Lønnsoppgjøret 2022 er ferdig. Slik gikk det.
LUKK
Annonse
Annonse

Første år med ny hovedtariffavtale:

Lønnsoppgjøret 2022 er ferdig. Slik gikk det.

Av Asle Olav Rønning

Publisert 22. desember 2022

Høy andel generelle tillegg, og ingen lokale oppgjør ble like i det første året med ny hovedtariffavtale for Forskerforbundets medlemmer i staten.

Etter det sentrale lønnsoppgjøret i vår, der det ble avgjort at Unio skal samarbeide med Akademikerne og fordele hele lønnstillegget gjennom lokale forhandlinger, har mange vært spent på om de individuelle tilleggene kom til å dominere, eller om alle kom til å få felles, generelle tillegg.

Nå har Forskerforum hentet inn tall fra de lokale oppgjørene ved 22 universiteter og høgskoler og en rekke statlige forskningsinstitutter og andre store statlige kunnskapsarbeidsplasser.

På universitetene alene er det fordelt 450 millioner kroner i lønnstillegg gjennom denne avtalen.

Fra 0,8 til 2 prosent til generelle tillegg

Fakta
Årets oppgjør var spesielt fordi:
- Den høyeste prisveksten på mange år spiste opp hele lønnstillegget på 3,8 prosent som ble avtalt sentralt i vår.
- Ny hovedtariffavtale der Unio samarbeider med Akademikerne i stedet for LO og YS, og alt tillegg fordeles lokalt.
- Nytt lønnssystem i staten der blant annet lønnstrinnene ble tatt bort.
Forskerforum har tidligere skrevet om de første resultatene som var klare i årets lokale oppgjør. Denne gjennomgangen er bredere.

De fleste universitetene har fordelt mellom 50 prosent og 80 prosent av tilleggene som generelle tillegg.

Et unntak er Nord universitet, der det ikke var noen felles avtale med Unio/Akademikerne om generelle tillegg. Nord universitet opplyser at alle som ikke har fått annen type lønnsopprykk i år har fått minst 0,8 prosent i tillegg. Lokallagsleder Robin Isfold Munkvold i Forskerforbundet opplyser at alle organiserte i Forskerforbundet fikk disse 0,8 prosentene, pluss et eget tillegg på minst 7000 kroner.

Universitetet i Sørøst-Norge er i den andre enden av skalaen, med 2,0 prosent generelle tillegg. Det betyr at om lag 80 prosent av tillegget gikk som generelt tillegg.

NTNU endte på 1,3 prosent i generelt tillegg til alle, men 2 prosent til stipendiatene. Det betyr at litt over halvparten av lønnstillegget ble fordelt som generelt tillegg.

UiS sist i havn

Det siste oppgjøret ble avsluttet i forrige uke, og det var ved Universitetet i Stavanger (UiS). UiS hadde forlenget frist på grunn av et pilotprosjekt i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Resultatet ble 1,9 prosent i generelt tillegg til alle. Når rundt 80 prosent gikk til generelt tillegg, ble det bare igjen to av ti kroner til individuelle tillegg.

− Vi ønsket å gi noe til mange på grunn av den høye prisstigningen, sier Arnljot Corneliussen, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiS.

De endelige tallene er ikke klare for årets prisstigning, men den kan ende opp mot 6 prosent. Det er mye høyere enn på mange år og langt over en prisstigning på 3,4 prosent som var det som ble lagt til grunn for oppgjøret i vår.

Da hadde allerede mangel på nedbør, gjenopphenting av den globale økonomien etter pandemien og Russlands krig i Ukraina begynt å gjøre seg gjeldende. Men ingen hadde ventet en så kraftig prisstigning som vi fikk i 2022.

− Veldig mange har følt på de økte prisene. Mange har forventet at lønnsveksten i hvert fall delvis skulle holde tritt, sier Corneliussen.

Godt samarbeid med Akademikerne

− Det var et godt samarbeid med Akademikerne, sier Ellen Karoline Dahl, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT Norges arktiske universitet.

− Vi ønsker oss en evaluering i forkant av nye hovedtarifforhandlinger, sier hovedtillitsvalgt Ellen Karoline Dahl.

Hun er fornøyd med gjennomføringen av årets forhandlinger. Dagens hovedtariffavtale varer til 2024, og Dahl mener det er for tidlig å si om denne bør videreføres.

− Vi ønsker oss en evaluering i forkant av nye hovedtarifforhandlinger, sier Dahl.

Resultatet ved UiT ble 0,8 prosent i generelt tillegg og 10 000 kroner til alle organiserte stipendiater. Her var imidlertid alle medlemmer i Forskerforbundet sikret minst 1,07 prosent i individuelle tillegg.

Dahl hadde gjerne sett at UiT hadde skutt inn mer penger av egne midler i forhandlingspotten, slik at det hadde vært mer å forhandle om lokalt. Ved UiT tilførte arbeidsgiverne ifølge protokollen 742 000 kroner i såkalte resirkulerte midler, det vil si lønn som frigjøres når for eksempel eldre ansatte slutter og erstattes av yngre med kortere ansiennitet og lavere lønn. Totalt var det 47,9 millioner kroner til fordeling i oppgjøret til Unio og Akademikerne ved UiT.

Arkivverkets tillitsvalgt er like kritisk som før

Ved Arkivverket ble resultatet et generelt tillegg på 1,48 prosent. I tillegg ble partene enige om et lavtlønntillegg på 5000 kroner for de med årslønn under 500 000 kroner og et litt lavere tillegg for de mellom 500 000 kr og 525 000 kr.

Jo Rune Ugulen Kristiansen, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet i Arkivverket, sier at det praktiske samarbeidet med Akademikerne gikk over all forventning. Han har tidligere markert seg som kritisk til Unios tariffsamarbeid med Akademikerne, og har ikke endret syn.

− Jeg er akkurat like kritisk til den nye hovedtariffavtalen som jeg var tidligere i år. Når alt skal forhandles lokalt og virksomhetene er på størrelse med Arkivverket, eller mindre, så er det betydelig større risiko for at trynefaktoren spiller en større rolle i lønnsdannelsen, sier han.

Kristiansen viser også til skepsis til den nye hovedtariffavtalen blant Forskerforbundets medlemmer i Arkivverket.

− Mange av mine medlemmer er svært kritiske til dagens avtale, sier Kristiansen.

Han heller mot at høye generelle tillegg er bra. Selv om årets oppgjør mange steder endte med at en stor andel av oppgjøret kom som generelle tillegg, mener Kristiansen at det ikke er noen garanti for at dette vil fortsette.

− Det som blir en utfordring flere steder er om lederne er interessert i å gi store generelle tillegg, sier han.

− Vi er godt fornøyde med den nye hovedtariffavtalen og er rimelig fornøyde med årets oppgjør, sier Benjamin de Carvalho. Foto: NUPI

Ny avtale ga mer å rutte med

Det er imidlertid ikke noen entydig oppfatning at alle de mindre lokallagene av Forskerforbundet er kritiske til samarbeidet med Akademikerne og økt innflytelse på lønnsdannelsen.

Benjamin de Carvalho er leder for Forskerforbundet ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

− Vi er godt fornøyde med den nye hovedtariffavtalen og er rimelig fornøyde med årets oppgjør, sier de Carvalho.

Ved NUPI ble partene enige om et generelt tillegg på 1,7 prosent. de Carvalho tror at den nye hovedtariffavtalen vil styrke muligheten til å sikre medlemmenes lønnsutvikling i åra framover. Han savner ikke tariffsamarbeidet med LO og YS.

− Vi følte at vi hadde mer å rutte med i år enn vi hadde fått i den gamle avtalen, sier de Carvalho.

For tall fra flere institutter, se Forskerforums artikkel om årets lønnsoppgjør i den statlige instituttsektoren. Forskerforum har også innhentet tall fra de høgskolene som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten. Se grafikk nedenfor for resultatene fra årets oppgjør.

Bortsett fra Høgskolen i Molde, Politihøgskolen og Norges idrettshøgskole, har alle høgskolene på denne oversikten fordelt halvparten eller mer av årets lønnstillegg som generelt tillegg. Blant de med høyest generelle tillegg er Høgskulen i Volda, Høgskulen på Vestlandet og Samisk høgskole, der de generelle tilleggene til alle er på 1,7 prosent. 1,7 prosent i generelt tillegg betyr i år at om lag 7 av 10 kroner som var å fordele i lønnspotten ble gitt som generelle tillegg til alle.

Oversikten mangler tall for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Les også: