− Sjeldent høy risiko for streik i år
LUKK

− Sjeldent høy risiko for streik i år

Av Asle Olav Rønning

Publisert 26. januar 2022 kl. 00:17

− Vi har veldig gode argumenter for at lønnsoppgjøret i 2022 bør bli et løft for de langtidsutdannende, sier leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet. Det går mot knalltøffe forhandlinger i offentlig sektor.

− Det er sjeldent høy risiko for streik i det statlige tariffområdet i år, mener Lind.

Hun sier at faren for konflikt er overhengende om det ikke gjøres et løft for å rydde opp i det forbundet mener er en sviktende lønnsutvikling over tid.

Vårens oppgjør er et hovedoppgjør, og kommer etter to unntaksår der pandemien har satt sitt preg på lønnsforhandlingene.

Andre store forbund i offentlig sektor, blant dem Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet, har også spent forventningene høyt foran vårens oppgjør.

Har ikke fastlagt kravene

Lind sier at det hos Forskerforbundets medlemmer er en klar forventning om et godt lønnsoppgjør.

− Hva blir Forskerforbundets krav om prosentmessig lønnsvekst?

− Det er helt umulig å begynne å diskutere tall før man ser tallgrunnlaget, sier Lind.

Fakta
Lønnsoppgjøret 2022

Lønnsoppgjøret starter med forhandlingene i det såkalte frontfaget, som er verksted/industrioverenskomsten mellom LO/Fellesforbundet og NHO/Norsk Industri. Resultatet i frontfaget danner et utgangspunkt for de andre tariffområdene.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene legger i løpet av februar fram tallene for lønnsvekst i ulike bransjer og viser hvordan oppgjøret i 2021 slo ut for ulike grupper.

Lønnsforhandlingene i staten starter 20. april, og har frist til 30. april. Om det ikke blir enighet, går oppgjøret til Riksmekleren. Meklingsfristen er satt til 23. mai.

Lønnsforhandlingene i kommunene og Oslo kommune starter i april, med frist 30. april. Samme dag er det også frist i Spekter.

Oppgjøret i 2022 er et hovedoppgjør. Det betyr at det forhandles om både lønn og bestemmelser i tariffavtaler og overenskomster.


I første omgang venter forbundet på fasiten av fjorårets lønnsutvikling i form av tallene fra teknisk beregningsutvalg.

Er det aktuelt å løfte spesielle grupper i år?

− Utfordringen er at medlemsmassen som helhet har blitt hengende bak. Det er den aller største utfordringen som vi må ta tak i. Og så er jo dette de diskusjonene som kommer nå, og som er naturlige diskusjoner å ta inn i kravforberedelse og som hovedstyret diskuterer inn i oppgjørene hvert eneste år, sier Lind.

Mener lønnsutvikling har sakket etter

Forskerforbundet varsler at svak lønnsutvikling over tid vil bli et argument inn i årets lønnsoppgjør. Det samme gjelder lønnsutviklingen under pandemien:

  • En rapport utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Forskerforbundet i fjor viste at avstanden mellom statlig ansatte forskere og andre grupper økte over perioden 2004-2019.
  • Den ferske tidsbruksundersøkelsen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at mange forskere bruker mye mer tid enn en normalarbeidsdag på jobben, og at tidsbruken har økt siden forrige undersøkelse.
  • Forskerforbundet peker også på tall fra statistikk og beregningsutvalget i staten (SBU) for 2020, basert på identiske personer, som viser at de med lang utdanning hadde en lavere prosentmessig lønnsvekst.

2020 var det første pandemiåret, og Lind viser til at ansatte i privat sektor fikk betydelig mer enn det som var forutsatt i oppgjøret. 2021-tallene vil vise om det samme skjedd i fjor.

− Offentlig sektor var de eneste som viste moderasjon og holdt seg innenfor rammen som var satt, og da ble det stor forskjell med nesten dobbelt så høy lønnsvekst i for eksempel varehandel enn det var i offentlig sektor, sier Lind om 2020-oppgjøret.

− Det er klart at om det samme skjer i år igjen, så blir det en veldig krevende inngang til dette oppgjøret, sier hun.

Tjener på Unio-fellesskapet

Når Forskerforbundet har utformet sine prioriteringer, skal kravene samkjøres med de 13 andre forbundene i Unio. Lind, som også er forhandlingsleder for Unio stat, peker på at gangen i forhandlingene vil bli bestemt av de 14 medlemsforbundene i fellesskap.

I offentlig sektor har sykepleiere og lærere også gått offensivt ut med høye forventinger til årets oppgjør. Hvordan vil det påvirke oppgjøret for Forskerforbundets medlemmer?

− Vi er et medlem av Unio-fellesskapet. Det er et fellesskap som vi har mye glede av. Man ser at dette er utfordringer som går på tvers av hele offentlig sektor. Utdanningsgruppene i offentlig sektor har havnet etter, sier Lind.

Lind ser ingen motsetning mellom høye forventinger blant ulike grupper av Unio-organiserte i kommunal og statlig sektor.

− Jeg tenker at dette fint skal la seg forene. Vi står sammen i Unio-fellesskapet, og det tror jeg vi vil tjene på alle sammen, legger hun til.

− Unio stat har vurdert å inngå lønnssamarbeid med Akademikerne i stedet for som i dag med LO stat og YS stat. Hva er status for dette nå?

− Det stemmer at Unio var tydelige etter forrige oppgjør på at vi må vurdere nøye hvilket samarbeid som best tjener våre medlemmer. Det jobber vi fortsatt med, sier Lind.

Omlegging under pandemien

Andre grupper har stått langt fremme i arbeidet med å bekjempe pandemien, og knytter dette til lønnskrav. Lind viser at til at pandemien har betydd vesentlige endringer også for mange av Forskerforbundets medlemmer.

− Så mange som 70 prosent har fått endret arbeidstida si på grunn av pandemien. Bare 8 prosent har fått kompensasjon for dette, sier Lind.

Hun viser til at de med undervisningsansvar har gjort en kjempejobb med å legge om til digital undervisning, slik at studentene ikke skulle bli skadelidende. Lind beskriver innsatsen som et stort dugnadsløft.

− Dette har dessverre ikke gitt noen uttelling på det sentrale nivået, legger hun til.

− Men en ting er pandemi-innsats. Et annet viktig poeng er at Forskerforbundets medlemmer ofte jobber langt utover normalarbeidsuke, sier Lind.

Hun viser til NIFUs tidsbruksundersøkelse som sier at vitenskapelig ansatte jobber i gjennomsnitt mer enn 46 timer i uka. Lind sier at dette merarbeidet i liten grad blir kompensert, og at dette gjør den svake lønnsutviklingen over tid ekstra problematisk.

Vil jenke til frontfagmodellen

I et vedtak fra Unio-kongressen i forrige måned heter det at måten frontfagmodellen praktiseres på i dag funger dårlig for offentlig sektor.

Frontfag-modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først under lønnsoppgjørene og blir enig om en ramme som legge føringer for de andre oppgjørene i offentlig og privat sektor.

− Frontfagsmodellen må praktiseres slik det var ment at den skulle praktiseres. Unio angriper ikke frontfagsmodellen, men peker på at den må praktiseres slik partene har avtalt at den skal praktiseres, sier Lind.

Unio mener at det er enighet om at oppgjøret i frontfagene ikke skal være et tak for hva andre kan få, men en rettesnor for lønnsutviklingen over tid. Dermed kan det også være rom for å løfte utdanningsgrupper som har sakket akterut.

Tror konkurranseutsatt industri vil sette rammene

Kristine Nergaard er forsker ved Fafo og ekspert på lønnsdannelse i Norge. Hun mener oppgjøret for den konkurranseutsatte industrien også i år vil legge premissene for resten av oppgjøret, inklusive offentlig sektor.

− Det viktigste for årets lønnsoppgjør er hvor frontfaget lander og hvilken ramme de oppnår i en situasjon hvor prisveksten har vært mye høyere enn forutsatt, sier Nergaard.

Ikke minst strømprisene har vært et viktig tema, og Fellesforbundet har allerede varslet at økning i kjøpekraft vil bli et sentralt krav.

− Får man et godt oppgjør i frontfaget, er det lettere å komme til enighet også i offentlig sektor. Får man det arbeidsgiver vil si er en ansvarlig løsning, så blir det nok mer krevende i offentlig sektor, sier Nergaard.

Vanskelig oppgjør

Fafo-forskeren tolker signalene fra Unio som at årets oppgjør uansett vil bli vanskelig, men understreker at det er mange brikker som skal falle på plass før forhandlingene i offentlig sektor starter.

Hun vil ikke gradere risikoen for streik i statlig sektor, og peker på at historisk sett har partene i staten lange tradisjoner for å bli enige uten streik.

− Det er veldig vanskelig å si noe om offentlig sektor før vi ser hvor man lander i privat sektor, sier hun.

Nergaard mener at det vil sitte svært langt inne å gjøre større endringer i frontfag-modellen. Hun sier at regjeringsskiftet kan ha en viss betydning i statlig sektor ved at det er en vanskelig for en regjering der Arbeiderpartiet inngår å ta bort alt av felles sentrale tillegg i staten.

− Arbeidsgivere i staten har argumentert for mer lokal lønnsdannelse og behov for større individuelle tillegg. Der kan regjeringsskiftet ha en betydning. Utover det er nok både rødgrønne regjeringer og borgerlige regjeringer opptatt av å holde dagens modell for lønnsdannelse, sier Nergaard.

  • Les også: