Publisert 28. mai 2021 kl. 11:25
17 timer på overtid hos Riksmekleren ble Akademikerne, LO Stat, Unio og YS enige med staten i lønnsoppgjøret torsdag kveld.
Dermed ble en streik ved blant annet universiteter og høyskoler avverget. Unio hadde varslet at de ville ta ut 990 personer i streik hvis de ikke ble enige, herunder over 500 universitets- og høyskoleansatte.
Leder for Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind er forhandlingsleder i Unio stat.
Da resultatet var klart, hadde hun gått 38 timer uten søvn.
– Jeg føler meg våken og fin, det går bra, sier Lind til Forskerforum torsdag kveld.
– Men mot slutten føltes det litt som om man har drukket alkohol. Så lenge jeg har vært travelt opptatt, og det er mange møter i kø, så holder man seg våken og i full fart. Men helt på slutten, når man skal lese korrektur på protokoller og sånt, føler man seg litt sigen, sier hun.
Hovedorganisasjonen Unio, som Forskerforbundet er en del av, brøt forhandlingene med staten i slutten av april. De kunne ikke godta statens tilbud, som var en lønnsvekst på 2,7 prosent. Unio krevde minst 2,8 prosent.
Guro Elisabeth Lind gikk hardt ut.
– Det er helt uakseptabelt. I fjor lå lønnsveksten i staten langt under lønnsveksten i industrien. Med dette tilbudet er vi bekymret for at offentlig sektor nok et år blir hengende etter. Det er både urettferdig og uklokt, sa hun om statens tilbud.
Men etter meklingen ble resultatet omtrent det samme som statens opprinnelige tilbud. Unio har ikke lagt ut protokollen ennå, men opplyser i en pressemelding at lønnsveksten blir på «i overkant av 2,7 prosent». Siden beregnet prisvekst for 2021 er 2,8 prosent, betyr det at Forskerforbundets medlemmer får en reallønnsnedgang.
– Har dere ikke oppnådd noe hos Riksmekleren?
– Nei, jeg vil si at dette har vært en ekstrem krevende mekling. Det har vært lite bevegelse fra statens side. Og jeg setter spørsmålstegn ved statens prioriteringer gjennom meklingen. For det staten har prioritert i dette lønnsoppgjøret er en lavtlønnsprofil, sier Guro Elisabeth Lind.
– Men dere oppnådde altså ikke noe i meklingen?
– Nei, jeg vil si at det har vært mye hardt arbeid i meklingen, uten at vi har fått de resultatene som vi kunne ønske oss. Såpass må jeg kunne si. Vi er skuffet over at vi ikke nådde lenger, og vi er skuffet over at staten ikke ville strekke seg lenger.
– Hvorfor gikk dere ikke til streik da?
– Streik er alltid et mulig virkemiddel. Samtidig skal det brukes veldig ansvarlig. Her har vi gjort en veldig nøye vurdering av om dette var året for å streike. Og man må også gjøre en vurdering av hva man kan oppnå ekstra for medlemmene ved en streik. Så når vi da ser på det året vi står i, og at vi fortsatt er inne i en krevende tid, vurderte vi det dit hen at det ville være vanskelig å oppnå mer i en streik i år. Men det har vært krevende, og det har vært reelle diskusjoner om konflikt.
– Hvor nærme var dere streik?
– Nå er dette mitt tredje oppgjør. Dette er det oppgjøret vi har vært desidert nærmest å vurdere en streik.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er glad for å slippe streik i staten.
– Vi har fått et resultat innenfor frontfagsrammen på 2,7 prosent. Dette er viktig etter et svært krevende år der spesielt privat sektor er hardt rammet på grunn av pandemien, sier Astrup i en pressemelding.
I avtalen med LO, Unio og YS skal 50 prosent av potten fordeles etter lokale forhandlinger.
Avtalen innebærer dessuten et resultat med en lavtlønnsprofil og en likelønnsprofil på sentrale tillegg, sier han
– Året vi har lagt bak oss har vært krevende for oss alle, og mange statsansatte har strukket seg langt for at Norge skal komme seg igjennom krisen. Jeg er derfor ekstra glad i dag for at partene har kommet til enighet, sier Astrup.
Lurer du på hvor mye du bør tjene? Her er snittlønnen for din stilling:
