Publisert 11. september 2023 kl. 09:43
Årets lønnsforhandlinger er allerede ferdig ved flere av de største universitetene. Mange har valgt kun generelle tillegg eller store gruppetillegg. Ved NTNU forhandles det imidlertid om både individuelle og generelle tillegg. Medlemmene i Forskerforbundet er blitt bedt om å sende inn individuelle lønnskrav.
Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, ønsker ikke å kommentere fordelingen mellom ulike typer tillegg nærmere så lenge forhandlingene pågår.
− Det er pågående lønnsforhandlinger, og dem kan vi ikke si så mye om, sier hun.
Aune sier at rammene for forhandlingene er en omforent løsning mellom arbeidsgiveren og fagforeningene.
Ifølge nettavisa Khrono vil om lag halvparten av potten ved NTNU gå til individuelle tillegg. Resten kan bli gitt som generelle tillegg.
Unio forhandler sammen med Akademikerne. Tekna, som er det største av forbundene i Akademikerne ved NTNU, legger stor vekt på muligheten for å gi både generelle og individuelle tillegg.
− Innsats og utdanning skal lønne seg, sier Eirin Marie Skjøndal Bar, leder i Tekna ved NTNU.
Hun sier at det både gir mulighet til å løfte grupper som har blitt liggende etter, og til å belønne innsats og resultater hos enkeltansatte. Bar mener at lokale forhandlinger gir fleksibilitet til å finne gode løsninger ved NTNU.
− Vi prøver å sikre god lønnsutvikling for alle. Selv om vi har individuelle lønnstillegg, er det ikke slik at man lar de andre i stikken, sier hun.
For medlemmer i LO og YS ser situasjonen helt annerledes ut. Her fikk alle et flatt tillegg på 31 000 kroner i det sentrale oppgjøret i vår. I tillegg er det satt av 0,85 prosent til lokale forhandlinger.
Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt for LO-forbundet NTL ved NTNU, mener at et stort sentralt tillegg til alle er det beste i en situasjon med sterk prisstigning.
− De siste åra har det ikke vært samsvar mellom prisstigningen og rammene for lønnsoppgjørene. Så lenge det er slik, er det viktig at vi ivaretar flest mulig. Det gjør vi best med sentrale tillegg, sier han.
NTL advarer mot økt bruk av individuelle tillegg, og frykter at det vil gi større lønnsforskjeller.
Samarbeidet mellom Unio og Akademikerne kom først på plass i fjor, og 2023 er det andre året med den nye hovedtariffavtalen i staten. Tidligere samarbeidet Unio med LO og YS. På flere universiteter og høgskoler kan det se ut som om konkurransen mellom fagforeningene har spisset seg til.
Søpstad sier at forbundene er ulike og har ulik lønnspolitikk. Han ønsker konkurranse velkommen, men vil beholde samarbeidsforholdet.
− Det er konkurranse. Det har det alltid vært. Det er bra at ansatte kan velge. Vi håper imidlertid at konkurransen ikke går på bekostning av det gode samarbeidet vi har mellom fagforeningene på NTNU i andre saker, som for eksempel spørsmål om medbestemmelse, sier han.
Uansett fagforeningstilhørighet kan 2023 bli et nytt år med reallønnsnedgang for statsansatte. Det vil i så fall bli tredje året på rad der lønnsøkningen ikke holder tritt med prisstigningen.
Årets lønnsoppgjør for både Unio/Akademikerne og LO/YS har en ramme på 5,2 prosent. Utgangspunktet var en forventet prisvekst i 2023 på 4,9 prosent. Den nyeste prognosen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra forrige uke sier imidlertid at det går mot 5,8 prosent prisvekst i år. Om det slår til, betyr det reallønnsnedgang for mange.
Bar i Tekna slår fast at det er vanskelig å spå hvordan prisstigningen vil utvikle seg resten av året. Det er utfordrende å sikre at medlemmene ikke går ned i kjøpekraft.
− Vi har i utgangspunktet bare de prosentene som er forhandlet fram sentralt, å forholde oss til, sier hun.
Les også:
