Lønnsstatistikk for 2020: Så mye tjener ansatte ved universiteter og høyskoler
Annonse
Annonse

Lønnsstatistikk for 2020: Så mye tjener ansatte ved universiteter og høyskoler

Av Jørgen Svarstad

Publisert 12. april 2021

Hva er lønnen til professorer, førsteamanuensiser, universitetslektorer, ph.d.-kandidater og postdoktorer? Sjekk Forskerforbundets nye lønnsstatistikk her.

Hvor mye tjener forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler? Hva er gjennomsnittlig årslønn for høyskolelektorer, førsteamanuensiser og stipendiater? Hvor mye kan du regne med å gå opp i lønn hvis du får opprykk til professor? Og hvilke institusjoner betaler best?

Nå er Forskerforbundets lønnsstatistikk for 2020 klar. Nedenfor kan du se oversikt over snittlønnen for ulike stillinger.

Annonse

Det ble et ganske beskjedent lønnsoppgjør i staten i fjor. De fleste fikk et generelt tillegg som varierer mellom 1300 og 5800 kroner i året.

26. april starter lønnsforhandlingene i staten. Leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet har gitt tydelig uttrykk for at hun forventer penger på bordet i årets lønnnsoppgjør.

– Våre medlemmer skal opp i lønn, sier hun i et intervju med Forskerforum.

Vitenskapelige stillinger: Professor 173 000 kr over førsteamanuensis

Her er oversikten for ordinære vitenskapelige stillinger. Som du ser kan du for eksempel kan regne med et solid lønnshopp hvis du får opprykk fra førsteamanuensis til professor.

Fakta
Forskerforbundet lager hvert år lønnsstatistikk for ulike sektorer, basert på lønnsopplysninger innhentet fra lokale tillitsvalgte og spørreundersøkelser blant medlemmene

Forskerforbundets siste lønnsstatistikk viser gjennomsnittlig lønn for Forskerforbundets medlemmer ved årsskiftet 2020/2021. Uorganiserte ansatte eller ansatte som er organisert i andre fagforeninger, er ikke med i oversikten.

Tallene er rapportert inn fra lokallag i Forskerforbundet. Ikke alle lokallag har rapportert inn tall, og noen har ikke rapportert inn for alle stillinger. For noen stillingsgrupper kan det også være få personer i hver kategori, noe som kan gi usikre tall.

Lønnsforskjeller kan også henge sammen med forskjeller i ansiennitet, lønnsforskjeller mellom fag m.m.

Kilde: Forskerforbundet
I Forskerforbundets oversikt tjener professorer i staten i snitt i overkant av 860 000 kroner, mens førsteamanuensiser har en gjennomsnittlig årslønn på snaut 678 000 kroner.

Det viser seg også at professorer ved statlige institusjoner tjener litt mer enn professorene ved de private høyskolene.

Universitets- og høyskolelektorer i staten tjente i drøyt 608 000 kroner, mens høyskolelektorer ved private høyskoler ligger på snaut 593 000 kroner.

*Forsker 1108 forutsetter universitetsutdanning tilsvarende masternivå, 1109 og 1110 forutsetter doktorgrad og 1183 professorkompetanse.

Så mye tjener stipendiater og postdoktorer

Lønnsvilkårene for doktorgradsstipendiatene fikk mye oppmerksomhet i lønnsoppgjøret i 2019. Da ble minstelønnen for nyansatte stipendiater i staten hevet med tre lønnstrinn, til lønnstrinn 54, som innebar en økning på 23 200 kroner. Dette lønnstrinnet tilsvarer nå 482 000 kroner.

Som tallene viser, ligger snitttlønnen for stipendiater nå noe over dette, på rundt en halv million.

I denne oversikten er stipendiater og postdoktorer ved både statlige og private høyskoler, samt forskningsinstitutter med.

Stipendiat 1378 benyttes i enkelte fagområder for personer med ettertraktet spesialkunnskap eller hvor lønnsnivået utenfor sektoren gjør det vanskelig å tiltrekke seg gode kandidater. 1017 er den vanlige stillingskoden for stipendiater i staten.

Dette tjener professorene: 220 000 kroner i forskjell mellom best og dårligst betalte.

Undersøkelsen viser at det er relativt store lønnsforskjeller mellom institusjoner. Både for professorer, førsteamanuenser og høyskole- og universitetslektorer er differansen mellom høyeste og laveste snittlønn over 100 000 kroner.

I snitt er det nesten 220 000 kroner i forskjell mellom høyskolen der professorene tjener best og der de tjener dårligst.

Professorene ved Høyskolen Kristiania har høyest snittlønn, den er på nesten 972 000 kroner. Deretter følger Norges Handelsshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Professorene ved NLA Høgskolen tjener dårligst, ifølge oversikten.

Dette tjener høyskole- og universitetslektorer

Blant lektorene er snittlønnen høyest ved Forsvarets høgskole. Igjen er det NLA Høgskolen som kommer dårligst ut.

Dette tjener førsteamanuenser

Blant førsteamanuenser er det de ansatte ved Arkitektur- og designhøgskolen som tjener best, etterfulgt av NHH, NMBU og Handelshøyskolen BI. I den andre enden av skalaen ligger de tre kristne høyskolene VID, NLA og MF.

Stipendiater og postdoktorer: NLA Høgskolen og Folkehelseinstituttet på lønnstoppen

Det er ved NLA Høgskolen at stipendiatene har høyest snittlønn, med nesten 586 000 kroner. Blant postdoktorene er det de som jobber ved Folkehelseinstituttet som tjener best.

De fleste stipendiater og postdoktorer jobber ved universiteter og høyskoler. I oversiktene nedenfor er også stipendiater og postdoktorer ved forskningsinstitutter og helseforetak tatt med.

Andre stillinger i staten: Hvor mye tjener dekaner, instituttledere, seniorrådgivere, førstekonsulenter og bibliotekarer?

Nedenfor ser du oversikter over hvor mye andre grupper i Forskerforbundet tjener. Oversikten gjelder statlige ansatte. Dette er ikke bare ansatte ved universiteter og høyskoler, men også for eksempel forskningsinstitutter, direktorater og departementer.

Synes du lønnen din er for lav? Her er åtte tips til høyere lønn.

I slutten av denne måneden starter altså lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Etter det er det duket for lokale forhandlinger. Her er åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn:

  • Ta en lønnssamtale med sjefen om forventninger og ønsker. Be din nærmeste sjef om å fremme ditt krav.
  • Ta en samtale med tillitsvalgte for å få hjelp til argumentasjon.
  • Vær tydelig i ditt lønnskrav på hvorfor du fortjener høyere lønn.
  • Si fra til tillitsvalgte dersom du tror sjefen din ikke vil prioritere deg. Jo bedre forberedt de tillitsvalgte er, jo lettere er det for dem å forhandle for deg.
  • Argumenter ut fra arbeidsplassens lønnspolitiske kriterier.
  • Ikke vær beskjeden når du stiller krav, men ha realistiske forventninger til hva du får.
  • Hør med tillitsvalgte om fagforeningen har særskilte prioriteringer i årets oppgjør.
  • Det er ingenting som heter «ikke min tur i år». Alle år kan være din tur, om du har noe å vise til.

Kilde: Tillitsvalgte i Forskerforbundet i saken «Åtte tips til høyere lønn» (Forskerforum, 2016).

Tips oss!

Burde vi skrive mer om dette? Kontakt meg på jorgen.svarstad@forskerforum.no eller telefon 404 89 658.