Unio vil ha ny tariffavtale med Akademikerne
LUKK

Unio vil ha ny tariffavtale med Akademikerne

Av Jørgen Svarstad, Julia Loge og NTB

Publisert 20. april 2022

– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne, sier leder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat

Fakta
20. april starter lønnsoppgjøret i staten med at staten og fagforeningene presenterer kravene sine.

Så blir det forhandlinger som skal være ferdige innen 1. mai.
Men det kan bli brudd før det, og da må lønnsoppgjøret videre til mekling.

Fristen hos riksmeklingsmannen er 23. mai, men forhandlingene varer ofte ut på natten eller dagen etter.

En eventuell streik kommer etter denne fristen.

Lønnsforhandlingene i statlig sektor startet onsdag klokken 10, da møttes Unio og de tre andre hovedsammenslutningene (LO, YS og Akademikerne) med staten og la fram sine respektive krav. Den største overraskelsen var at Unio kunngjorde at de vil ha en ny tariffavtale med hovedsammenslutningen Akademikerne.

– I årets lønnsoppgjør har Unio stat som hovedmål å danne en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Guro Elisabeth Lind i en pressemelding.

Annonse

Hun er forhandlingsleder for Unio stat og leder i Forskerforbundet.

Unio stat, som har Forskerforbundet, Politiets fellesforbund og Sykepleierforbundet som sine største fagforeninger, har frem til nå forhandlet frem en egen felles tariffavtale med LO og YS. Det er dette samarbeidet Unio nå vil vrake. Unio har ikke vært helt fornøyd med utfallet av dette samarbeidet. De mener blant annet at de lavtlønte har blitt løftet for mye, på bekostning av Unios høyt utdannede grupper.

Fra venstre Guro Elisabeth Lind (Unio Stat), Pål N. Arnesen (YS Stat), statens forhandlingsleder Gisle Norheim, Kari Tønnesen Nordli (Akademikerne) og Egil André Aas (LO Stat). Foto: Julia Loge

Dette skiller Akademikerne og Unio

Et vesentlig skille mellom Akademikerne og Unio er synet på hvordan tillegg skal fordeles. Unio har ønsket en kombinasjon av sentrale og lokale tillegg. I fjorårets avtale ble utfallet at halvparten skal fordeles lokalt og halvparten sentralt. Akademikerne har imildertid i sin avtale at alt skal fordeles lokalt.

Fakta
Fakta
TARIFFAVTALER I STATEN

Det er i dag to hovedtariffavtaler i staten.

Den ene er mellom staten og LO stat (bl.a. NTL, Fagforbundet og Fellesforbundet), YS stat (bl.a. Befalets Fellesorganisasjon og Parat) og Unio stat.

Akademikerne (bl.a. Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna) har en egen tariffavtale med staten.

Akademikerne forhandler om den totale rammen for oppgjøret med staten. Men det gis ikke sentrale tillegg, all lønnsutvikling skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale forhandlinger.

I Unio Stat er Forskerforbundet og Politets Fellesforbund største fagforeninger med rundt 14 000 medlemmer hver, etterfulgt av Utdanningsforbundet (ca. 2100), Norsk Sykepleierforbund (ca. 1500) og Akademikerforbundet (ca. 1100).

Forskerforbundet har tidligere vært medlem av Akademikerne, men de meldte overgang til Unio i 2005 blant annet på grunn av Akademikernes syn på lokal lønnsdannelse. Fram til 2016 forhandlet de fire hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat samlet med staten. Men det året brøt Akademikerne ut og kjørte et eget løp, med lokal fordeling av potten som et bærende prinsipp. Nå kan de altså få følge av Unio.

I pressemeldingen fra Unio uttaler Lind at Unio aksepterer at det bare blir lokale tillegg. 

– Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet, forklarer Lind.

Forskerforbundet ønsker likevel at fordelingen lokalt blir en blanding av generelle og individuelle tillegg.

Akademikernes forhandlingsleder, Kari Tønnesen Nordli sier at det nye samarbeidet ikke betyr dramatiske endringer for dem.

– Det er bra for utdanningsgruppene at de er på en felles avtale. Et premiss fra vår side er at man skal ha forhandlingene ut i virksomhetene, og vi tror dette er særlig bra for Forskerforbundets medlemmer, som kom dårlig ut av fjorårets oppgjør, sier Nordli til Forskerforum.

Guro Lind nevnte mulighetene for et nytt tariffsamarbeid tidlig etter fjorårets mellomoppgjør.

Trengte nye verktøy

Lind viser til SSB-tall som sier at utdanningsgruppene i staten har kommet dårlig ut de siste fem årene – mens statsansatte med bare videregående eller grunnskole har høyest lønnsvekst, har de med masterudanning eller doktorgrad lavest lønnsvekst.

– Vi taper trippelt. Statsansatte taper versus industriansatte, utdanningsgruppene taper blant de statsansatte, og utdanningsgruppene i staten taper versus utdanningsgruppene i det private, sier Lind til Forskerforum.

– Vi er nødt til å ta lønnsstatistikken på alvor. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å endre dette bildet – og sonderingene har vist at muligheten til dette er størst i en ny, felles avtale med Akademikerne, sier Lind i pressemeldingen.

– Det har vært helt nødvendig for Unio å finne et handlingsrom for å ta bedre vare på utdanningsgruppene. Vi trengte nye verktøy, utdyper hun etter at kravene ble lagt fram.

Krig og prisvekst påvirker forhandlingene

Unio stiller til forhandlingene med klare krav til lønnsvekst. De skriver at de krever en «klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning, som dokumentert har hatt dårligst lønnsutvikling i staten». På grunn av Ukraina-krigen er det stor usikkerhet knyttet til hvor stor prisveksten vil bli.

– Vi ikke hatt ett så utfordrende oppgjør siden jeg kom inn, med krig og prisøkninger, sier LOs Egil André Aas til Forskerforum. – Men som hvert år har vi håp om å gjøre det beste ut av det og å lande en forhandlingsløsning.

Teknisk beregningsutvalg presenterte i februar prognoser for prisveksten i år på 3,3 prosent. Frontfaget endte med en samlet ramme for oppgjøret på 3,7 prosent. Resultatet fra dette oppgjøret legger føringer for resten av lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor.

– Som jeg sa da jeg la fram første tilbud er frontfagets ramme veldig viktig, og med den rammen og forventet prisvekst ligger det an til å bli en reallønnsvekst, sier statens personaldirektør Gisle Norheim til Forskerforum.

– Det tøffeste slaget står om rammen. Jeg oppfatter statens signaler som at de ser på det som et tak, mens alle organisasjonene er samstemte i kravene.

Guro Elisabeth Lind har også lenge før lønnsoppgjøret raslet med sablene og varslet at det er «sjeldent stor streikefare i år», men på forhandlingenes første dag sier hun at målet som alltid er å finne en løsning ved forhandlingsbordet.

Dette krever Unio

Unio stat har vært misfornøyde med lønnsoppgjørene i staten de siste årene og nå krever de at «etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020 og 2021 tas igjen».

– Det merkes, og det er klart at det skal tas igjen, nå er det snart en milliard kroner i differanse, sier Lind.

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viste tidligere i år at statlige ansatte var lønnstaperne i fjor. Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle grupper var nemlig 3,4 prosent, mens statsansatte endte på 2,8 prosent. Statsansatte opplevde også reallønnsnedgang i fjor på grunn av en sterk prisvekst på 3,5 prosent.

– Staten kan heller ikke sitte og se på gapet som har oppstått nå. Det er også viktig for oppslutningen om frontfaget at alle sikres en rimelig god lønnsutvikling.

Her er flere av kravene fra Unio:

Økonomi:

  • At utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal verdsettes bedre lønnsmessig.
  • En klar reallønnsvekst for de med høyere utdanning, som dokumentert har hatt dårligst
    lønnsutvikling i staten.
  • At etterslepet fra lønnsoppgjørene i 2020 og 2021 tas igjen.
  • Tallet for glidning og overheng for staten samlet er for høyt. Unio krever at staten gir samme
    glidning og overheng på begge avtaler.

Lønnssystem:

  • Utdanning må lønne seg. Unio krever et lønnssystem som sikrer en minimums inngangsverdi for nytilsatte basert på utdanningsnivå.
  • Et lønnssystem som er basert på ansiennitet i stillingskode
  • At det etableres ordninger ved overgang til et nytt lønnssystem som sikrer forutsigbarhet for lønnsutvikling til de ansatte i tariffperioden.
  • Unio legger til grunn at de uorganiserte som tidligere år følger den største avtalen. En eventuell endring må være transparent, stimulere til et organisert arbeidsliv og stå seg over tid.

Les også: