oppgjøret, så det kan godt hende at vi også trenger hjelp av riksmekleren, men vi skal gjøre så godt vi kan, sier Lind.
Grunnen til at Lind mener det kan bli krevende er fordi hun er opptatt av de med høyere utdanning. Staten har allerede en sammenpresset lønnsstruktur, det vil si at de med lav utdanning tjener bedre enn i andre sektorer, mens de med høy utdanning tjener dårligere.
– Det er godt dokumentert i staten at utdanningsgruppene har blitt hengende etter over tid, og vi ser også at staten sliter med å rekruttere og beholde kompetanse. Og vi mener det henger sammen, sier Lind.
Et mulig stridstema i årets oppgjør er at Unio og Akademikerne ønsker å fortsette med en egen tariffavtale, mens «tariffminister» Karianne Tung ønsker én hovedtariffavtale i staten.
Siden 2016 har det vært to tariffavtaler i staten, og i 2022 byttet Unio samarbeidspartnere, fra LO og YS til Akademikerne. «For å få mer kunnskap om virkningen av ulikelydende tariffavtaler i staten, ga departementet Fafo i oppdrag å se på konsekvensene av to hovedtariffavtaler i staten», skriver statens personaldirektør Gisle Norheim i en epost til Forskerforum.
Rapporten kom forrige uke, og fokuserer på årene fra 2016 til 2021, altså da Akademikerne sto alene.
– Rapporten (…) vil være et viktig kunnskapsgrunnlag inn mot vårens lønnsoppgjør. Statens posisjoner vil bli kjent ved åpningen av lønnsoppgjøret 22. april, svarer Norheim.
Fafo-rapporten finner «ingen store forskjeller i lønnsutvikling mellom avtaleområdene Akademikerne og LO/YS/Unio i årene 2016–2021», det har vært svak reallønnsvekst og en svak økning i lønnsspredning i begge avtalene. Rapporten bekrefter også det Lind sier, at de med høyest utdannelse har hatt lavest reallønnsvekst.
– Man ser hvilke spørsmål staten har stilt og Fafo har utredet. Men svaret er ikke én tariffavtale. Jeg håper rapporten bidrar til at staten nå fokuserer på som er viktig – den godt dokumenterte mindrelønnsutviklingen for utdanningsgruppene, kommenterer Lind.
I morgen, tirsdag 9. april begynner forhandlingene for Spekter og Virke. For bedrifter i Spekter er dette bare innledende sentrale forhandlinger, for det aller meste foregår ute i virksomhetene og i helseforetakene, og datoene for dette avtales med fagforeningene.
Forhandlingene for høyskolene og kulturvirksomhetene i Virke er imidlertid enten i juni eller september.
Deretter følger datoene for årets lønnsoppgjør tett i tett:
Les også:
