Dette betyr lønnsoppgjøret for deg
LUKK

Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

Av Julia Loge

Publisert 2. juni 2021 kl. 09:39

Selv om fagforeningene og staten ble enige om å øke lønningene med 2,7 prosent, betyr ikke det at lønnen din nå øker med 2,7 prosent.

Det lønnstillegget alle har fått er faktisk 0,9 prosent pluss 1500 kroner.

De som tjener under lønnstrinn 68 har fått noen tillegg, men mange i universitets- og høyskolesektoren tjener bedre enn lønnstrinn 68, som nå tilsvarer 626.100 kroner i året.

  • En førsteamanuensis i lønnstrinn 74 får en lønnsøkning på 7700 kroner.
  • En professor i lønnstrinn 82 får en økning 9300 kroner årlig.

(Hver stillingskategori spenner over mange lønnstrinn, så lønnstrinnene i denne saken er eksempler basert på lønnsstatistikken Forskerforum årlig publiserer.)

Lavtlønnsprofil

LO er fornøyde med at årets lønnsoppgjør fikk en lavtlønnsprofil. Det vil si at de som tjener et godt stykke under en gjennomsnittlig industriarbeider, får 4000 kroner ekstra i tillegg til det øvrige grupper får. Den øvre grensen her går ved lønnstrinn 50.

De aller fleste i universitets- og høyskolesektoren tjener mer enn dette. Et av unntakene er konsulenter. Basert på gjennomsnittslønnen til en konsulent, kan de vente seg en økning på 9400 kroner.

Likelønnstillegg

Stipendiater, som ofte omtales som universitetssektorens lavtlønnede, ligger stort sett over grensen for lavlønnstilegget. Men de får likevel et ekstra tillegg. Det omtales som et likelønnstillegg og er varierende, slik at det er høyest i lønnstrinn 51, som får 4000 kroner ekstra, og så synker det gradvis etterhvert som lønnstrinnet øker, fram til lønnstrinn 67 der likelønnstillegget er 200 kroner.

  • En stipendiat i lønnstrinn 54 får en økning på 9000 kroner.
  • En universitetslektor som har lønnstrinn 67 får 7600 kroner, mens kollegaen i lønnstrinn 68 får 100 kroner mindre i lønnsøkning.

Lokale forhandlinger

Professoren i lønnstrinn 82 har altså fått en lønnsøkning på 1,1 prosent, mens stipendiaten i lønnstrinn 54 har fått 1,9 prosent. Det er langt unna 2,7 prosent. Det aller første som spiser vekk fra lønnsøkningen du får fra 1. mai i år, er lokale forhandlinger. Halvparten av pengene, eller 1,8 prosent av lønnsmassen, skal nemlig fordeles i forhandlinger mellom fagforeningen på ditt universitet eller høyskole og arbeidsgiveren din.

«Den sterke omfordelingen som har skjedd i det sentrale oppgjøret, er et godt argument for å prioritere våre medlemmer i de lokale forhandlingene», skriver Forskerforbundet.

Dette skal skje i løpet av høsten. Da forhandles det gjerne om lønn for enkeltpersoner. Hvis du vil ha en del av den kaken, bør du ha en lønnssamtale med sjefen og sende et brev til fagforeningen med argumenter for at de bør forhandle for nettopp deg.

En annen faktor som spiller inn, er «glidning», det er kort fortalt endringer i lønnen som ikke kommer gjennom lønnsforhandlinger, for eksempel bonuser eller lønnsøkninger gitt utenom lønnsforhandlinger. I år var det mye diskusjon om glidningen i staten, fordi forsvaret hadde fått mye høyere bonuser enn andre. Glidningen i år ble forhandlet ned til 0,3 prosent.

  • Les om kommuneoppgjøret