Publisert 24. april 2025 kl. 15:04
Den gode nyheten for statsansatte er at det ligger an til et godt oppgjør i kroner og øre. Oppgjøret i frontfaget endte på 4,4 prosent lønnsvekst, og prisveksten spås å bli 2,7 prosent. Dermed er oddsen god for skikkelig reallønnsvekst for mange.
Årets oppgjør et mellomoppgjør. Det betyr at andre spørsmål skal ligge, og at partene kun skal diskutere kroner og øre.
Det ligger an til hard tautrekking om fordelingen av lønnsveksten. Staten vil at en del av lønnsøkningen skal settes av i form av sentrale tillegg, mens Unio og Akademikerne sier plent nei til dette.
De vil ha hele lønnsveksten fordelt gjennom lokale forhandlinger i den enkelte statlige virksomhet. Det var dette spørsmålet som utløste streik og tvungen lønnsnemnd i 2024, og det kommer nå tilbake i en annen variant.
Det er i dag to likelydende hovedtariffavtaler i staten, en med Unio og Akademikerne og en med LO og YS. Forskerforbundet er en del av Unio. Staten ønsker at oppgjøret skal bli så likt som mulig for alle de fire organisasjonene.
– Vi har to hovedprioriteringer. Det ene er at vi vil følge frontfagsrammen. Det gir rom for reallønnsvekst i staten. Den andre prioriteringen er at vi vil fordele pengene til både lokale forhandlinger og til sentrale tillegg i begge avtaleområdene, sier statens forhandlingsleder, Gisle Norheim, til Forskerforum.
I fjor endte spørsmålet i streik og tvungen lønnsnemnd. Staten ville ha alle organisasjonene over på en og samme avtale, men Rikslønnsnemnda sa at dagens løsning med to sett med hovedtariffavtaler skal gjelde til 2026.
– Det Rikslønnsnemnda blant annet sa i fjor var at fordelingen mellom lokale forhandlinger og sentrale tillegg er noe partene må forhandle om hvert år, og det er det vi skal inn i nå, sier Norheim.
– Ønsker staten nå en omkamp fra fjorårets streik og kjennelse i Rikslønnsnemnda?
– I fjor var statens krav at vi skulle ha likelydende avtaler. Det kravet har vi ikke i år, fordi det er et mellomoppgjør. Så det er på ingen måte noen omkamp om det nå. Men vi har et krav om at det skal være både lokale forhandlinger og sentrale tillegg i begge avtaleområdene, sier han.
Statens krav tyder på at målet om en felles hovedtariffavtale ikke er oppgitt, og at det er sterkt ønske fra staten som arbeidsgiver at årets oppgjør skal bli ytterligere et steg på veien mot å gjøre de to avtaleområdene likere.
Både Unio og Akademikerne har tidligere sagt at de krever reallønnsvekst i år. Det kravet blir etter alt å dømme oppfylt. Samtidig avviser begge blankt statens krav om at noe av lønnstillegget på deres avtale skal komme i form av sentrale tillegg.
Steinar Sæther er leder i Forskerforbundet og leder for forhandlingene for Unio stat. Han er ikke overrasket over statens krav, men mener det er bortkastet energi.
– Det hadde vært mye enklere hvis vi bare kunne ha forhandlet ut fra de avtalene vi har og de premissene som ligger der. Dersom man leser hovedtariffavtalen vi har med staten, så står det egentlig ingenting der om sentrale forhandlinger, sier Sæther.
Han mener at fjorårets kjennelse i Rikslønnsnemnda var en seier for Unio, og mener at det er underliggende premiss i dagens avtale at rammen skal forhandles sentralt og alt deretter skal ut til lokale forhandlinger.
– Det ligger som et premiss i den avtalen vi har forhandlet fram med staten, og vi synes det er litt rart at de ikke vil følge opp avtalen som vi tross alt har inngått. Også fordi Rikslønnsnemnda har sagt at den avtalen gjelder fram til 30. april 2026, sier Sæther.
Han sier samtidig at han ikke er overrasket over at staten reiser kravet om sentrale tillegg.
– Jeg vil ikke si at jeg er overrasket, for det er gjenkjennbart. Men det gjør jo at vi må bruke tid på ting som vi ideelt sett ikke hadde trengt å bruke tid på.
Også leder Kari Tønnesen Nordli i Akademikerne Stat sier at det er uaktuelt å gå med på at deler av lønnstillegget skal komme som sentralt tillegg. Det har vært regelen siden Akademikerne fikk sin egen avtale i 2016.
LO ønsker på sin side at alt tillegg i år skal gis som sentralt kronetillegg. Leder Elisabeth Steen i LO Stat peker på hensynet til at alle skal med i lønnsutviklingen.
Det betyr at statens ønske om både sentrale og lokale tillegg på begge avtaler på samme måte som i fjor også vil bety en frontkollisjon med LOs krav.
YS Stat har på sin side ikke bundet seg til en spesifikk fordeling av lønnstilleggene, men vil ha både sentrale og lokale tillegg, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.
Ingen av organisasjonene ville torsdag gi Forskerforum noe stalltips om det blir en løsning, og eventuelt når. Partene har fram til neste onsdag å bli enige, ellers går oppgjøret til tvungen mekling. Dersom mekling ikke fører fram, kan det bli streik fra 28. mai.
Les også:
