Publisert 22. desember 2023 kl. 10:42
2023 har vært det andre året med ny hovedtariffavtale for Unio i staten, etter at Unio og Akademikerne inngikk samarbeid om lønnsoppgjørene.
Forskerforbundet er en del av Unio, og også det klart største fagforbundet på universiteter og statlige høgskoler.
Den nye avtalen har i praksis betydd at alt av lønnstillegg til Forskerforbundets medlemmer fordeles i lokale lønnsforhandlinger. Før ble deler av tillegget gitt sentralt.
En gjennomgang gjort av Forskerforum viser at de lokale forhandlingene har endt med at det meste av lønnstillegg har blitt gitt som generelle tillegg. Det betyr at det blir mindre til individuelle lønnsøkninger og at lønnsveksten fordeles ganske jevnt på alle ansatte.
Se oversikt nederst i artikkelen for mer om hvert enkelt universitet og høgskole.
Av 19 institusjoner Forskerforum har fått opplysninger fra har 14 gitt generelle tillegg på mellom 5,3 prosent og 6,8 prosent i år. I tillegg kommer Norges idrettshøgskole og UiT Norges arktiske universitet, som begge også har gitt store generelle tillegg, men ut fra andre modeller enn resten.
Året har vært preget av det har blitt mye dyrere å leve, og tillitsvalgte har sagt til Forskerforum at det har preget hvordan de har gått inn i forhandlingene.
På Høgskolen på Vestlandet var det 60,3 millioner kroner å fordele på medlemmer i Unio, Akademikerne og uorganiserte. De lokale forhandlingene endte med at nærmere ni av ti kroner ble gitt som generelle tillegg. Resten ble gitt som individuelle tillegg.
− En viktig del av strategien var at vi ønsket høyt generelt tillegg, sier Gjert-Anders Askevold, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).
Han peker på at HVL la inn 4 millioner kroner av høgskolens egne midler i lønnspotten, og mener at dette ga rom for at det også ble gitt individuelle tillegg ved HVL.
− Vi har kommet godt ut av det. Vi har fått et godt oppgjør for alle medlemmene våre, sier Askevold.
Ved HVL ble det enighet om et flatt kronetillegg i bunn på 30 000 kroner for Unio/Akademikerne. Det er rettet mot de av medlemmene under gjennomsnittet i lønn. Et kronetillegg gir en bedre lønnsutvikling for denne gruppa enn et rent prosenttillegg ville gitt.
Askevold sier at det også spilte en rolle at LO og YS fikk et flatt tillegg på 31 000 kroner til alle i det sentrale oppgjøret.
− Vi har gløttet litt til hva de gjorde, sier han.
Forskerforum har tidligere skrevet at hvilken fagforening du tilhører kan ha fått stor betydning for hva du fikk i lønnstillegg i år. Kronetillegg er som tommelfingerregel bra for de med lave lønninger, mens prosenttillegg er gunstig for de med høyere lønn.
Det finnes også mellomløsninger, i form av kronetillegg for de som ligger lavest og prosenttillegg for de over snittet.
Denne løsningen, som HVL brukte, var den mest vanlige. Ved 13 av 19 universiteter og høgskoler endte Unio/Akademikernes lokale forhandlinger med et kronebeløp i bunn på mellom 26 000 og 36 000 kroner.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN), UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Molde utgjør mindretallet der resultatene av forhandlingene ble et annet. Her ble lønnspotten fordelt kun gjennom prosenttillegg, noe de med inntekter over snittet tjente på.
− Vi valgte at de som ligger høyere i lønn også skal sikres en lønnsutvikling, sier hovedtillitsvalgt Berit Bratholm ved USN.
Hun viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har vist at de med lavere lønninger i staten har hatt en bedre lønnsutvikling enn andre grupper de siste ti åra. Bratholm er i hovedsak fornøyd med resultatet av forhandlingene, der alt ble fordelt som generelle tillegget. Det ble ikke gitt individuelle tillegg ved USN.
Det generelle tillegget var på nærmere 5,5 prosent og USN la ikke inn egne midler i potten.
Nesten alle endte som HVL og USN med høyt generelt tillegg. Unntaket er NTNU, der halvparten av tillegget ble gitt som individuelle tillegg.
I tillegg ga også oppgjøret ved Høgskolen i Innlandet og Høgskolen i Østfold lavere generelle tillegg og høyere individuelle tillegg enn hos de andre institusjonene.
Stipendiater er blant de som ligger lavest på lønnspyramiden blant vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler. Stipendiater med fire års ansettelse er imidlertid sikret tre prosent lønnsvekst gjennom hovedtariffavtalen.
En stipendiat med årslønn på 560 000 kroner er dermed sikret 16 800 kroner lønnsvekst. Tar vi utgangspunkt i et lokalt kronetillegg på 30 000 kroner, blir økningen i årslønn 46 800 kroner. Det tilsvarer solide 8,4 prosent.
Tar vi utgangspunkt i et rent prosenttillegg på 5,5 prosent som ved USN, blir lønnsveksten for stipendiaten 8,5 prosent.
Alle tall for lønnsvekst må leses i lys av prisveksten i 2023 var svært høy. SSB sa i sitt siste anslag at prisveksten i 2023 ligger an til å ende på 5,6 prosent. Det betyr at for mange blir hele lønnstillegget spist opp av prisveksten. Noen får reallønnsnedgang.
I år bommet ekspertene ganske kraftig på hvor prisveksten ville ende. Trøsten er at prisveksten er på vei ned, noe som kan gjøre det lettere å sette forutsigbare rammer for lønnsoppgjøret i 2024.
En første indikasjon på hva som skjer i lønnsoppgjøret i 2024 kommer i februar, med de foreløpige tallene om hvor mye privat og offentlig sektor har hatt i lønnsvekst i 2023.
Et flertall på Stortinget ønsker seg at alle hovedsammenslutningene i staten skal tilbake til én felles mal for hovedtariffavtale. De har argumentert for at svekking av sentrale oppgjør kan bety økte lønnsforskjeller i det statlige tariffområdet.
Den nye digitaliserings- og forvaltningsministeren Karianne Tung sa det samme på den årlige Kartellkonferansen for LO-forbund i staten.
Årets oppgjør viser at lokale forhandlinger kan gi høye generelle tillegg som resultat. Noe av det samme utfallet ble resultatet av det første året med ny hovedtariffavtale, viste Forskerforums artikkel om fjorårets oppgjør.
NB: I denne artikkelen har vi brukt uttrykket generelle tillegg om tillegg som går til alle, eller nesten alle. Ved noen av universitetene og høgskolene brukes formelt begrepet gruppetillegg om noen, for eksempel de som går over i ny stilling i en bestemt perioden, og ikke er omfattet av tillegget.
Sentralt oppgjør: Ramme på 5,2 prosent, alt avsatt til lokale forhandlinger. Her er en oversikt over hvordan dette ble fordelt på universiteter og statlige høgskoler:
UiT Norges arktiske universitet: 4,23 prosent i generelt tillegg til uorganiserte, 7,35 prosent til fagorganiserte. Ansatte med bistilling under 20 prosent, nyansatte og de som slutter i løpet av året eller går av med pensjon får ikke lønnstillegg.
Norges Handelshøyskole: 6,68 prosent i generelt tillegg, men minst 31 000 kroner. Ingen individuelle tillegg. Midlertidig ansatte og de som slutter i løpet av året får ikke tillegg.
Høgskolen i Molde: 6,48 prosent i generelt tillegg. 31 000 kroner til stipendiater som lokalt tillegg, i tillegg til det stipendiatene får i det sentrale oppgjøret.
Høgskolen i Volda: 6,3 prosent i generelt tillegg, men minst 36 000 kroner.
NMBU: 6,3 prosent i generelt tillegg, men minst 33 000 kroner. De som har under 20 prosent stilling eller slutter før 1. oktober får ikke tillegg. De som går av med pensjon etter 1. juni får tillegg.
Nord universitet: 5,7 prosent i generelt tillegg, men minst 31 000 kroner. Gjelder Unios medlemmer. Akademikerne og uorganiserte fikk 5,2 prosent i generelt tillegg.
Universitetet i Bergen: 5,6 prosent i generelt tillegg. De som har bistilling (unntatt professor II-stillinger) og de som slutter i løpet av året eller går av med pensjon får ikke tillegg.
Norges musikkhøgskole: 5,6 prosent i generelt tillegg, men minst 31 500 kroner.
Universitetet i Stavanger: 5,5 prosent i generelt tillegg, eller minst 32 000 kroner. Dessuten 3356 kroner til alle. 31 000 kroner til stipendiatene som lokalt tillegg, i tillegg til det stipendiaten får i det sentrale oppgjøret.
Universitetet i Oslo: 5,5 prosent i generelt tillegg. De som sluttet i perioden 1. mai – 31. august får ikke tillegg.
Oslomet: 5,5 prosent i generelt tillegg, men minst 31 000 kroner. De som sluttet i løpet av perioden mai til august fikk ikke tillegg. De som gikk av med pensjon fikk tillegg.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 31 000 kroner for ansatte med lønn opp til 533 255 i året. 5,3 prosent i generelt tillegg for lønninger mellom 533 256 og 810 000 kroner i året. 5,8 prosent i generelt tillegg for lønninger over 810 000 kroner i året.
Høgskulen på Vestlandet: 5,3 prosent i generelt tillegg, men minst 30 000 kroner. Nyansatte etter 1. mai, de som får faglig opprykk etter 1. mai, slutter i perioden 1. mai til 31. oktober eller går av med pensjon etter 1. mai får ikke generelt tillegg, men kan sende individuelle krav.
Universitetet i Agder: 5,3 prosent i generelt tillegg, men minst 31 000 kroner.
Høgskolen i Østfold: 4,1 prosent i generelt tillegg, men minst 26 000 kroner til de med årslønn inntil 635 000 kroner.
Høgskolen i Innlandet: 4,0 prosent i generelt tillegg.
NTNU: 2,8 prosent i generelt tillegg.
Norges idrettshøgskole: 31 000 kroner i generelt tillegg, og 10 500 kroner til universitetslektorer, overingeniører og senioringeniører.
Sentralt oppgjør: Ramme på 5,2 prosent. 31 000 kroner til alle, og 0,85 prosent lønnsvekst avsatt til lokale forhandlinger. Her er en oversikt over noen av de lokale resultatene. Lista er ikke komplett:
UiT Norges arktiske universitet: Kronebeløp på lønnstrinn øker med fra 5700 kroner til 10 200 kroner. Noen stillingsgrupper får et kronetillegg på 7700 kroner.
Høgskolen i Volda: 0,95 prosent til alle, men minst 5000 kroner.
Norges Handelshøyskole: Tillegg som sikrer at alle får minst 6,6 prosent lønnstillegg når det sentrale tillegget medregnes. Nyansatte etter 1. mai, midlertidig ansatte og de som slutter før 1. desember får ikke tillegg.
NMBU: 4250 eller 9000 kroner i individuelle tillegg. Ansatte som slutter mellom 1. mai og 1. desember er i hovedsak ikke omfattet.
Norges musikkhøgskole: Ett lønnstrinn opp for alle universitetslektorer. Resten fordelt som 7051 kroner til alle i YS og 5556 kroner til alle i LO.
Universitetet i Sørøst-Norge: 3000 kroner i tillegg til de under lønnstrinn 60, 5000 kroner til de på lønnstrinn 60-70 og de over lønnstrinn 70 får samlet 5,5 prosent i lønnstillegg når sentralt tillegg regnes med. Ansatte i bistillinger er ikke omfattet.
Universitetet i Stavanger: 5421 kroner til alle.
Oslomet: 5586 kroner til alle.
Høgskolen i Molde: Ulike tillegg for ulike grupper ansatte og ansatte med og uten stigeopprykk.
Norges idrettshøgskole: 4800 kroner til alle.
Artikkelen er endret 15.01.2024 klokka 11.20. I en tidligere versjon sto det om lønnsforhandlingene for Unio og Akadamikerne ved HINN at de ansatte fikk et generelt prosenttillegg på 4,0 prosent, samt at de med lavest lønn var sikret et flatt generelt tillegg på minst 30 000 kroner. Dette er ikke korrekt. Resultatet av de lokale forhandlingene var at det ble gitt kun prosentillegg på 4,0 prosent i generelt tillegg. Resten av potten ble gitt som individuelle tillegg.
