Blir lønna bedre med en ny partner? Unio diskuterer om de skal samarbeide med Akademikerne.

Blir lønna bedre med en ny partner? Unio diskuterer om de skal samarbeide med Akademikerne.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 30. september 2021

Hvem Unio velger å samarbeide med i lønnsforhandlingene, får konsekvenser for din lønn. Nå står de overfor et retningsvalg.

Unio stat, som Forskerforbundet er en del av, var ikke fornøyd med vårens lønnsoppgjør i staten.

For det første mente de staten la for lite penger på bordet. For det andre synes de det er urimelig at Forsvaret og lederne i staten spiser opp en del av lønnsveksten gjennom andre tillegg.

Annonse

Dessuten var de misfornøyd med lavtlønnsprofilen i oppgjøret, der de som tjener dårligst fikk størst lønnsvekst.

Fagforeninger i Unio synes de har kommet dårlig ut de siste årene.

– Vi skulle ønske at Unios krav ble bedre ivaretatt i forbindelse med tariffoppgjørene, sier for eksempel nestleder Mizanur Rahaman i Akademikerforbundet.

– Når vi ser på resultatene av lønnsoppgjørene de siste årene, ser vi at Unios medlemmer har kommet dårlig ut, istemmer Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund.

Vurderer å bryte samarbeid med LO og YS

Hovedsammenslutningene Unio, LO og YS forhandler frem en felles tariffavtale med staten.

Men Unio vurderer å forlate samarbeidet. Det fortalte Guro Elisabeth Lind, som er leder for Forskerforbundet og Unio stat, til Forskerforum før sommeren.

Alternativene ved et brudd er enten å prøve å få en egen avtale med staten, eller å gå sammen med hovedsammenslutningen Akademikerne om en avtale. 

Akademikerne, som blant annet består av Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna, har allerede en egen tariffavtale med staten.

Fakta
TARIFFAVTALER I STATEN

Det er to hovedtariffavtaler i staten.

Den ene er mellom staten og LO Stat (bla. NTL, Fagforbundet og Fellesforbundet) YS stat (bl.a. Befalets Fellesorganisasjon og Parat) og Unio Stat.

Akademikerne (bl.a. Samfunnsviterne, Norges Juristforbund og Tekna) har en egen tariffavtale med staten.

Akademikerne forhandler den totale rammen for oppgjøret med staten. Men det gis ikke sentrale tillegg, all lønnsutvikling skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale forhandlinger.

I Unio Stat er Forskerforbundet og Politets Fellesforbund største fagforeninger med rundt 14 000 medlemmer hver, etterfulgt av Utdanningsforbundet (ca. 2100), Norsk Sykepleierforbund (ca. 1500) og Akademikerforbundet (ca. 1100).

Internt i Unios fagforeninger og i Unio stats forhandlingsutvalg pågår det nå diskusjoner om veien videre og hvem Unio skal samarbeide med. Men ingen av medlemmene Forskerforum har snakket med vil flagge et tydelig standpunkt.

Lederne i Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund, som er de desidert største fagforeningene i Unio stat, vil ikke si noe om hva de tenker om samarbeidspartnere (se nederst i saken).

Positiv til å samarbeide med Akademikerne

Forbundsleder Gerty Lund i Unio-forbundet Norsk Fysioterapautforbund mener imidlertid at mye taler for å samarbeide med Akademikerne.

Gerty Lund. Foto: Norsk Fysioterapautforbund

Lund sier at Unios interessegrupper ligger «mellom» Akademikerne på den ene siden og LO og YS på den andre siden.

For Akademikerne er en organisasjon for folk med utdanning på masternivå. Og i Unio har også de fleste utdanning på høyere nivå enn bachelor, poengterer hun.

– Sånn sett er det mer naturlig å orientere seg mot Akademikerne. De har også en del av de samme fagområdene vi har, sier hun og nevner helse og utdanning.

Hennes forbund er blant de minste i Unio stat, med rundt 240 medlemmer.

– Og i hele LOs lønnsprofil ligger jo denne lavtlønnsprofilen. Våre grupper ligger utenfor lavlønnsjiktet. LO og YS snakker ikke så varmt om akkurat dem, sier Lund.

– Vi må sjekke mulighetene. Vi er definitivt ikke fornøyd med resultatet for våre medlemmer de siste årene, gjentar hun.

Flere lokallag i Forskerforbundet er positive til at Unio ser etter andre samarbeidspartnere. – Det er veldig stor misnøye, sier Steinar Vagstad ved UiB.

Hvor mye av lønnen skal forhandles lokalt?

En vesentlig forskjell mellom Unio og Akademikerne er lønnspolitikken.

I Akademikernes avtale fordeles alle pengene på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale kollektive forhandlinger.

Siden forhandlingene kan være på individnivå, er det ikke er garantert at alle arbeidstakerne får lønnsvekst etter lønnsoppgjøret.

Til sammenligning har avtalen til Unio, LO og YS en kombinasjon av generelle og individuelle tillegg.

I årets avtale ble for eksempel halvparten av pengene fordelt lokalt. Alle fikk et generelt tillegg på 0,9 prosent, pluss 1500 kroner. Folk på de laveste lønnstrinnene fikk imidlertid et løft på 4000 kroner i tillegg til dette.

Forskerforbundet var frem til 2006 var medlem av Akademikerne, men meldte overgang til Unio blant annet på grunn av Akademikernes syn på lokal lønnsdannelse. 

Utdanningsforbundet: – I tvil om avtalen er til gagn for våre medlemmer

Utdanningsforbundet har rundt 2100 ansatte i staten og er det tredje største forbundet i Unio stat. Nestleder Terje Skyvulstad i forbundet har ikke så mye konkret å komme med ennå.

Men om samarbeidet mellom LO, YS og Unio sier han:

– Det har vært et godt samarbeid siden den avtalen kom i 2016. Og så er spørsmålet da om den profilen man har lagt seg på er til gagn for våre medlemmer. Og det er vi i tvil om nå.

Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet. Foto: Utdanningsforbundet

Forbundet skal studere tariffavtalene nøyere.

– Det som er viktig for oss er at vi utreder godt hva vi skal gjøre, og ser på de ulike strukturene som ligger i avtalen mellom LO, YS og Unio. Og at vi ser på avtalen til Akademikerne, som de fikk i 2016. Det er viktig å finne ut hva som ligger i strukturen i disse avtalene, og hva som handler om praktiseringen av dem, sier Skyvulstad, som også sitter i Unio stats forhandlingsutvalg.    

– Hva blir prosessen videre for Utdanningsforbundet? 

– Vi diskuterer hva som blir best for våre medlemmer. Og da er vi åpne for å se på ulike løsninger. Det er ingen ting som er bestemt, men vi diskuterer det åpent i forbundet vårt. 

– Men dere ikke avvisende til å samarbeide med Akademikerne? 

– Nei. 

– Hvorfor ikke? 

– Nei, det er ikke noe «hvorfor» for meg. Jeg må jo finne ut alt om den avtalen de har. Vi har jo ikke vært omfattet av den. Hvordan ville den slått ut for oss? Må det endringer til for at vi i Unio kunne tenke oss å delta i den? Jeg har ikke noen oversikt over dette ennå.

Sykepleierforbundet: – Vurderer styrker og svakheter

Sykepleierforbundet har rundt 1500 medlemmer i staten, hvorav flertallet jobber ved sykepleierutdanninger ved universiteter og høyskoler. 

Kai Øivind Brenden. Foto: NSF

Kai Øivind Brenden, som er 2. nestleder i forbundet og sitter i Unios forhandlingsutvalg, holder også kortene tett til brystet. På spørsmål om hva de tenker om å bytte avtale, sier han:

– Det svaret kommer nok Guro (E. Lind journ. anm.) og forhandlingsutvalget i Unio stat til å få først. Og så er vi nå i en prosess hvor vi vurderer styrker og svakheter med de ulike alternativene. Vi har ikke konkludert ennå. 

– Er dere positivt innstilt til at mer skal fordeles lokalt, slik det er i Akademikernes avtale? 

– Det er en del av den vurderingen vi gjør, og vil være et moment når vi konkluderer. Så tror jeg ikke at jeg vil gå mer inn i de momentene nå før vi har klart for oss hva vi vil, sier han.

Akademikerforbundet: – Lønn er viktigst, ikke hvilken avtale

Nestleder Mizanur Rahaman i Akademikerforbundet sier at saken har blitt behandlet i deres hovedstyre, men de har ikke tatt stilling til om de skal være i den ene eller den andre avtalen. Forbundet har rundt 1100 medlemmer i det statlige tariffområdet, som for eksempel jobber i NAV og Bufetat.

Mizanur Rahama. Foto: Akademikerforbundet

– Det viktigste for oss er at vi får lønnsmessig uttelling for våre medlemmer. De siste årene har ikke høyskole- og universitetsgruppene fått den uttellingen de fortjener. Utdanning må også lønne seg lønnsmessig. Hvilken avtale vi skal være i, er ikke det vesentligste. Det er lønn for våre medlemmer.

– Så dere har ikke noen formening om hvilken avtale dere vil være i?

– I dette øyeblikket har vi ikke det. Vi er åpne, og igjen – lønn er viktigst for oss – og det kommer til å avgjøre hva vi vil senere.

– Hva taler eventuelt for å bytte avtale?

– Det som kan tale for det er hvis det skulle vise seg at våre medlemmer kan få bedre uttelling ved en stor endring av dagens avtale, eventuelt en annen avtale.

Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund er ordknappe

Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet er de overlegent største forbundene i Unio stat, de har til sammen drøyt 28 400 av i alt rundt 34 400 medlemmer der.

Guro Elisabeth Lind, som er leder for Forskerforbundet og Unio stat, vil ikke kommentere saken i det hele tatt. Hun begrunner det med at hun «ønsker ikke å kommentere spekulasjoner knyttet til vårens hovedoppgjør».

Hun understreker videre i en skriftlig kommentar at «målet er å sikre alle Unio-medlemmer i staten et best mulig oppgjør, og at utvalget arbeider systematisk for å legge til rette for dette.»

Leder for Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad har heller ikke mye konkret å komme med.

– Hvem synes du Unio bør samarbeide med?

– Mitt svar er at Unio må få gjøre en optimal jobb og til enhver tid jobbe med dem som gir et best utbytte til medlemmene i Unio. Så gjenstår det å se hva det blir. Jeg har ikke noe ytterligere kommentarer til spørsmålet.

SIgve Bolstad. Foto: Politiets Fellesforbund

– Har du ingen tanker om hvorvidt Unio bør samarbeide med Akademikerne?

– Det må være en vurdering av hva som til enhver tid tjener lønnsnivået og lønnsutviklingen til medlemmene på en best mulig måte, sier Bolstad, som også er nestleder i Unio stat.

– Dere er ikke avvisende til å samarbeide med Akademikerne?

– Vi er enige om at vi skal utforske og sondere terrenget. Og de sonderingene er selvfølgelig jeg en del av, som nestleder i Unio stat.

Han vil ikke si noe mer om hva sonderingene går ut på og hva som blir prosessen videre.

Gerty Lund i Fysioterapeutforbundet minner om at Unio eventuelt også må bli enige med Akademikerne.

– Vi må sondere terrenget litt. Hva er mulig å få til? En ting er hva vi ønsker, en annen ting er hva Akademikerne vil. Man må jo si «what’s in it for me?» og «what’s in it for them?». Det er ikke gitt at de vil samarbeide i det hele tatt.

  • Les også: